Bærekraftsregelverket – tilsynets forståelse og forventninger

Det er ingen tvil om at interessen for bærekraftige investeringer har økt betydelig de siste årene. Det er et spørsmål om hva som er den sterkeste drivkraften; investorenes egne preferanser og vurderinger av framtidsutsiktene, eller de politiske ambisjonene knyttet til bærekraftsmål og overgangen til et lavutslippssamfunn – antagelig er det en kombinasjon. For majoriteten av investorer er vel mulighetene for høyere risikojustert avkastning på kort eller lang sikt fortsatt det viktigste.

Vi kan notere en markant økning i antall fond som markedsfører seg som bærekraftige fond og forvaltningskapital i slike fond. Tall fra ESMA viser at Norden og Nederland har en særlig høy andel av bærekraftige fond.

Utviklingen går fort; Finanstilsynets undersøkelse ved utgangen av 2020 viste at det da kun var:

• 20 av fondene, tilsvarende 3,5 %, som var oppgitt som grønne fond.
  Dette tilsvarer ca. 52 milliarder og 2,5 % av forvaltningskapitalen.
• Og kun 14 av fondene, tilsvarende 2,5 % var oppgitt som sosialt bærekraftige fond. Dette tilsvarer ca. 21 milliarder og 1 % av forvaltningskapitalen.

Undersøkelsen gjaldt både verdipapirfond og alternative investeringsfond, og det er verdt å merke seg at ingen av disse møtte kravene i det regelverket som nå er på vei inn. Finanstilsynet tar sikte på å gjennomføre en ny undersøkelse per utgangen av dette året for å få oppdatert kunnskap om hvordan fondsforvalterne arbeider med bærekraft.

I forbindelse med søknader om etablering av nye verdipapirfond ser vi at det ofte velges navn på fond som gir forventninger om en bærekraftig profil. Opplysninger i prospektene for eksisterende fond tilsier også en klar dreining i retning mot mer bærekraft i fondssektoren, og ikke uventet er de største forvaltningsmiljøene generelt sett tidligere ute enn de mindre forvalterne.

Ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og den såkalte taksonomien er ikke trådt i kraft ennå – jeg kommer litt tilbake til regelverkssituasjonen - men her vil jeg bemerke at Finanstilsynet legger til grunn at fondsforvaltere som i dag på frivillig basis markedsfører sine fond som bærekraftige etter de kategorier som følger av EU-regelverket, også innretter virksomheten etter dette regelverket. Og selv om reglene ikke er trådt i kraft ennå, så må forvalter uansett kunne underbygge påstander om bærekraft, grønne fond eller lignende med dokumenterbare fakta.

At grønne fond er populære, både for institusjonelle investorer og småsparere, medfører risiko for grønnvasking. Når et fond fremstilles som grønt, bærekraftig eller lignende, må dette åpenbart også påvirke investeringsbeslutningene og fondets plasseringer. Det er grunnleggende at den uttalte investeringsstrategien og det som kommuniseres om fondets egenskaper faktisk samsvarer med hvordan fondet reelt sett forvaltes. Det er samtidig en iboende risiko knyttet til at krav i regelverket er svært omfattende, og samtidig kan synes uklare og vanskelig tilgjengelige.

Risikoen for grønnvasking er noe Finanstilsynet vil være opptatt av fremover. De opplysninger som gis, skal være korrekte, klare og ikke villedende. Villedende informasjon om bærekraftsegenskaper ved finansielle produkter, kan undergrave formålet med det nye regelverket og bidra til å svekke tilliten til finansmarkedene generelt.

Finanstilsynet ser at Verdipapirfondenes forening nylig har endret sin bransjestandard for markedsføring og utvidet punktet om bruk av bærekraftspåstander. I standarden fremheves det blant annet at investeringsbeslutningene bør ta hensyn til det som beskrives i prospektet, og at informasjonen skal være i samsvar med relevant regulering. Det er positivt at bransjen på denne måten har tatt initiativ til selvregulering på dette området.

Etter Finanstilsynets vurdering er det mer som kan egne seg for felles bransjestandarder der regelverket åpner for et handlingsrom. Det gjelder f.eks. bærekraftsinformasjon, benevnelser og navnsetting av fond og lignende.

Når selvreguleringen ikke bare gjentar det som følger av lovgivningen, men også utfyller kravene, vil dette kunne bidra positivt. At forvaltningsselskapenes praksis blir konsistent, vil åpenbart være en fordel for investorer som ønsker å investere i fondsmarkedet.

Finanstilsynet vil derfor utfordre bransjen til å ta denne ballen og utvikle bransjestandarder også innenfor arbeidet med bærekraft.  

Regelverk

EUs politiske ambisjoner om at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, følges opp gjennom en ambisiøs handlingsplan (green deal) med tiltak innenfor stort sett alle samfunnsområder. På finansområdet er det uttalte mål å skyve kapital over i mer bærekraftige investeringer, håndtere bærekraftsrisiko og å fremme åpenhet og transparens. I de siste årene er det vedtatt en rekke nye EU-rettsakter innenfor finansområdet som skal støtte opp om disse politiske målsettingene.

Ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer forventes å tre i kraft i løpet av høsten. Loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Det forventes at nærmere detaljregulering og avklaringer i form av nivå-2-regler - vedtas i EU før sommeren.

Både forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond vil som kjent være omfattet av kravene. Det er plikter som skal oppfylles både på foretaksnivå og fondsnivå.

Jeg skal ikke gå mye inn på innholdet her - det er et omfattende regelverk - men kun nevne noen hovedpunkter. Jeg skal også si litt om tilsynsarbeidet og hvordan dette innrettes.

Taksonomien, EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, utgjør en grunnmur i arbeidet for at finansmarkedene kanaliserer kapital til bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Systemet skal bidra til å forhindre grønnvasking og skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for hva som er grønt. Taksonomien skal gjøre det lettere for aktørene i finansmarkedene å vurdere om investeringer er i tråd med klima- og miljømålene, samt gi selskaper insentiver til omstilling.

Taksonomien stiller også krav til at selskaper skal gi informasjon om hvordan og i hvilket omfang virksomheten er bærekraftig. Informasjonen skal gis i regnskapsrapporteringen og rapporteringsplikten gjelder selskaper notert på regulerte markeder, banker og forsikringsselskaper, med over 500 ansatte – i Norge gjelder dette anslagsvis 100 selskaper. Forpliktelsene vil være omfattende og dermed ressurskrevende for selskapene, men jeg går ikke nærmere inn på det her.

Offentliggjøringsforordningen pålegger foretak - som blant annet driver fondsforvaltning - å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger - også eventuelle negative forhold knyttet til bærekraft som kan følge av investeringsbeslutningene.

Formålet er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen til investor. Det stilles krav om at det publiseres bærekraftsinformasjon på foretakets hjemmesider, i informasjon som gis forut for investeringer og i den periodiske rapporteringen.

Offentliggjøringsforordningen artikkel 8 medfører skjerpede informasjonsplikter for finansielle produkt som blant flere målsettinger også fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper, og artikkel 9 om informasjonsplikter der det finansielle produktet har bærekraftige investeringer som mål i seg selv.

Fond som møter disse målsetningene er kanskje mer kjent som henholdsvis kategori 8- og kategori 9-fond, eller som lysegrønne og mørkegrønne fond. For kategori 8- og 9-fond skal det tas inn særskilt informasjon i et eget tillegg til fondets prospekt.

For de fond som ikke har noen konkret ESG-strategi, stilles det også informasjonskrav i artikkel 6.

Dette berører altså alle fondsforvaltere. Det sier seg selv at klassifisering av fond og etterlevelse av de respektive informasjonskrav blir viktig fremover.

Den andre viktige delen av reguleringen knyttet til bærekraft, er nye og utvidede krav til selskapsrapporteringen. Aktørene i finansmarkedene trenger opplysninger fra selskaper de er investert i (eller vurderer å investere i) for å kunne klassifisere investeringene og for å offentliggjøre riktig informasjon. For forvaltningsselskapene vil selskapsrapporteringen være viktig for å kunne innfri de forpliktelser som ligger i fondets mandat og investeringsstrategi. Verdipapirhandellovutvalget utreder nå hvordan forslaget til EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal gjennomføres i norsk rett, herunder også hvilke foretak som skal omfattes. Formålet er å forbedre bærekraftsrapporteringen fra bedriftene. I EU vil reglene tre i kraft med virkning fra og med regnskapsåret 2023 (rapportering i 2024).

Oppsummert er det å si at kravene knyttet til opplysninger og rapportering om arbeidet med bærekraft er meget omfattende, og vil bli krevende å følge opp. Det gjelder både aktørene i finansmarkedet og etter hvert det brede næringsliv. Det er likevel viktig å påpeke at dette er nødvendig informasjon for at målene skal nås og at markedene skal kunne fungere godt fremover.

Ellers kan også nevnes at EU-kommisjonen har fremmet forslag om regler for grønne obligasjoner. Forslaget innebærer at det etableres en frivillig europeisk standard for grønne obligasjoner. Obligasjoner som utstedes i samsvar med standarden, må finansiere prosjekter eller virksomhet som oppfyller kriteriene i taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Etter forslaget stilles det krav om ekstern verifisering av grønne obligasjoner, og om at de som verifiserer grønne obligasjoner, skal registreres og underlegges tilsyn av ESMA. Finanstilsynet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag for gjennomføring av regelverket om grønne obligasjoner i norsk rett før utgangen av dette året.

Som nevnt vil fondsforvalterne være omfattet av den nye loven om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon og kravene etter offentliggjøringsforordningen og taksonomien. Det er også kommet bransjespesifikk regulering om bærekraftsforhold gjennom blant annet et Kommisjonsdelegert direktiv (EU) 2021/1270). Her presiseres at hensynet til bærekraftsrisiko skal inngå i forvaltningsselskapets administrative organisering og retningslinjer. Finanstilsynet har informert om disse reglene på hjemmesidene, og kravene vil bli tatt inn i norsk rett ved endringer i verdipapirfondforskriften. 

Bærekraftsrisiko må bli en del av grunnmuren og må integreres i alle deler av forvaltningsselskapets virksomhet. Hensynet til bærekraftsrisiko skal være del av den alminnelige kontroll med virksomheten, i risikostyringen på linje med annen risiko, i vurderingene knyttet til interessekonflikter og, ikke minst må foretaket vurdere bærekraftsrisiko i forbindelse med investeringsbeslutningene. Merk at dette er krav som gjelder for alle fondsforvaltere, og ikke bare de som velger å innta bærekraftsmål i sin strategi.

Generelt forventer Finanstilsynet at foretakene fanger opp risikoen knyttet til effekten av klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn i risikostyringen.

Om Finanstilsynets tilsynsvirksomhet

Finanstilsynets tilsyn med etterlevelsen av de kommende regler vil integreres i det ordinære tilsynet med fondsforvalterne. Det kan også være aktuelt å se nærmere på utvalgte områder i konsesjonsbehandlingen og ved tillatelser knyttet til enkeltfond.  

Vi vil følge opp forvaltningsselskapenes offentliggjørings- og rapporteringsplikter. Det vil blant annet innebære kontroll av at foretakene har etablert retningslinjer og rutiner for etterlevelse av kravene. Videre vil Finanstilsynet påse at foretakene har et dokumentert og faktabasert grunnlag for sine vurderinger av bærekraft. Her, som for all tilsynsvirksomhet, vil tilsynet være risikobasert.

Det viktigste hensyn fra vår side vil være risikoen for grønnvasking.

Med dette utgangspunktet vil vi være opptatt av at:

• Foretaket har hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for at kravene knyttet til bærekraft kan oppfylles. Disse må som minimum dekke ansvarsforhold, risikostyringen, porteføljeforvaltningen, interessekonflikter, samt hvordan opplysnings- og rapporteringskrav skal ivaretas.
• Forvaltningen skjer i henhold til mandat og det som følger av informasjonen. Forvalter må levere det som er avtalt og bidra til å bekjempe grønnvasking. Tilsynet vil være opptatt av at forvalter har et dokumentert grunnlag for kategoriseringen av investeringene.
• Det foreligger presis, enkel og ikke villedende informasjon om bærekraft knyttet til det enkelte fond. Prospektet, nøkkelinformasjonen og markedsføringen må inneholde tilstrekkelige og pålitelige opplysninger. Det gjelder også informasjon i prospekt og i den periodiske rapporteringen, samt det som er publisert på foretakets nettsted.

Konkret vil Finanstilsynet ved utvalg av enkeltfond kunne kontrollere at:

• Kravene til opplysning før kontraktsinngåelse er oppfylt, herunder det som følger av taksonomiens artikkel 8 eller 9.
• Det er konsistens mellom fondsdokumentasjon og markedsføringsmateriell.
• Opplysninger på foretakets nettsted oppfyller informasjonskravene.
• Vurderinger der ESG er ansett som en signifikant risiko er forsvarlige.
• Den periodiske rapporteringen om fondet er i samsvar med kravene.

Finanstilsynet vil for øvrig anvende virkemidlene vi har i medhold av finanstilsynsloven, herunder blant annet pålegg om retting.

Dette var et forsøk på en gjennomgang av de mest sentrale delene av nytt regelverk om bærekraft - et viktig element i det grønne skiftet og målsettingen om et klimanøytralt samfunn. Vi står foran en spennende utvikling og vi har alle en jobb å gjøre.

De viktigste budskap fra min side er;

• Bransjestandarder som utfyller regelverket vil være nyttig.
• Bærekraftsrisiko må bli en del av grunnmuren og må integreres i alle deler av forvaltningsselskapets virksomhet.
• Klassifisering av fond og oppfyllelse av de respektive informasjonskrav er viktig og krevende. Forvalter må ha et dokumentert grunnlag for klassifisering av investeringene.
• Informasjon som gis om det enkelte fond må være tilstrekkelig og pålitelig.