Hvem må ha godkjenning som regnskapsforetak

Du fører regnskap for andre nå du utfører oppdragsgivers plikter etter bokførings- og regnskapslovgivningen. Utarbeidelse av oppgaver og opplysninger som kreves etter andre lover og forskrifter enn regnskaps- og bokføringsloven, vil i seg selv ikke utløse godkjenningsplikt.

Hvilke regnskapstjenester utløser godkjenningsplikt?

Spørsmål om godkjenningsplikt etter regnskapsførerloven oppstår ofte i tilknytning til disse tjenestene:  

Lønnstjenester er godkjenningspliktig dersom tjenesten:    

• er en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem eller
• omfatter pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven eller
• oppfyller oppdragsgivers dokumentasjonsplikt etter bokføringsloven

Faktureringstjenester er godkjenningspliktig dersom tjenesten:    

• er en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem eller
• oppdraget omfatter utarbeidelse av omsetningsoppgave eller
• oppdraget omfatter avstemming av kundetransaksjoner mot bokførte opplysninger

Faktureringstjenester er ikke godkjenningspliktig dersom tjenesten:

• bare omfatter utarbeidelse av dokumentasjon av salg av varer og tjenester (faktura) eller
• utarbeidelse av liste over transaksjoner per kunde knyttet til faktureringsoppdraget

Foretak som har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive factoringvirksomhet eller inkassovirksomhet trenger ikke godkjenning som regnskapsforetak i tillegg. 

Merverdiavgiftsrepresentasjon er bare godkjenningspliktig dersom tjenesten omfatter plikter etter bokføringsloven, for eksempel utarbeidelse og innsending av omsetningsoppgave. Det å beregne størrelsen av merverdiavgiften og påføre denne på salgsdokumentet, det vil si uten å fylle ut omsetningsoppgaver eller å bokføre på vegne av oppdragsgiveren, utløser ikke godkjenningsplikt.  

Merverdiavgiftskompensasjon kan kreves av en del virksomheter, for eksempel kommuner, barnehager, ideelle virksomheter m. fl. Dersom tjenesten utelukkende er å utarbeide en oppgave for slik avgiftskompensasjon, utløses det ikke godkjenningsplikt. 

• Godkjenningspliktens grenser
• Merverdiavgiftsrepresentasjon og spørsmål om godkjenningsplikt

Godkjenningsplikt for regnskapsføringstjenester som tilbys fra utlandet

Dersom en tjeneste som leveres er godkjenningsplikt etter regnskapsførerloven, gjelder det også hvis tjenesten tilbys fra utlandet. At mottaker av tjenesten er underlagt norsk regnskaps- og bokføringslov er en forutsetning for at tjenesten skal anses som godkjenningspliktig.

Rett til å drive regnskapsføring oppnås ved å etablere et selskap i Norge som må være godkjent som regnskapsselskap. Finanstilsynet kan også tildele godkjenning som regnskapsselskap til filial i Norge (NUF) av et selskap som har fast kontorsted i EØS-området.

Finanstilsynet kan ikke tildele godkjenning til selskap som ønsker å tilby godkjenningspliktig regnskapsføring som en grensekryssende tjeneste, uten etablering av filial. Slik virksomhet er ulovlig.

Et utenlandsk foretak som har påtatt seg å føre regnskap for et utenlandsk konsern, er ikke godkjenningspliktig selv om dette oppdraget også omfatter regnskapsføring for eventuelle norske datterselskaper. I slike tilfeller vil datterselskapets regnskapsføring anses å falle inn under den oppdragsavtalen som konsernet har med det utenlandske foretaket, og et regnskapsoppdrag mellom to utenlandske enheter faller utenfor regnskapsførerlovens virkeområde.  

• Godkjenningspliktens geografiske avgrensing

Regnskapsføring i konsernforhold og i samarbeidende foretak er ikke godkjenningspliktig

Godkjenningsplikt gjelder ikke for et foretak som bare leverer regnskapstjenester til andre foretak i samme konsern eller konsernlignende strukturer.

Godkjenningsplikt gjelder heller ikke hvis regnskapsføringstjenesten er en mindre del av et samarbeid for å ivareta andre interesser for deltakerne.

Foretaket som påtar seg regnskapsføringen må selv vurdere at forholdet ikke er godkjenningspliktig, og sørge for at begrunnelsen er dokumentert.

Konsern

Ifølge aksjeloven er det et konsernforhold når et aksjeselskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse over et annet selskap dersom det eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet. Det gjelder også hvis aksjeselskapet har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. I konsernforhold kan ett av konsernselskapene utføre regnskapsføring for de øvrige.

Konsernlignende forhold

Konsernlignende forhold er grupperinger som på grunn av eierforhold eller innflytelse ligner på et konsern uten å oppfylle vilkårene for å defineres som konsern.

Slike konsernlignende forhold kan være:

• Et enkeltpersonforetak som har bestemmende innflytelse over ett eller flere selskaper.
• Krysseie eller eierforhold mellom flere foretak som gjør det naturlig å anse gruppen av selskaper som et konsern, selv om ikke eierpostene utgjør over 50 prosent.
• Et foretak som eier flertallet av aksjene i et annet selskap uten at de representerer flertallet av stemmene.

Samarbeid

Et etablert kundeforhold anses ikke som et samarbeid. 

I vurderingen av om regnskapsføringen er en del av et samarbeid, skal det legges vekt på samarbeidets varighet, karakter og omfang.

Det skal legges vekt på disse momentene:

• Samarbeidet mellom partene må ha et annet formål enn regnskapsføringen
• Det må være ment som et varig forhold
• Om samarbeidet fremstår utad som et fellesskap med felles formål
• Samarbeidet er nedfelt i foretakets vedtekter
• Det ene foretaket har representanter i det andre foretakets organer.  
• Regnskapsføringen skal være en naturlig og integrert del samarbeidet
• Regnskapsføringen kan bare utgjøre en mindre del av samarbeidet
• Om det ytes et særskilt vederlag for regnskapsføringen 
• Eierforhold, herunder om det er andre enn de samarbeidende selskapene som har vesentlige eierandeler