Verdipapirforetak

Krav om tillatelse – investeringstjenester og investeringsvirksomhet

Investeringstjenester som ytes overfor tredjepersoner, og investeringsvirksomhet som drives på forretningsmessig basis, kan bare utøves av verdipapirforetak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet, og av kredittinstitusjoner som har tillatelse til å yte slike tjenester og drive slik virksomhet etter finansforetaksloven.

En investeringstjeneste vil drives på forretningsmessig basis dersom foretaket mottar vederlag for tjenesten. Dersom virksomheten genererer inntekter eller reduserer kostnader for tjenesteyter, vil virksomheten også normalt anses å drives på forretningsmessig basis.

Aktivitetene som faller inn under definisjonen av investeringstjenester og investeringsvirksomhet og som dermed er konsesjonspliktige, følger av verdipapirhandelloven § 2-1 (1). Dette er:

1. mottak og formidling av ordre knyttet til ett eller flere finansielle instrumenter,
2. utførelse av ordre på vegne av kunde,
3. omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (egenhandel),
4. porteføljeforvaltning,
5. investeringsrådgivning,
6. fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter eller plassering av finansielle instrumenter med fulltegningsgaranti,
7. plassering av finansielle instrumenter der foretaket ikke avgir fulltegningsgaranti,
8. drift av en multilateral handelsfasilitet (MHF),
9. drift av en organisert handelsfasilitet (OHF).

Mottak og formidling av ordre
Mottak og formidling av ordre er tradisjonelt sett kjernevirksomheten for verdipapirforetakene, og dreier seg om formidling av ordre om kjøp og salg av finansielle instrumenter. Investeringstjenesten omfatter også situasjoner der verdipapirforetaket kobler sammen to eller flere investorer slik at de kan gjennomføre en transaksjon seg imellom.

Utførelse av ordre på vegne av kunde
Med utførelse av ordre på vegne av kunde menes inngåelse av avtaler om kjøp eller salg av finansielle instrumenter på vegne av kunder, herunder avtaler om salg av finansielle instrumenter på tidspunktet for utstedelsen når utsteder er verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen selv, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 (1).

Omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (egenhandel) Med omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (egenhandel) menes handel mot foretakets egen beholdning, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 (2). Egenhandel som drives på forretningsmessig basis er konsesjonspliktig, selv om den ikke ytes som tjeneste overfor tredjemann. Dersom foretaket ikke driver med andre investeringstjenester eller annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning, vil virksomheten normalt være unntatt konsesjonsplikt etter § 9-3 (2) nr. 6 (se om unntakene nedenfor). Dette betyr at foretaket er konsesjonspliktig dersom det driver handel i finansielle instrumenter mot egen beholdning dersom det for eksempel yter investeringsrådgivning i forbindelse med handlene (se nedenfor om investeringsrådgivning).

Porteføljeforvaltning
Med porteføljeforvaltning menes diskresjonær forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 (3).

Investeringsrådgivning
Med investeringsrådgivning menes personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 (4). Dersom en investering blir presentert som egnet for kunden, eller kan oppfattes å være basert på kundens omstendigheter, vil dette være et forhold som tilsier at det er ytt investeringsrådgivning overfor kunden.

Plassering av finansielle instrumenter
Plassering av finansielle instrumenter innebærer mellommannsfunksjon mellom emisjonsutsteder og investor, primært i form av markedsføring av tilbud om tegning til potensielle investorer på vegne av utsteder, ofte i kombinasjon med formidling av aksepter tilbake til utsteder. Ved plassering er det ikke av betydning for konsesjonsplikten om foretaket selv deltar i emisjonen, så lenge også andre investorer inviteres til å tegne seg. Det er heller ikke avgjørende hva slags type virksomhet som drives i selskapet emisjonen gjøres for, eller om emisjonen er rettet. Plasseringstjenesten er delt i to alternative investeringstjenester; fulltegningsgaranti for finansielle instrumenter eller plassering av finansielle instrumenter med fulltegningsgaranti, jf. verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 6 og plassering av finansielle instrumenter der foretaket ikke avgir fulltegningsgaranti, jf. verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 7.

Multilateral handelsfasilitet (MHF)
Multilateral handelsfasilitet (MHF) er et multilateralt system som legger til rette for kobling i systemet av flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter i samsvar med objektive handelsregler, slik at det kan inngås bindende handel, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 (5).

Organisert handelsfasilitet (OHF)
Med organisert handelsfasilitet (OHF) menes et multilateralt system som ikke er et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, der flere tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter eller derivater kan samvirke slik at det kan inngås bindende handel, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 (6).

Unntak fra konsesjonsplikt

Verdipapirhandelloven § 9-3 angir en rekke unntak fra krav om tillatelse. Bestemmelsen unntar nærmere angitte foretak fra lovens virkeområde. Videre gir bestemmelsen unntak for dem som utøver investeringstjenester eller investeringsvirksomhet i nærmere bestemte situasjoner som ellers ville vært omfattet av regelverket. Noen viktige unntak er omtalt i det følgende:

Verdipapirhandelloven § 9-3 (2) nr. 1 unntar den som yter investeringstjenester ved enkelte anledninger som ledd i annen lovregulert eller selvregulert yrkesvirksomhet fra krav om tillatelse i § 9-1. Eksempler på slik lovregulert eller selvregulert virksomhet er advokatvirksomhet eller revisjonsvirksomhet. Som eksempel på tilfeller som vil omfattes av unntaket kan nevnes advokater som formidler ordre i forbindelse med administrering av et dødsbo, eller gir investeringsråd i forbindelse med skatteplanlegging.

Verdipapirhandelloven § 9-3 (2) nr. 2 unntar den som bare yter investeringstjenester overfor selskaper i samme konsern fra kravet om tillatelse i § 9-1. Unntaket kommer ikke til anvendelse ved ytelse av investeringstjenesten plassering av finansielle instrumenter (jf. vphl. § 2-1 (1) nr. 6 og 7) når tegnerne ikke er konserninterne, ettersom disse investeringstjenestene anses å ytes overfor investorene når tilbud om tegning markedsføres over disse.

Verdipapirhandelloven § 9-3 (2) nr. 6 oppstiller et unntak fra konsesjonsplikt for den som ikke yter andre investeringstjenester eller driver annen investeringsvirksomhet enn handel for egen regning i finansielle instrumenter som ikke er varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike. Dette innebærer at den som kun forvalter sin egen formue gjennom handler i verdipapirmarkedet, uten å motta kundeordrer, normalt vil være unntatt fra konsesjonsplikt. Bestemmelsen oppstiller imidlertid også noen begrensninger for dette unntaket.

For en fullstendig oversikt over unntakene fra konsesjonsplikt, vises det til verdipapirhandelloven § 9-3. 

Søknad om tillatelse

Vilkår for tillatelse
Tillatelse som verdipapirforetak forutsetter at foretaket oppfyller krav til startkapital. Foretak som skal yte investeringstjenestene egenhandel, fulltegningsgaranti eller plassering med fulltegningsgaranti, drift av MHF eller drift av OHF, skal ha en startkapital som i norske kroner svarer til minst 730 000 euro. Foretak som kun har tillatelse til å yte mottak og formidling av ordre, ordreutførelse, porteføljeforvaltning, investeringsrådgivning eller plassering uten fulltegningsgaranti, og som ikke har tillatelse til å håndtere kunders finansielle instrumenter eller finansielle midler, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 50 000 euro. Øvrige verdipapirforetak skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 125 000 euro.

Videre må foretakets daglige og faktiske ledelse, styremedlemmer og aksjonærer med kvalifisert eierandel oppfylle krav til egnethet, og foretaket må oppfylle krav til organisering av virksomheten.

Verdipapirforetak må videre tilfredsstille øvrige krav som fremgår av verdipapirhandelloven kapittel 9 og 10 med tilhørende forskrifter.

• Regelverk verdipapirforetak

Søknadens innhold og form
Søknad om tillatelsen til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene i verdipapirhandelloven kapittel 9 og 10 og tilhørende forskrifter, er oppfylt. Finanstilsynet har utarbeidet en veiledning til søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet:

• Veiledning til søknad om tillatelse til å ytre investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet (pdf)

Saksbehandling
Søknad om tillatelse skal sendes til Finanstilsynet. Avgjørelse av søknaden skal meddeles søkeren senest seks måneder etter at fullstendig søknad er mottatt.

• Kontaktinformasjon til Finanstilsynet

Endring i styre og ledelse

Verdipapirforetak skal gi Finanstilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder, faktisk leder og filialleder. Verdipapirforetaket skal fremlegge alle opplysninger som er nødvendige for å vurdere om dets styre og ledelse oppfyller kravene i verdipapirhandelloven. Det skal fremlegges politiattest for styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og filialleder. Verdipapirforetak skal også melde fra til Finanstilsynet om endringer i complianceansvarlig og hvitvaskingsansvarlig.

Ved alle slike endringer skal verdipapirforetaket sende inn skjema KRT-1157.  

• Roller og egnethetsvurderinger (KRT-1157)

Endring i eierforhold

Direkte eller indirekte erverv av kvalifisert eierandel i verdipapirforetak kan bare gjennomføres etter at tillatelse er gitt av Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i verdipapirforetaket, eller som for øvrig gjør det mulig å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Like med vedkommende eiers egne eierandeler regnes eierandeler som eies av eierens nærstående.

Videre kan direkte eller indirekte erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i verdipapirforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 i verdipapirforetaket, bare gjennomføres etter at tillatelse er gitt av Finanstilsynet.

Skriftlig melding om direkte eller indirekte erverv av kvalifisert andel, eller at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil nå eller passere noen av grensene nevnt i avsnittet ovenfor, skal sendes når slikt erverv er besluttet. Meldingen skal sendes av enhver fysisk eller juridisk person, eller slike personer som opptrer samordnet.

Det er ikke fastsatt eget skjema for de ovennevnte meldingene, men den som søker om tillatelse til erverv må påse at meldingen oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EU) 2017/1946, jf. verdipapirforskriften § 9-6.

Det skal også sendes skriftlig melding til Finanstilsynet fra enhver som har besluttet å avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den slik at eierandelen blir mindre enn en av grensene som nevnt ovenfor. Det er ikke fastsatt eget skjema for slike meldinger.

Et verdipapirforetak skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet melding dersom det blir kjent med erverv som innebærer at noen er eller blir eier av kvalifiserte eierandeler i foretaket. Det samme gjelder erverv som innebærer at en eierandel når eller passerer noen av grensene som nevnt ovenfor, eller avhendelse som innebærer at eierandelen blir mindre enn noen av grensene nevnt ovenfor. Meldingen skal sendes ved bruk av skjema KRT-1157.

Grenseoverskridende virksomhet i annen EØS-stat

Etableringsmeldinger
Norske verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver en MHF eller OHF som ønsker å yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet i en annen EØS-stat, må sende melding om dette til Finanstilsynet, jf. verdipapirhandelloven §§ 9-32 og 9-33. Norske foretak som nevnt kan yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet i annen EØS-stat på følgende måter:

1. Direkte fra forretningssted i Norge til annen EØS-stat
2. Direkte fra tilknyttet agent etablert i Norge til annen EØS-stat
3. Gjennom etablering av filial i annen EØS-stat
4. Gjennom bruk av tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat

Endringsmeldinger
Norske verdipapirforetak eller markedsoperatører som driver en MHF eller OHF som allerede yter investeringstjenester eller utøver investeringstjenestevirksomhet i en annen EØS-stat, skal skriftlig informere Finanstilsynet om endringer i opplysninger som tidligere er innmeldt, jf. verdipapirhandelloven §§ 9-32 (6) og 9-33 (6).

Skjema for melding til Finanstilsynet
Formelle krav til innhold i en etableringsmelding eller endringsmelding følger av verdipapirforskriften § 9-39, jf. Kommisjonsforordning (EU) 2017/1018. Ved oversendelse av slike meldinger til Finanstilsynet skal det benyttes standardiserte skjemaer tilpasset den enkelte virksomhetstype. Skjemaene følger som vedlegg til Kommisjonsforordning (EU) 2017/2382, som gir nærmere anvisning på bruken av hvert enkelt skjema.

Skjema for grensekryssende virksomhet direkte fra Norge (MiFID II artikkel 34):

• Annex I Fra forretningssted/norsk tilknyttet agent
• Annex IV MHF/OHF

Skjema for etablering i annen EØS-stat (MiFID II artikkel 35):

• Annex VI Filial
• Annex VII Tilknyttet agent
• Annex X Opphør av filial/tilknyttet agent