Kontroll av årsregnskapet 2008 Bank2 ASA

Til styret i Bank2 ASA
PB 1394 Vika
0114 OSLO

08.01.2010

       

SAKSBEHANDLER:
Unni Persson Moseby
VÅR REFERANSE:
09/6562
 DERES REFERANSE:
DIR.TLF:22 93 97 22
ARKIVKODE:732

 

1. Innledning

Finanstilsynet har gjennomgått enkelte forhold i årsregnskapet for 2008 til Bank2 ASA (Bank2) jf. lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv (kredittilsynsloven) § 3 annet ledd. Kontrollen har omfattet verdsettelse av obligasjoner, samt presentasjon og opplysninger i årsregnskapet av bankens aktivitet knyttet til finansielle derivater.

Banken har i brev av 24. august 2009 redegjort for de vurderingene som lå til grunn ved verdsettelse av obligasjoner ved årsslutt 2008. I brev av 20. oktober 2009 fremkommer det at etter Finanstilsynets foreløpige vurdering er bankens nedskrivningsvurderinger per årsslutt 2008 ikke foretatt i samsvar med regnskapsloven § 5-3, jf. punkt 2 nedenfor. Det fremkommer i bankens brev av 10. november at administrasjonen og styret har foretatt en ny vurdering av praksisen som ble anvendt ved verdsettelsen av obligasjonsporteføljen. Basert på disse vurderingene, er styret av den oppfatning at praksisen som ble anvendt ved avleggelsen av årsregnskapet for 2008, var i strid med god regnskapsskikk og regnskapslovens § 5-3. Bankens praksis vil derfor bli endret i forbindelse med avleggelse av fremtidige delårs – og årsregnskap. Investeringer i den aktuelle kategorien vil for fremtiden bli vurdert i samsvar med beste tilgjengelige estimater for markedsverdier. Det fremkommer i brevet at i årsregnskapet for 2009 vil endrede nedskrivninger bli håndtert som feil i tidligere perioder i samsvar med regnskapslovens bestemmelser i § 4-3. Finanstilsynet tar dette til etterretning.

Videre tar Finanstilsynet til etterretning at banken vil korrigere faktiske feil i sin presentasjon og opplysninger i årsregnskapet knyttet til finansielle derivater, jf. punkt 3 nedenfor.

2. Verdsettelse av obligasjoner

Faktum

Det fremkommer i årsregnskapet 2008 at Bank2 har en portefølje av obligasjoner som er klassifisert som anleggsmidler. Det fremkommer videre at obligasjonene vurderes til anskaffelseskost og nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. I 2008 endret banken praksis ved vurdering av verdiene av obligasjonene ved verdifall. Frem til 2008 benyttet banken ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund som estimat på markedspris. Ligningskursene fastsettes som Norges Fondsmeglerforbunds ”beste skjønn med hensyn til mulig omsetningskurs ved årsskiftet.”[1  I 2008 regnskapet foretok banken egne beregninger og analyser av papirene samt at informasjon fra kvalifiserte utenforstående parter ble innhentet. Dette medførte at regnskapsført verdi av obligasjonsporteføljen var 80,2 mill kroner høyere enn om markedsverdier (ligningskurser fra Norges Fondsmeglerforbund) hadde vært benyttet. Dette er det opplyst om i årsregnskapet for 2008.

Note 2 i årsregnskapet inneholder en oversikt over alle obligasjonene som banken eide ved årsslutt 2008, med informasjon om navn, utløpsdato, rating, opprinnelig anskaffelseskost, pålydende verdi samt regnskapsført verdi og markedsverdi (ligningsverdi) per obligasjon. Ved årsslutt 2008 hadde banken investert i obligasjoner fra til sammen elleve forskjellige utstedere. Ved årsslutt 2008 var åtte av investeringene nedskrevet. To av disse var blitt nedskrevet til markedsverdi. Av de resterende seks var fire verdipapirer nedskrevet til pålydende verdi, som var høyere enn markedsverdi. To av verdipapirene var nedskrevet til lavere enn pålydende, men ingen av disse to obligasjonene var nedskrevet helt ned til markedsverdi. For en obligasjon var regnskapsført verdi oppskrevet fra anskaffelseskost til pålydende verdi. Beløpet var uvesentlig.

Nedenfor følger først en generell vurdering av bankens verdsettelse av obligasjonsporteføljen. Deretter blir tre konkrete obligasjoner vurdert.

2.1 Bankens generelle vurdering

Det fremkom i bankens svarbrev 24. august 2009 at obligasjonene ble vurdert i samsvar med regnskapsloven § 5-3, det vil si til anskaffelseskost med betinget nedskrivningsplikt.
Det fremkom videre i brevet at i samsvar med kostmetoden skulle investeringer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordi investeringene var verdipapirer med lav likviditet, vurderte banken det dit hen at observerbare transaksjonspriser ikke ukritisk kunne anvendes som virkelig verdi på alle obligasjonene. Det ble opplyst at ”banken så også verdifallet mer som et utslag av en finansiell systemkrise som slo for hardt ut på enkelte obligasjoner hvor det var dokumentert verdier og kontantstrømmer.”

Banken opplyste videre at i tillegg til egne vurderinger, ble det innhentet estimater på omsetningsverdier fra ulike meglerhus. Det ble også avholdt møter med ulike meglerhus og med representanter fra enkelte av foretakene, samt med Norsk Tillitsmann. Det fremkom at observerbare transaksjonspriser ble lagt til grunn for de foretakene hvor banken ikke anså det som nødvendig eller praktisk mulig å foreta egne detaljerte analyser. For obligasjoner hvor banken anså det som nødvendig og mulig å foreta egne analyser, ble bankens egen verdivurdering lagt til grunn, og for ett av papirene, PetroRig III, ble det gjort en konkret beregning. Det fremkom videre at en totalvurdering av innhentet og utarbeidet
informasjonen, medførte at banken på enkelte papirer valgte å bruke andre kurser enn det som hadde vært observerbart i markedet. Banken vurderte videre kursene på enkelte papirer som unormalt lave på bakgrunn av at flere av papirene ikke syntes å være omsatt i et aktivt marked.

Banken opplyste videre at ”i forhold til observerbare transaksjonspriser pr 31.12.2008 som i de fleste tilfeller var vesentlig lavere, har vi vurdert kursfallet å være av forbigående art, jf. regnskapslovens § 5-3, 3.ledd. At banken i de fleste tilfeller har benyttet pari kurs, er gjort med bakgrunn av hva man faktisk har vurdert å få tilbake ved en innfrielse.”

Banken opplyste at den i ettertid er blitt klar over at det var foretatt en oppskrivning fra
anskaffelseskost til pålydende verdi for ett av papirene, og at dette ikke er i henhold til gjeldende regelverk. Oppskrivningen var beløpsmessig uvesentlig.

Banken har gitt opplysninger både i årsberetning og i noter om endring av anvendelse av
prinsippet og har opplyst om hvor mye nedskrivning ville ha vært hvis tidligere praksis hadde
vært gjennomført per årsslutt 2008.

2.2 Finanstilsynets generelle vurdering

I henhold til regnskapsloven § 5-3 skal anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. I forarbeider til regnskapsloven (Ot.prp nr 42 (1997-1998)) fremkommer det at departementet legger til grunn at de alminnelige kriteriene for nedskrivning også skal gjelde for nedskrivning av finansielle anleggsmidler. Det legges til grunn at markedskurs lavere enn anskaffelseskost for finansielle anleggsmidler må være ensbetydende med en ikke forbigående verdiendring som skal medføre nedskrivning. Det fremkommer videre i forarbeidene, at finansielle anleggsmidler som ikke omsettes i et marked, må vurderes etter andre metoder. Hvis verdien av slike anleggsmidler endres i takt med finansielle størrelser, som f.eks. rente, må verdiendringene tilsvarende anses ikke å være forbigående. Det fremkommer videre at departementet er av den oppfatning at vurdering av obligasjoner bør følge de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler. Det påpekes at både direktivet og gjeldende norske regler bygger på et nedskrivningskriterium som er knyttet til prisdannelsen, og ikke til den enkelte investors intensjoner.

Etter regnskapsloven § 5-3 må det først fastsettes om det foreligger et verdifall, det vil si om virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Deretter må det vurderes om verdifallet er
forbigående. Etter Finanstilsynets mening er banken noe uklar på om manglende nedskrivninger til markedsverdi (ligningskurser), skyldtes at det etter bankens vurdering, ikke forelå et verdifall, eller om banken anså at det forelå et verdifall, men at det var forventet å være forbigående.

Banken har påpekt at observerte transaksjonspriser ikke ukritisk kan anvendes som virkelig verdi ved lav likviditet. I de tilfeller hvor det ikke er aktive markeder, må finansielle anleggsmidler vurderes etter andre metoder, jf. forarbeidene til regnskapsloven. I de tilfeller der det ikke foreligger aktive markeder for et verdipapir, kan et utgangspunkt være å se hen til siste omsetning og justere for nødvendige endringer i perioden. Det kan også være nødvendig å benytte en verdsettelsesmetode. For norske obligasjoner utarbeider Norges Fondsmeglerforbund kurser, som representerer deres beste anslag på mulig omsetningskurs ved årsskiftet.

Den virkelige verdien på obligasjoner kan endres som følge av endringer i rentenivå, endringer i obligasjonens kredittrisiko og ved endringer i markedets generelle risikopremie for å ta risiko. Banken hadde investert i elleve obligasjoner, hvorav tre av verdipapirene var fastrentelån hvor virkelig verdi påvirkes av endring i rentenivå. Dette gjelder uavhengig av om fastrenteobligasjonen omsettes i et aktivt marked. Det fremkommer også av forarbeidene at en endret verdi av et finansielt anleggsmiddel som følge av en endret finansiell størrelse som rente, ikke kan anses å være forbigående. Hvis kredittverdighet og finansielle stilling hos
obligasjonsutsteder endres, vil dette få effekt på kredittrisikoen i investeringen. Denne effekten må også hensyntas ved verdsettelse av obligasjonene. Videre kan virkelig verdi av en obligasjon endres selv om både rentenivå og utsteders kredittrisiko er uendret, dersom markedets generelle premie for å ta på seg kredittrisiko endres.

Banken hadde i de fleste tilfeller nedskrevet obligasjonene til pålydende. Etter Finanstilsynets oppfatning vil pålydende normalt ikke tilsvare virkelig verdi. Banken la i sin vurdering vekt på hva banken hadde vurdert å få tilbake ved innfrielse. Banken syntes å ha en ”holde- til-forfall” argumentasjon. Etter regnskapsloven § 5-3, skulle det etter Finanstilsynets vurdering, ha vært foretatt en vurdering av virkelig verdi sammenholdt med balanseført verdi på balansedagen. Sannsynligheten for at obligasjonene blir tilbakebetalt i sin helhet ved forfall er således ikke relevant.

På bakgrunn av ovennevnte er det Finanstilsynets vurdering, at bankens
nedskrivningsvurderinger per årsslutt 2008 ikke var foretatt i samsvar med regnskapsloven § 5-3.

2.3. Vurdering av tre konkrete obligasjoner
2.3.1 DDI Holding ASA
Faktum

Banken kjøpte i perioden 8. januar 2007 til 13. juni 2008 obligasjoner i DDI Holding til
pålydende 50,0 mill NOK til kostpris 51,6 mill NOK. Obligasjonen ble utstedt mars 2006 med utløpsdato 15. mars 2012. Totalt utestående av lånet er 400,0 mill NOK og obligasjonen har 10 prosent fastrente. Obligasjonene ble børsnotert 26. februar 2007.

Bankens anskaffelseskost var 51,6 mill NOK, men ble per utgangen av 2008 nedskrevet til
pålydende 50,0 mill NOK. I note 2 til årsregnskapet er markedsverdien opplyst til å være 21,2 mill NOK, som tilsvarer kurs 42,50.

I følge statistikk fra Oslo Børs, ble det i løpet av 2008 omsatt obligasjoner med samlet
pålydende 120,0 mill NOK av obligasjonen. 30 prosent av utestående ble således omsatt i løpet av året. Siste transaksjon i 2008 var 10. juni, da obligasjoner med pålydende 13,0 mill NOK ble omsatt til kurs 99,75. Første omsetning i 2009 var 9. januar, da obligasjoner med pålydende 51,0 mill NOK ble omsatt til kurs 41,25. Norges Fondsmeglerforbund fastsatte ligningskursen per 31. desember 2008 til kurs 42,50.

Bankens vurdering

Det var ikke foretatt en konkret beregning for dette papiret. I et notat om verdsettelse ved årsslutt, som ble forelagt styret i banken 14. januar 2009, ble det sitert fra et meglerhus. Det fremkom i sitatet at ”sannolikheten för default av dette lånet anses som låg i DDI Holding, med många riggar i operation och kontantström som mer än nog är kapabel att betjäna selskapets gjeldsförpliktelser…. Om selskapet skulle gå i default antas altså recovery vara närmare 100 % selv med ett fortsatt verdifall på underliggande panteobjekt”. Banken opplyste at informasjonen fra meglerhuset var i samsvar med informasjon banken selv hadde innhentet. Banken konkluderte, etter en vurdering av foretakets pantsikkerhet og soliditet for obligasjonen, med at obligasjonen ville bli innfridd til pålydende. Endringer i rentenivå ble ikke ansett å ha endret Bank2s vurdering av virkelig verdi på obligasjonen. Det ble ikke redegjort nærmere for dette.

Finanstilsynets vurdering

Ut fra omsetningen i obligasjonen i 2008 var det ikke et aktivt marked i papiret i løpet av
året og rundt årsskiftet 2008/2009. Det var ingen markedskurser per årsslutt og det måtte benyttes en annen metode for verdsettelsen.

Når det ikke foreligger et aktivt marked for obligasjonen, kan et alternativ være å ta utgangspunkt i omsetning nær årsslutt og justere for nødvendige endringer i den mellomliggende perioden. Obligasjonen ble omsatt rett etter årsslutt til kurs 41,25. Norges Fondsmeglerforbund estimerte omsetningskursen per årsslutt til 42,50.

Finanstilsynet påpekte i sitt brev 20. oktober at det ikke var i tråd med bestemmelsen i regnskapsloven å nedskrive til pålydende med begrunnelsen at banken skulle sitte på verdipapiret til innløsning. Det fremkommer i forarbeidene at nedskrivningsvurderingene i henhold til regnskapsloven § 5-3 skal knyttes til prisdannelsen og ikke den enkelte investors hensikt med investeringen. Verdipapiret var utsatt for både kredittrisiko og renterisiko, og verdien ved årsslutt skulle ha hensyntatt endring i begge typer risiko fra førstegangs innregning av investeringen.

Etter Finanstilsynets vurdering var det ikke grunnlag for å verdsette DDI Holding obligasjonen til pålydende eller å si at verdifallet var forventet å være forbigående.

2.3.2. Sinvest ASA
Faktum

Banken kjøpte i perioden 13. november 2006 til 27. november 2007 obligasjoner i Sinvest
ASA til pålydende 43,8 mill NOK til kostpris 44,2 mill NOK. Obligasjonen ble utstedt 22. juni 2005 med utløpsdato 22. desember 2009. Totalt utestående av lånet er 750,0 mill NOK og obligasjonen har 9,5 prosent fastrente. Obligasjonene ble børsnotert 18. juli 2005.

Bankens anskaffelseskost var 44,2 mill NOK, men ble per utgangen av 2008 nedskrevet til
pålydende på 43,8 mill NOK. I note 2 til årsregnskapet er markedsverdien opplyst til å være 18,8 mill NOK som tilsvarer en kurs på 43.

I følge oversikt fra Oslo Børs, ble det i løpet av 2008 omsatt obligasjoner med pålydende
55,0 mill NOK av obligasjonen, hvilket innebar at 7,3 prosent av totalt utestående ble omsatt i løpet av året. Siste handel i 2008 var 19. desember da obligasjoner med pålydende 10,0 mill NOK ble omsatt til kurs 42,50. Første omsetning i 2009 var 7. januar, da obligasjoner med pålydende 52,0 mill NOK ble omsatt til kurs 40,75. Norges Fondsmeglerforbund fastsatte ligningskursen per 31. desember 2008 til kurs 43. Dette medførte en ligningsverdi på bankens portefølje av Sinvest obligasjoner på 18,8 mill NOK.

Bankens vurdering

Banken gjennomførte ikke en konkret beregning for Sinvest obligasjonen, men henviste til et styrenotat datert 14. januar 2009, hvor et meglerhus ble sitert med hensyn til verdsettelsen av papiret ved årsslutt. Det fremkom i sitatet at ”dette är …ett osäkrat lån. Ingenting tyder på att selskapet skulle hamna i default med det första.” Banken vurderte også her det slik at foretakets pantesikkerhet og soliditet medførte at obligasjonen ville bli innfridd til pålydende. Det fremkom videre i brevet av 24. august 2009, at endringer i rentenivå ikke ble ansett å ha endret Bank2s vurdering av virkelig verdi på obligasjonen. Det ble ikke redegjort nærmere for dette.

Finanstilsynets vurdering

Ut fra omsetningen i obligasjonen i 2008 syntes det ikke å ha vært et aktivt marked i Sinvest
obligasjonen i løpet av året og rundt årsskiftet 2008/2009. Det fantes ingen markedskurs per årsslutt og en annen metode for verdsettelse måtte benyttes. Et utgangspunkt kan være å se hen til siste omsetning og justere for nødvendige endringer i perioden. Dette verdipapiret ble omsatt så sent som 19. desember 2008 til kurs 42,50. Første handel var 7. januar til kurs 40,75. Norges Fondsmeglerforbund hadde også fastsatt en kurs som beste anslag på mulig omsetningskurs ved årsskiftet. Den kursen ble satt til 43.

Finanstilsynet påpekte i brevet av 20. oktober at det ikke var i tråd med bestemmelsen i regnskapsloven å nedskrive til pålydende med begrunnelsen at banken skulle sitte på verdipapiret til innløsning. Det skulle ha vært foretatt en vurdering av virkelig verdi sammenholdt med balanseført verdi på balansedagen, og sannsynligheten for at Sinvest obligasjonen ble tilbakebetalt i sin helhet ved forfall var således ikke relevant etter regnskapsloven § 5-3. Obligasjonen var utsatt for både kredittrisiko og renterisiko, og verdien ved årsslutt skulle ha hensyntatt endringer i begge typer risiko fra førstegangs innregning av investeringen.

Etter Finanstilsynets vurdering var det ikke grunnlag for å verdsette Sinvest
obligasjonen til pålydende og heller ikke grunnlag for å si at verdifallet var forventet å være
forbigående.

2.3.3 PetroRig III Pte Ltd
Faktum

Banken kjøpte i perioden 20. februar 2007 til 26. november 2007 obligasjoner i PetroRig III Pte Ltd til pålydende 50,0 mill NOK til kostpris 51,5 mill NOK. Obligasjonene har forfallsdato 20. februar 2014. Totalt utestående av lånet er 1 600,0 mill NOK, og lånet har flytende rente. Lånet har 2. prioritet pant i byggekontrakt om bygging av en rigg (PetroRig III) som er under bygging ved Jurongverftet i Singapore. Lånet er ikke børsnotert, men er registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

PetroRig III Pte Ltd eies av PetroMena ASA. PetroMena hadde per årsslutt 2008 også to andre rigger under bygging gjennom datterselskapene PetroRig I Ptd Ltd og PetroRig II Ptd Ltd. Det var ved årsslutt 2008 stor usikkerhet knyttet til finansiering av riggene. I begynnelsen av 2009 oppstod det stor uenighet mellom aksjonærene og obligasjonseierne. Bankens anskaffelseskost var 51,5 mill NOK, men ble per utgangen av 2008 nedskrevet til 24,0 mill NOK. Det ga en kurs på 48. I note 2 til årsregnskapet er markedsverdien opplyst til å være 10,0 mill NOK. Dette ga en kurs på 20, som var i henhold til Norges Fondsmeglerforbundets ligningskurs per årsslutt.

VPS fører statistikk over transaksjoner i verdipapirer som er registrert i dette registret.
Informasjon om transaksjoner er gratis tilgjengelig mot forespørsel. I desember 2008 var det
meldt inn 48 transaksjoner i PetroRig III obligasjonen. Transaksjoner for 1 223,0 mill (77 prosent av utestående lån) ble registrert denne måneden. I dagene før årsskiftet lå kursen i
intervallet 19-24. Handlene den 19. desember ble gjennomført på kurs 19 og 20,50. Handlene 30. desember ble gjennomført på kurs 20. Obligasjonen ble omsatt både 2., 5. og 6. januar, men for disse handlene ble kursene ikke innmeldt i VPS. Obligasjonen ble omsatt til kurs 19 den 21. januar og til kurs 20 den 22. januar 2009.

Bankens vurdering

Banken hadde innhentet vesentlig mer informasjon om denne låntaker enn de to andre
obligasjonene som ble valgt ut, og banken hadde foretatt en konkret beregning. Det hadde vært avholdt møter med både Norsk Tillitsmann og Pareto Securities ASA, samt telefonmøte med Fearnley, som også hadde bidratt med en oversikt over neddiskontert verdi på en 5 års kontrakt som er blitt inngått for riggen. Banken utarbeidet et notat til styret datert 30. januar 2009 hvor regnearket fra Fearnley var vedlagt.

I notatet fremkom det at banken i januar 2009 var rimelig sikker på at PetroRig III ville
ferdigstilles, selv om det finansielle ikke var på plass. Banken trodde heller ikke at foretaket ville komme i en konkurssituasjon. ”Imidlertid er det helt klart at det i prisen som obligasjonen i dag omsettes på, er inkludert en betydelig konkursrisiko. En stor post før nyttår ble omsatt på kurs 19,50-20. Den lave omsetningskursen skyldes i stor grad den svake likviditeten i markedet, og at mange har vært presset til å selge, spesielt utenlandske obligasjonseiere.”

Banken hadde i beregning av verdien av obligasjonen per 31. desember 2008 beregnet bankens andel av restverdien av riggen ved et eventuelt salg. Antatt salgspris var satt til 425,0 mill USD, og antatt uoppgjort gjeld til 312,0 mill USD. Dette ga en restverdien til obligasjonseierne på 113,0 mill USD. Med en kurs USD/NOK på 6,8 medførte dette 768,4 mill NOK. Bank2 eide ved årsslutt 3,1 prosent av totalt utestående av lånet og verdien på bankens andel medførte en verdi på 24,0 mill NOK. Obligasjonslånet var nedskrevet til 24,0 mill NOK ved årsslutt 2008.

Banken så i tillegg hen til en cash-flow beregning av verdien av den inngåtte kontrakten
utarbeidet av Fearnley. Beregningen viste en verdi av kontrakten på 451,0 mill USD. Etter
Bank2s vurdering viste de foretatte beregningene ”at det er en logisk sammenheng mellom antatt (vurdert) salgspris på riggen og hva verdien av kontrakten er.”

Finanstilsynets vurdering           

Det var en del omsetning i denne obligasjonen i løpet av desember måned. Etter
Finanstilsynets vurdering, syntes det å foreligge et marked med etterspørsel og tilbud.
Foretaket hadde foretatt en analyse og innhentet vurdering fra megleforetak av netto restverdi til obligasjonseierne. Bankens utgangspunkt var at prisen som obligasjonen ble omsatt til ved årsskiftet, inkluderte en betydelig konkursrisiko. I tillegg anførte banken at den lave
omsetningskursen skyldtes svak likviditet i markedet og mange var presset til å selge, noe som ikke ble underbygget ytterligere. Dette var bankens argumenter for at det var nødvendig å foreta en alternativ beregning istedenfor å se hen til faktiske transaksjoner.

Det var et forholdsvis høyt antall transaksjoner i PetroRig III obligasjonen i løpet av 2008. VPS registrerte 48 transaksjoner i obligasjonen i løpet av desember 2008, og 11 transaksjoner i januar 2009. Etter Finanstilsynets vurdering var det såpass mange transaksjoner i denne obligasjonen rundt årsskiftet at det ikke kunne hevdes at obligasjonen ble handlet i et svakt likvid marked. Finanstilsynet bemerket at det at investorene priser inn risiko for konkurs, er en faktor som er med ved vurdering av virkelig verdi. Det faktum at det er priset inn risiko for konkurs, medfører ikke at man ikke skal se hen til kursen på transaksjonstidspunktet. Argumentet at mange hadde vært presset til å selge, og at den observerbare kursen derfor ikke kunne benyttes, ville være et relevant argument hvis det syntes å foreligge transaksjoner mellom ikke frivillige parter. At investorer er presset til å selge fordi økonomisk nedgangstider tilsier at man må realisere tap, herunder at det foreligger stop-limit-order transaksjoner, er ikke nødvendigvis en tvungen salgstransaksjon som man ikke skal hensynta ved fastsettelse av virkelig verdi. Etter Finanstilsynets vurdering var det derfor ikke grunnlag for å foreta en egen verdsettelse som avvek vesentlig fra observerte transaksjonspriser. Finanstilsynet har derfor ikke funnet grunn til å foreta en nærmere vurdering av de forutsetninger som foretaket hadde lagt inn i sin beregning.

Etter Finanstilsynets vurdering burde banken ved vurdering av virkelig verdi på obligasjonen, la transaksjonskurser ved årsslutt være utgangspunktet og foreta eventuelt justeringer i disse for å finne markedsverdi på obligasjonene per 31. desember 2008. Norges Fondsmeglerforbund hadde også fastsatt en ligningskurs basert på beste skjønn med hensyn til mulig omsetningskurs ved årsskiftet.

Etter Finanstilsynets vurdering var det ikke grunnlag for å verdsette PetroRig obligasjonen til kurs 48 per årsslutt 2008, eller å si at verdifallet var forventet å være forbigående.

2.4 Konklusjon

Etter Finanstilsynets vurdering ble  bankens nedskrivningsvurderinger per 31. desember 2008 ikke foretatt i samsvar med regnskapsloven § 5- 3. Videre skulle det etter Finanstilsynets vurdering vært foretatt ytterligere nedskrivning av de tre obligasjonene Finanstilsynet har sett nærmere på verdsettelsen av. På bakgrunn av dette er det i brev av 20. oktober gitt uttrykk for at banken etter Finanstilsynets vurdering må foreta en fornyet nedskrivningsvurdering av samtlige obligasjoner ved årsslutt i henhold til de vurderingene som nevnt ovenfor. Finanstilsynet har også påpekt at endret nedskrivning av investeringene per 31. desember 2008, skal føres som korrigering av feil i tidligere perioder i henhold til regnskapsloven § 4-3.

Det fremkommer i bankens brev av 10. november at det er foretatt en ny vurdering av praksisen som ble anvendt ved verdsettelsen av obligasjonsporteføljen. Basert på disse vurderingene, er styret av den oppfatning at praksisen som ble anvendt ved avleggelsen av årsregnskapet for 2008, var i strid med god regnskapsskikk og regnskapsloven § 5-3. Bankens praksis vil derfor endres i forbindelse med avleggelse av fremtidige delårs-og årsregnskap. Investeringer i den aktuelle kategorien vil for fremtiden bli vurdert i samsvar med beste tilgjengelige estimater for markedsverdier. Det fremkommer i brevet at i årsregnskapet for 2009 vil endrede nedskrivninger bli håndtert som feil i tidligere perioder i samsvar med regnskapslovens bestemmelser i § 4-3.

 Finanstilsynet tar dette til etterretning.

3. Finansiering av aksjekjøp ved bruk av aksjeterminer
3.1 Faktum

Det fremkommer i note til årsregnskapet at banken har hatt begrenset aktivitet knyttet til bruk av finansielle derivater, og den eneste type hvor det var anvendt var ved finansiering av aksjekjøp ved bruk av aksjeterminer. Det fremkommer videre i note at denne type engasjement gjøres gjennom kvalifiserte meglerhus, som er bankens motpart i disse transaksjonene. Finanstilsynet ba banken foreta en nærmere redegjørelse av sin aktivitet knyttet til finansielle derivater, herunder forklare hva som menes med ”finansiering av aksjeterminer”.

I bankens brev av 24. august ble det redegjort for aktiviteten. Banken utsteder aksjeterminer med et meglerhus som motpart. Banken sikrer seg mot kursrisiko ved å erverve sikringsaksjer til markedskurs som står på bankens konto i VPS under terminens levetid. Etter bankens vurdering representerer differansen mellom markedskurs og terminkursen en rentekompensasjon. Aksjene som banken erverver er presentert som uklassifisert utlån i balansen, og differansen mellom markedskurs og terminkurs er regnskapsført som renteinntekter. Bank2 har kun ett meglerforetak som motpart i disse transaksjonene.

Banken har opplyst i brevet at den i ettertid ser at det er brukt noe uklar fremstilling av ”finansiering av aksjeterminer”. Bank2 har innsett at omtalen som fremkommer i bankens årsregnskap ikke er helt dekkende, og dette vil bli endret i fremtidige årsrapporter i den grad banken viderefører denne type aktivitet.

3.2 Finanstilsynets vurdering
3.2.1 Presentasjon

Banken utsteder aksjeterminer med et meglerhus som motpart. For å eliminere kursrisikoen, erverver banken selv aksjen. Ved at terminkursen er fastlagt vet banken hva fortjenesten blir. Den økonomiske realiteten er at banken gir et lån til meglerforetaket for kjøp av aksjer. I norsk regnskapslovgivning er det et underliggende prinsipp at en transaksjon skal regnskapsføres basert på transaksjonens substans og økonomiske realiteter og ikke formell form.[2  At differansen mellom markedskurs og terminkurs føres som renteinntekter synes også å være i henhold til bestemmelsen i årsregnskapsforskriften § 5-1, første avsnitt. Det fremkommer i bestemmelsen at rentelignende inntekter i forbindelse med dekkede termintransaksjoner fordelt over transaksjonens reelle løpetid føres under renteinntekter og lignende inntekter – resultatpost 1. Finanstilsynet tar på den bakgrunn bankens redegjørelse for regnskapsmessig behandling til etterretning.

3.2.2 Opplysninger

Finanstilsynet ba om ytterligere informasjon om bruk av aksjeterminer fordi opplysningene i årsregnskapet 2008 er uklare. Banken opplyste i svarbrevet av 24. august at den i ettertid ser at det er gitt mangelfull fremstilling av det banken mener med ”finansiering av aksjeterminer”. Det er gitt ukorrekt informasjon om sikkerhetsstillelse. Det opplyses i årsregnskapet at løpende underkurs i forhold til avtalt salgskurs blir satt inn på egen klientkonto pantsatt til fordel for Bank2. Dette er ikke riktig. Det fremstår også i årsrapporten som om slike transaksjoner inngås med flere ulike meglerhus, mens realiteten er at alle transaksjoner er gjort med samme motpart. Banken opplyste at omtalen som fremkommer i årsregnskapet vil endres i fremtidige årsrapporter i den grad banken vil videreføre denne type aktivitet. Finanstilsynet tar til etterretning at faktiske feil vil bli korrigert og at det vil bli gitt mer utfyllende informasjon i fremtidige årsregnskap.

4. Avslutning

Finanstilsynet har oversendt en kopi av dette brevet til bankens nåværende og tidligere valgte revisorer.

 

For Finanstilsynet

 

Anne Merethe Bellamy
Direktør for regnskaps- og revisortilsyn

Siw-Mette Thomassen
Seksjonssjef

 

Fotnoter:

[1 jf. Norges Fondsmeglerforbunds hjemmeside, se http://www.nfmf.no/norwegian/Om_oss/Ligningskurser

[2 jf. NOU 1995:30 punkt 2.3.4 True and Fair View begrepet, og punkt 2.4.1 Transaksjonsprinsippet, samt Ot prp 89 (2003-2004) kap.5 Rettvisende bilde