Merknader - endelig rapport etter stedlig tilsyn Pareto Securities AS

Postboks 1411 Vika
0115 Oslo

 

Saksbehandler:  Roy V. Halvorsen
Dir. tlf.: 22 93 97 88
Vår referanse: 10/1023
Arkivkode: 454.1
 Dato: 28.06.2010

 

1. Innledning

Finanstilsynet gjennomførte tematilsyn i Pareto Securities ASA (foretaket) 19. februar 2010. Tematilsynet dekket forhold knyttet til informasjonshåndtering og ordredokumentasjon spesielt og organisering, styring og kontroll generelt. Under tilsynet ble det ført samtaler med daglig leder Ole Henrik Bjørge, finans- og administrasjonsdirektør Atle Moen og chief compliance officer Jørgen Lønø. Fra Finanstilsynet deltok tilsynsrådgiver Roy V. Halvorsen, tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen, seniorrådgiver Elise Ødegård, seniorrådgiver Eeva Kantanen og seniorrådgiver Hanne Ørpen.

Foretaket fikk 1. november 2007 tillatelse til å yte investeringstjenestene 1, 2, 3, 5 og 6 som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl) § 2-1 (1), samt de tilknyttede tjenestene 1, 2, 3, 4, 5 og 6 som nevnt i vphl § 2-1 (2). Foretaket har før dette tidspunktet hatt tillatelser til å yte investeringstjenester etter tidligere verdipapirhandellov siden 1. mai 1990. Foretaket driver virksomhet innen megling og analyse, samt strategisk/finansiell rådgivning og tilrettelegging, i tilknytning til egenkapital- og fremmedkapitalinstrumenter.

Foretaket mottok foreløpig rapport etter tilsynet ved brev av 6. mai 2010.

Foretaket har avgitt sine kommentarer til rapporten ved brev av 14. juni 2010.

 

2. Organisering av compliancefunksjonen og risikostyringsfunksjonen  

2.1 Rettslig utgangspunkt

Foretaket plikter å ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser til å - gjennom løpende kontroll, regelmessige vurderinger og iverksetting av eventuelle tiltak - sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og forskrifter, jf. vphl § 9-11, jf. verdipapirforskriften (vpf) § 9-8. Foretaket plikter videre å ha både hensiktsmessige retningslinjer og prosedyrer for risikostyring og en uavhengig risikostyringsfunksjon som sørger for effektive rutiner for risikostyring og som - gjennom løpende risikostyring og overvåking samt iverksetting av eventuelle tiltak - sikrer etterlevelse av både disse retningslinjene og prosedyrene for risikostyring og av fastsatte grenser for risikoeksponering, jf. vphl § 9-11, jf. vpf § 9-9. Foretaket skal tilpasse kontrollen og risikostyringen etter arten, omfanget og kompleksiteten i virksomheten, jf. vpf § 9-11 (1) og internkontrollforskriften § 2.

 

2.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Finanstilsynet kommenterte i foreløpig rapport at det, med bakgrunn i foretakets instruksverk, ser ut til at foretakets complianceavdeling, som består av to personer, også er tillagt en rekke oppgaver i foretaket utover ordinære complianceoppgaver, herunder ansvaret for foretakets risikostyring og andre muligens mer perifere oppgaver i forhold til kontroll- og risikostyringsområdet. 

Finanstilsynet kommenterte videre at det ser ut til at det ikke gjennomføres løpende kontroller/stikkprøver på sentrale deler av virksomheten (utover de undersøkelser som gjøres på bakgrunn av forespørsler fra Oslo Børs, Finanstilsynet eller Økokrim), og at dette antas å ha direkte sammenheng med foretakets begrensede ressurser på dette området.

Foretakets compliance officer rapporterer til daglig leder. Foretakets daglige leder arbeider operativt med rådgivning knyttet til foretakets corporate finance virksomhet. Når foretakets compliancefunksjon og risikostyringsfunksjon ser ut til å bli ivaretatt av samme person, og denne personen rapporterer til daglig leder (som arbeider operativt), stilte Finanstilsynet i foreløpig rapport spørsmål om kravet til både en uavhengig kontrollfunksjon og en uavhengig risikostyringsfunksjon er ivaretatt. Finanstilsynet stilte videre spørsmål om hvorvidt de to funksjonene bør utøves av ulike personer som hver for seg har en mer direkte rapporteringslinje til foretakets styre, utover den periodiske compliance- og riskrapporten.

 

2.3 Foretakets kommentarer

Foretaket opplyser at instruksverket knyttet til compliance- og risikostyringsfunksjonene reflekterer en planlagt organisasjonsendring som ikke ble gjennomført. Foretaket viser til at risikostyringsfunksjonen og flere av de andre oppgavene, som i instruksverket er tillagt complianceavdelingen, ivaretas av finans- og administrasjons-direktør, samt en annen ansatt utenfor complianceavdelingen, i tillegg til ansatte i foretakets avdeling for corporate execution. Foretaket opplyser videre at det nå er ansatt en ny compliance officer, slik at foretakets compliancefunksjon fremover vil ivaretas av tre personer, mens foretakets risikostyringsfunksjon ivaretas av to personer.

Foretaket kommenterer videre at: ”Utarbeidelse av redegjørelser til Oslo Børs, Finanstilsynet og Økokrim er en del av internkontrollen i foretaket. Med bakgrunn i kursbevegelser, omtale i media eller andre forhold, blir foretaket regelmessig bedt om å utarbeide redegjørelser om aktuelle transaksjoner, typisk de mer komplekse. Gjennom disse prosessene blir de sentrale forholdene… både kontrollert og dokumentert… Det nevnes også at complianceavdelingen er plassert i meglerrommet, og således løpende overvåker virksomheten… Styret kan ikke se at det er et faktum at det ikke gjennomføres løpende kontroller/ stikkprøver på sentrale deler av virksomheten… Det er likevel beklagelig at compliance officer ikke kan fremvise dokumentasjon for kontrollene som er gjort i tråd med instruksen… For å sikre en bedre dokumentasjon har styret… anmodet compliance officer om fremover å innta oversikter over de stikkprøvene som gjennomføres i compliance rapporten”.

Foretaket opplyser at compliance officer har en rapporteringsplikt til styrets formann, formalisert i stillingsinstruksen; ”Stillingen rapporterer til administrerende direktør og til styret. Stillingsinnehaver skal delta i styremøter og skal til hvert møte utarbeide en rapport. Dersom CCO finner det nødvendig skal det rapporteres direkte til styret eller styrets formann”. Foretaket opplyser videre at ansvarlig for risikostyrings-funksjonen har jevnlig dialog med styrets leder og de øvrige interne styremedlemmene utover de periodiske styremøtene. Foretaket nevner avslutningsvis at det vil bli utarbeidet nye instrukser: ” hvor ansvarsområdene til complianceavdelingen blir samlet i èn instruks og ansvarsområdene til risikostyrings-funksjonen også vil bli samlet i èn instruks. Foretaket vil oversende disse til Finanstilsynet etter at de er gjennomgått av nyansatt compliance officer…”

 

2.4 Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning. Finanstilsynet vil dog anbefale at foretaket strukturerer compliancearbeidet etter en periodisk complianceplan, slik at planlagte kontrollhandlinger/ stikkprøver og planlagte tiltak knyttet til opplæring/bevisstgjøring på regelverket har en forankring utover løpende respons på forespørsler fra Oslo Børs, Finanstilsynet eller Økokrim. Finanstilsynet er enig i at gjennomførte handlinger og tiltak må dokumenteres slik at det skapes notoritet på compliancearbeidet.

Finanstilsynet imøteser nytt relevant instruksverk og vil i denne forbindelse anmode foretaket om at rapporteringsplikt til styrets formann (og ikke kun ”dersom CCO finner det nødvendig”), for saker som angår daglig leder og saker av vesentlig betydning for foretaket, formaliseres i instruksverket for henholdsvis compliance officer og risk control officer.

 

3. Dokumentasjon av ordrer og indikasjoner på ordrer 

3.1 Rettslig utgangspunkt

Det følger av vphl § 9-11 (1) nr. 7, jf. vpf § 15-1, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 (forordningen) art. 7, at foretaket skal sørge for listeføring av alle investeringstjenester, herunder alle ordrer og utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for er overholdt. Det følger av forordningens artikkel 7 at foretaket skal ”keep records” av alle ordrer og utførte transaksjoner, og forordningen gir en nærmere beskrivelse av hvordan en ordre og en transaksjon skal dokumenteres. Det følger videre av vpf § 10-31 (1) at foretaket skal etablere betryggende rutiner for lydopptak av samtlige ordrer og indikasjoner på ordrer om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter som er mottatt per telefon, og at foretaket skal etablere betryggende rutiner for oppbevaring av dokumentasjon på mottatte ordrer og indikasjoner på ordrer gjennom øvrige kommunikasjonskanaler.

 

3.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport 

Foretakets instruks for ordremottak
Finanstilsynet trakk i foreløpig rapport frem følgende ordlyd fra foretakets instruks for ordremottak: ”Plikten til å ta lydopptak er begrenset til oppdrag (ordre og indikasjoner). Samtaler med kunder som ikke inngir oppdrag, men eventuelt aksepterer tilbud om handel som de forelegges, er ikke ”oppdrag” i lovens og forskriftens forstand. De skal ikke nedtegnes i elektronisk ordrejournal, og de omfattes heller ikke av plikten til lydopptak”.

Finanstilsynet kommenterte at det ser ut til at foretaket gjør en grensedragning mellom ordre og indikasjoner på ordre på den ene siden og aksept av tilbud om handel på den andre siden, og at foretaket mener at aksept av tilbud om handel ikke er eller kan være ordre eller indikasjon på ordre. Foretaket anser dermed ikke at aksept av tilbud om handel er omfattet av verken dokumentasjons- eller lydopptaksplikten. Finanstilsynet mener at det ikke finner tilstrekkelig støtte, verken i gjeldende lovtekst, tidligere vphl § 9-7 eller forarbeider til disse (herunder Ot.prp. nr. 68 (2002-2003)), for en slik forståelse av dokumentasjons- og lydopptaksplikten.

Reelle hensyn taler videre for at aksept av tilbud omfattes av denne plikten. Det kan ikke være slik, etter Finanstilsynets vurdering, at foretaket kan unngå dokumentasjonsplikt ved at det er foretaket selv som tar initiativ til den endelige samtale hvor avtaleslutning finner sted. I tilfelle ville dette åpenbart kunne misbrukes og vanskeliggjøre Finanstilsynets kontrollarbeid. Finanstilsynet bemerket videre at slik dokumentasjon også er nødvendig som et ledd i foretakets egen kontroll, og at manglende dokumentasjon/lydopptak utsetter foretaket for risiko ved eventuell tvist med kunde knyttet til om og i hvilket omfang ordre er inngitt.

Finanstilsynet viste videre til, uten at dette er avgjørende for Finanstilsynets lovforståelse, at man ikke er kjent med bransjestandard eller praksis forøvrig som støtter en slik begrensning i dokumentasjons- og lydopptaksplikten. 

Foretakets gjennomføring av blokkordre
Finanstilsynet ba i etterkant av tematilsynet om dokumentasjon knyttet til tre utvalgte gjennomførte emisjonsoppdrag og to utvalgte gjennomførte transaksjoner på Oslo Børs av større aksjeposter (såkalte blokkhandler). Under foretakets gjennomføring av en av de undersøkte blokkordrene (kjøpsoppdrag), ble de fleste potensielle selgerne kontaktet av kundeansvarlige meglere på mobil- eller privattelefon etter at disse hadde forlatt kontoret. Foretaket har forklart dette med at ordren kom inn sent på ettermiddagen, slik at det ikke var anledning til å varsle meglerne om at de måtte bli værende på kontoret. Dette medførte at det i de fleste tilfeller mangler dokumentasjon på den innledende kommunikasjonen mellom kunde og megler (indikasjoner på ordre og ordreinnleggelse) knyttet til å skaffe selgere. Foretaket har søkt å kompensere dette ved at kunden gjentok ordren i etterfølgende samtale med oppdragsansvarlig megler (som satt på kontoret) på tapet linje.

I denne forbindelse kommenterte Finanstilsynet i foreløpig rapport: ”Finanstilsynet [mener] at lydopptaksplikten må dekke ordre (eller indikasjoner på ordre) som foretaket mottar på telefon etter å ha fremsatt et tilbud overfor investor. Spørsmålet er så om det er tilstrekkelig for å oppfylle plikten etter vpf § 10-31 at verdipapirforetaket foretar en innledende telefonsamtale på en ikke-opptakstilknyttet telefon for så å gjøre opptaket av ordreinngivelsen i ettertid. Etter Finanstilsynets oppfatning tilsier formuleringen om at det skal foreligge ”..betryggende rutiner for lydbåndopptak av samtlige ordrer og indikasjoner på ordrer...” i vpf § 10-31 at verdipapirforetaket plikter å påse at det foreligger opptak allerede av den innledende telefonsamtalen. Det vises til de legislative hensyn bak regelverket og at siktemålet med verdipapirforetakets henvendelse til investor nettopp er å få inn ordre eller indikasjoner. Finanstilsynet har forståelse for at det kan oppstå situasjoner hvor en kunde ringer inn en ordre til en ikke-opptakstilknyttet telefon og hvor denne deretter henvises til en slik telefon. Slik ligger det imidlertid ikke an i nærværende sak. Etter Finanstilsynets oppfatning bør det foreligge spesielle omstendigheter før det kan aksepteres at det ikke foretas lydbåndopptak av de autentiske ordrer mottatt etter et slikt kjøpsoppdrag som det her er tale om”.

Foretakets gjennomføring av emisjonsoppdrag
Under foretakets gjennomføring av et av de undersøkte emisjonsoppdragene ble de innledende telefonsamtaler med potensielle tegnere (for å sette vedkommende i innsideposisjon) ikke gjennomført på tapet linje. Foretaket har i denne forbindelse forklart at diskusjoner med foretakets juridiske rådgiver ”dannet grunnlaget for hvordan man gjennomførte prosessen og samtalene mot potensielle investorer. Det ble videre besluttet at investorer som ble kontaktet med forespørsel om å bli satt i innsideposisjon i…, måtte returnere en signert konfidensialitetserklæring først, for dermed å motta innsideinformasjon om selskapet. Av denne årsak ble ingen av telefonene gjennomført i perioden… gjort på tapet linje”.

I denne forbindelse kommenterte Finanstilsynet i foreløpig rapport: ”Finanstilsynet bemerker i denne forbindelse at det i slike ”innledende” samtaler, hvor målsettingen er å sikre skriftlig dokumentasjon (signert konfidensialitetserklæring) på at kunden er satt i innsideposisjon på en korrekt måte, kan være en fare for at samtalen vil kunne dreie over på ordre eller indikasjoner på ordre etter at kunden har samtykket i å signere en konfidensialitetserklæring. Det er derfor, etter Finanstilsynets vurdering, mye som taler for at foretaket også bør sørge for lydopptak av slike samtaler”.

 

3.3 Foretakets kommentarer

Ad foretakets instruks for ordremottak
Foretaket opplyser at det ble gjort grundige vurderinger i forbindelse med utforming av den aktuelle instruksen, og at ordlyden i instruksen bygger på formuleringer fra foretakets juridiske rådgiver. Foretaket har vedlagt oppdatert korrespondanse med juridisk rådgiver hvor dennes opprinnelige vurderinger bekreftes. Foretaket opplyser avslutningsvis at: ”Det ble altså gjort grundige vurderinger i samråd med juridisk ekspertise i 2005, som fortsatt står ved lag i 2010, når det gjelder utforming av instruks… Foretaket vil etterkomme Finanstilsynets juridiske vurdering og konklusjon. Dette vil bli innarbeidet i instruksverket og meddelt til alle meglere…”.

Ad foretakets gjennomføring av blokkordre
Foretaket opplyser: ”Styret registrerer at, selv om de involverte meglerne her opptrer i overensstemmelse med foretakets instruks, kunne foretaket ha valgt annen fremgangsmåte når investorene ble kontaktet med sikte på deltakelse i ordren... foretaket ser at det er uheldig at henvendelsene til kundene vedrørende… denne kvelden skjer fra meglernes mobil/privattelefon. Foretaket vil innføre instruks om at prosjektleder for blokker skal minne meglerne på at henvendelser til kunder i forbindelse med blokker bare skal gjøres fra telefon som er tapet. Foretakets instruksverk vil endres til å reflektere dette”.

Ad foretakets gjennomføring av emisjonsoppdrag
Foretaket opplyser at konfidensialitetserklæringer som hovedregel innhentes ved lydopptak, og at foretakets praksis vil innarbeides i foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon. Foretaket kommenterer videre at. ”Corporateavdelingen har i dette konkrete tilfellet… laget et opplegg i samråd med advokatfirma… som ble vurdert som forsvarlig og som var i tråd med hovedregelen som fremgikk av tidligere instruks… I forhold til Finanstilsynets kommentar om at denne typen samtaler kan dreie over på en ordre eller indikasjoner på en ordre og derfor bør tapes, er dette en problemstilling foretaket er klar over og hensyntar i vurderingene av fremgangsmåte i de konkrete tilfellene”. Foretaket har forøvrig vedlagt et notat fra det aktuelle advokatfirma, hvorfra følgende hitsettes: ”Det er ikke vanskelig å være enig med Finanstilsynet i at lydopptak av denne type samtaler i mange tilfeller kan være hensiktsmessig. Foretaket var imidlertid ikke underlagt en lovbestemt plikt til å foreta lydopptak i forbindelse med plassering av emisjoner…. En slik plikt vil først inntre 1. juli 2010, jf. Finansdepartementets endringsforskrift av 16. desember 2009”.  

 

3.4 Finanstilsynets endelige merknader

Ad foretakets instruks for ordremottak
Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse, hvor det blant annet fremgår at ordlyden i den aktuelle instruksen var basert på vurderinger fra foretakets juridiske rådgiver, til etterretning. Finanstilsynet legger til grunn at foretaket utarbeider justert instruks i samsvar med den lov- og forskriftsforståelse som Finanstilsynet har redegjort for i foreløpig rapport, jf. vphl § 9-11 (1) nr. 7, jf. vpf § 15-1, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 art. 7 og vpf § 10-31 (1), og ber om å få denne oversendt.

 

Ad foretakets gjennomføring av blokkordre
Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning. Finanstilsynet legger til grunn at foretaket utarbeider justert instruks i samsvar med den lov- og forskriftsforståelse som Finanstilsynet har redegjort for i foreløpig rapport, jf. vpf § 10-31 (1), og ber om å få denne oversendt.

Ad foretakets gjennomføring av emisjonsoppdrag
Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning. Finanstilsynet legger til grunn at foretaket utarbeider justert instruks i samsvar med den lov- og forskriftsforståelse som Finanstilsynet har redegjort for i foreløpig rapport, jf. vpf § 10-31 (1), og ber om å få denne oversendt. Hva gjelder foretakets juridiske rådgivers anførsel om at ” Foretaket var imidlertid ikke underlagt en lovbestemt plikt til å foreta lydopptak i forbindelse med plassering av emisjoner…” vil Finanstilsynet presisere at foretaket også etter gjeldende forskrift plikter å foreta slike lydopptak, jf. vpf § 10-31 (1) hvor det fremgår at ”Verdipapirforetak skal etablere betryggende rutiner for lydopptak av samtlige ordrer og indikasjoner på ordrer om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter som er mottatt per telefon” (Finanstilsynets egen understrekning). En annen sak er at telefonsamtaler som kun gjelder innhenting av konfidensialitetserklæring faller utenfor nåværende lydopptaksforskrift. Som redegjort for tidligere, og som foretaket synes å være enig i, kan slike samtaler lett kan dreie over på ordre eller indikasjoner på ordre.

 

 

4. Informasjonshåndtering   

4.1 Rettslig utgangspunkt

 

Det følger av vphl § 3-4 (1) at den som har innsideinformasjon ikke må gi slike opplysninger til uvedkommende, og av vphl 3-4 (2) at foretaket plikter å ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon og å behandle innsideinformasjon med tilbørlig aktsomhet slik at informasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes.

 

Det følger av vphl § 10-11 (1) at foretaket skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk, og påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte.

 

4.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Undersøkte oppdrag
Finanstilsynet har som nevnt undersøkt et utvalg av gjennomførte emisjonsoppdrag og blokkhandler. Finanstilsynet har i foreløpig rapport følgende kommentarer knyttet til informasjonshåndtering i fire av de undersøkte oppdragene:

 

1. Blokkhandel i selskap A (kjøpsordre)

• Slik Finanstilsynet har oppfattet det ble informasjonen knyttet til denne kjøpsordren ikke vurdert som innsideinformasjon av foretaket før hoveddelen av ordren var gjennomført og bekreftet av kjøper og selgere. De tre første potensielle selgerne ble følgelig ikke satt i innsideposisjon.
• Det er Finanstilsynets foreløpige vurdering at kunnskap om postens størrelse i dette tilfellet er presise opplysninger som er egnet til å kunne påvirke kursen merkbart og som en fornuftig investor vil kunne benytte som en del av sitt grunnlag for investeringsbeslutning, og at opplysningene dermed utgjør innsideinformasjon.
• Foretakets egen instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon ser ut til å være brutt i dette tilfellet, hvor foretaket, slik Finanstilsynet har oppfattet det, for flere av de kontaktede potensielle selgere ikke har innhentet signerte konfidensialitetserklæringer, selv om foretaket vurderte dette som innsideinformasjon etter bekreftelse av de første aksjene.
• I et tilfelle ser det ut til at kunden får innsideinformasjon før han blir gitt muligheten til å vurdere om han ønsker å motta slik informasjon. Det kan for øvrig se ut til at megler her forsøker å sette kunden i en form for ”innside light” posisjon, som det høres ut til at kunden har problemer med å forholde seg til. Megler forteller kunden at han ikke skal handle i aksjen og at kunden er ”restricted”, samtidig som han sier at kunden ikke er ”insider” og heller ikke sier noe om hvorvidt kunden kan viderebringe denne informasjonen. Slik informasjonshåndtering ser ut til å være i strid med foretakets egne instrukser.

2. Blokkhandel i selskap B (salgsordre)

• Slik Finanstilsynet har oppfattet det ble informasjonen knyttet til denne salgsordren ikke vurdert som innsideinformasjon av foretaket, og ingen av de potensielle kjøperne som ble kontaktet av foretaket ble følgelig satt i innsideposisjon.
• Siden foretaket ikke vurderte dette som innsideinformasjon, fremgår det av mottatt dokumentasjon/ lydopptak at foretakets meglere følgelig ga svært ulik informasjon til potensielle kjøpere i blokken. De fleste meglerne ga informasjon om totalt volum på blokken, noen meglere videreformidlet også informasjon om den foreløpige kjøpsinteressen i blokken, og noen meglere oppga selgers navn.
• Det er Finanstilsynets foreløpige vurdering at kunnskap om postens størrelse og navn på selger hver for seg og samlet i dette tilfellet er presise opplysninger som er egnet til å kunne påvirke kursen merkbart og som en fornuftig investor vil kunne benytte som en del av sitt grunnlag for investeringsbeslutning, og at opplysningene dermed utgjør innsideinformasjon.

3. Emisjon i selskap C

• Ingen av de innledende samtalene med potensielle investorer, hvor vedkommende ble forespurt om å bli gjort til innsider, ble som nevnt gjort på tapet linje. Foretaket har imidlertid opplyst at disse samtalene ble gjennomført på bakgrunn av fastsatte punkter om hvilken informasjon som skulle gis før kunden tok stilling til å bli satt i innsideposisjon, hvor det etter det innledende punktet ble opplyst om hvilket børsnotert selskap det dreide seg om.
• Det var da, så langt Finanstilsynet kan se, ikke vanskelig for den potensielle investor å slutte hva slags informasjon dette dreide seg om. En av kundene som ble kontaktet av foretaket i denne forbindelse motsatte seg å bli satt i innsideposisjon etter å ha blitt opplyst om selskapets navn, og solgte seg deretter helt ut av selskapet før offentliggjøring av gjennomført emisjon.
• Finanstilsynet stiller spørsmål om foretaket i dette tilfellet ga for mye informasjon i de innledende samtalene. Det vises for øvrig foretakets egen instruks, hvor det står at ”Det må utvises varsomhet med hensyn til spørsmålsform slik at kunden ikke ut fra måten det spørres på enkelt kan slutte hvilket selskap det er tale om”.

 

4. Emisjon i selskap D

• I forbindelse med gjennomføring av emisjonen ble to potensielle investorer kontaktet av en av de ansatte i foretakets amerikanske datterselskap Pareto Securities Inc. De to kundene er ført på innsidelisten for dette prosjektet, men foretaket har ikke kunnet fremlegge lydopptak eller annen dokumentasjon på kontakten med disse to i forbindelse med det aktuelle oppdraget. Foretaket har i denne forbindelse anført at Pareto Securities Inc. har konsesjon fra The Financial Industry Regulatory Authority (FINRA) i USA, og at det i henhold til det amerikanske verdipapirregelverket ikke kreves lydopptak i slike situasjoner.
• Det følger av vphl. § 3-1 at anvendelsesområdet for verdipapirhandellovens kapittel om generelle atferdsbestemmelser er "finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk regulert marked." Kapittelet gjelder uavhengig av om en transaksjon faktisk foretas i det norske markedet, og uavhengig av utsteders, investors eller meglers nasjonalitet eller forretningssted/bopel. Utstedere av finansielle instrumenter og andre juridiske personer, herunder foretaket, som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, skal ha rutiner for sikker behandling av slik informasjon, jf vphl. § 3-4 (2). Finanstilsynet kan ikke se at det forhold at datterselskapet er opplyst underlagt tilsyn av FINRA, endrer dette. Finanstilsynet viser til at et verdipapirforetak ved utkontraktering beholder det fulle ansvaret for virksomheten, herunder for oppfyllelse av foretakets forpliktelser etter verdipapir-handelloven med forskrifter, jf. vpf § 10-16. Foretaket har således en plikt til bl.a. å sørge for at datterselskapet foretar lydopptak av telefonsamtaler som inneholder ordrer eller indikasjoner på ordrer i tilknytning til investeringstjenester som foretaket har utkontraktert til datterselskap eller andre, jf. vpf § 10-31, og at datterselskapet kan dokumentere at innsideinformasjon er håndtert tilbørlig aktsomt, jf. vphl § 3-4.

 

Finanstilsynet anførte i foreløpig rapport, med bakgrunn i ovenstående, at det ser ut til at foretakets gjennomføring av de aktuelle oppdragene ikke tilfredsstiller lovens krav knyttet til bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. vphl § 3-4 (1) og (2), og god forretningsskikk, jf. vphl § 10-11 (1) (ved at man har satt kunder i innsideposisjon uten vedkommendes uttrykkelige samtykke).

 

Foretakets behandling av større oppdrag
Finanstilsynet kommenterte i foreløpig rapport at foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon gir instruks om at innsideinformasjon kun skal formidles til potensielle motparter som ”indikerer at de er villige til å motta slik informasjon” (Finanstilsynets egen understrekning), og at dette etter Finanstilsynets syn ikke er uttrykk for tilbørlig informasjonshåndtering. Finanstilsynet kommenterte videre at foretaket ikke kan nøye seg med å tolke indikasjoner fra potensiell motpart før denne mottar innsideinformasjon, men at foretaket, etter Finanstilsynets vurdering, må innhente uttrykkelig samtykke før innsideinformasjon bringes videre, jf. vphl §§ 3-4 (2) og 10-11 (1).

Finanstilsynet anførte i foreløpig rapport at det ser ut til at foretaket behandler oppdrag som mottas av corporateavdelingen og oppdrag som mottas av megleravdelingen ulikt, hva gjelder informasjonshåndtering, uavhengig av oppdragets art og størrelse, og at det ser ut til at foretaket har høyere bevissthet på problemstillinger knyttet til innsideinformasjon på oppdrag som mottas av corporateavdelingen enn på oppdrag som mottas av megleravdelingen. Finanstilsynet kommenterte videre at grensedragningen mellom ”innsideinformasjon” som omtalt i foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon og ”ordreinformasjon” som omtalt i samme instruks fremstår som uklar, og at det er vanskelig å se at eksempelvis store blokkhandler, etter denne instruksen, kan behandles i henhold til reglene for tilbørlig informasjonshåndtering. Finanstilsynet anførte avslutningsvis at: ”Det er Finanstilsynets samlede inntrykk at foretaket synes å ha til dels vesentlig forskjellige regler for håndtering av innsideinformasjon for corporate- og megleravdelingen. Det synes videre ikke å være noe strengt skille for hvilken avdeling som behandler hvilke type oppdrag”.

Finanstilsynet henviste i foreløpig rapport til foretakets ”deal committee” i forbindelse med aksept av corporateoppdrag, og stilte spørsmål om ikke en tilsvarende ordning også bør innføres for oppdrag som mottas av megleravdelingen (typisk store ordre/blokkhandler som ikke vurderes som corporateoppdrag).

 

4.3 Foretakets kommentarer

Ad undersøkte oppdrag
Foretaket anfører blant annet følgende knyttet til Finanstilsynets vurderinger av de undersøkte oppdragene:

 

1. Blokkhandel i selskap A (kjøpsordre)

• ”Det bemerkes her at [kunde x] ikke mottok informasjon om ordren og ble følgelig ikke satt i innsideposisjon. Den begrensede informasjon [kunde y] og [kunde z] fikk om ordrebildet ble ikke vurdert som innsideinformasjon og de ble følgelig ikke satt i innsideposisjon”.
• ”[Ansatt x] og [ansatt y] konkluderte med at ordren i seg selv ikke er innsideinformasjon. Styret konstaterer at Finanstilsynet har fattet foreløpig konklusjon om at ordren er å betrakte som innsideinformasjon. Styret har vurdert situasjonen nå i ettertid og heller nok mest i retning av at Finanstilsynets oppfatning er korrekt, selv om [ansatt x] og [ansatt y] hadde gode argumenter for å konkludere som de gjorde innenfor den korte tiden som var tilgjengelig for dem på det aktuelle tidspunktet. Det bemerkes også at det ikke forelå planer om å videreformidle informasjon om ordren. Det er uansett slik at vurderingen ikke får noen konsekvenser i forhold til informasjonshåndteringen overfor [kunde x], [kunde y] og [kunde z]. Det var ikke nødvendig å gi opplysninger om kjøpsordren for å slutte handel og har heller ikke skjedd…”.
• ”Det er… på det rene at noen kunder ble satt i innsideposisjon og/eller ble forespurt om å bli satt i innsideposisjon ved oppringing fra mobil eller privattelefon. Det er videre på det rene at noen innsideerklæringer ble sikret i ettertid og ikke den aktuelle kvelden”. Foretaket opplyser videre at de aktuelle meglerne er gitt skriftlige advarsler for dette.
• Hva gjelder situasjonen hvor en kunde blir satt i innsideposisjon uten vedkommendes uttrykkelige samtykke, så bemerker foretaket at megler og kunde har kjent hverandre gjennom flere år og at: ”for en kunde av… sitt kaliber, med en stor eierandel i …, er det innlysende at det er viktigere for dem å bli holdt orientert om store interesser i aksjen, selv om dette går på bekostning av muligheter for å handle aksjen i… i små volum i en kort tidsperiode. Samtalen må ses sammen med… sin inngående kjennskap til kundens ønsker og handelshistorikk... Dette er bakgrunnsinformasjon som kan trekke i retning av at … ikke har brutt instruks… [Megler] erkjenner imidlertid at instruksen ikke er overholdt etter sin ordlyd, samt det faktum at kunden i telefonsamtalen gir uttrykk for at han skulle ønske… hadde gått frem på en annen måte. Foretaket har gitt skriftlig advarsel til… for brudd på instruks…”.

 

2. Blokkhandel i selskap B (salgsordre)

• ”[Megler] valgte å igangsette et arbeid for å samle kjøpsinteresse for posten (som for øvrig fremgikk av offentlige aksjonærlister) med sikte på å presentere et tilbud til… som de da kunne ta stilling til. Denne fremgangsmåten er ikke i tråd med foretakets instruks [for emisjoner og book-building prosesser], ettersom instruksverket forbeholder fremgangsmåten med å ”bygge bok” for tilfellene der det ikke foreligger oppdrag eller mandat… Basert på den informasjonen de øvrige meglerne mottar fra [megler], der de ikke informeres om den tydelige salgsinteressen til… og at Pareto Securities skal by på en post, fremstår samtalene som meglerne hadde med sine kunder som innenfor regelverket”.
• ”[Megler] valgte feil fremgangsmåte… Fordelen med fremgangsmåten ”å bygge en bok for å by på en post” er at det normalt ikke vil være nødvendig å sette potensielle kjøpere som foretaket kontakter i innsideposisjon, siden de da ikke formidles innsideinformasjon. Dette forutsetter imidlertid at det heller ikke formidles presis informasjon om volum og pris på den oppsamlede kjøpsinteressen etter hvert som prosessen går fremover… Ved bruk av fremgangsmåten ”å bygge bok for å by på en post” vil det normalt være en forholdsvis åpen dialog med potensielle kjøpere som foretaket kontakter. Et grunnleggende krav er at det skal være klare kjøreregler som sikrer at det gis lik informasjon til alle investorer, og at potensielle kjøpere ikke skal formidles ordrebokinformasjon som utgjør innsideinformasjon, uten at de først er satt i innside. [Megler] har som prosjektleder ikke foretatt tilstrekkelig planlegging med hensyn til hvilken informasjon som skulle gis. Dette er nok forklaringen på hvorfor det kan synes som om det er gitt ulik informasjon til potensielle kjøpere i blokken. Det er selvfølgelig beklagelig at dette har skjedd”.
• ”Hva angår informasjon om den potensielle selgerens navn, var den aktuelle selgeren… en aksjonær som først hadde kjøpt seg opp til ca… så solgt seg ned til… og deretter solgt seg ned til … midt i sommerferien, når flere av kjøperne var på ferie. Det var for markedet ikke usannsynlig at denne aksjonæren ville selge resten. Det var relevant for potensielle kjøpere å vite at det var denne aksjonærens aksjer det nå skulle bys på”.

 

3. Emisjon i selskap C

• Foretaket beskriver omstendighetene rundt emisjonen og anfører at foretakets samlede vurdering på det tidspunktet var at det, med kjennskap til selskapets navn, allikevel ikke var opplagt hva slags transaksjon det dreide seg om eller eventuelle emisjonsvilkår. Foretaket anfører oppsummeringsvis: ”På ovennevnte bakgrunn var foretakets medarbeidere på corporate, herunder corporate execution, av den oppfatning at angivelsen av selskapets navn i de initielle samtalene tilknyttet… ikke representerte innsideinformasjon. I denne forbindelse nevnes det også at vi har forelagt spørsmålet for advokatfirmaet… som i vedlagte notat har gitt uttrykk for at de har samme oppfatning som våre corporate medarbeidere hadde på dette punkt”.

 

4. Emisjon i selskap D

• ”Pareto Securities AS har vært av den oppfatning at det ikke har vært krav om lydopptak i virksomheten som drives fra USA i det amerikanske datterselskapet, ettersom det ikke kreves av FINRA. Ledelsen i Nordic Partners Inc er av den oppfatning at andre amerikanske Broker Dealer foretak eid av skandinaviske meglerhus heller ikke har lydopptak. Foretaket har imidlertid nå besluttet å installere lydopptakssystem også i Pareto Securities Inc”.

 

Ad foretakets behandling av større oppdrag

Hva gjelder ordlyden i foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon anfører foretaket at det fremgår av instruksen ”at innsideinformasjon kan formidles til potensielle motparter som ”indikerer” at de er villige til å motta slik informasjon. Foretaket er av den oppfatning at i det ligger det at kunden må gi sitt samtykke for innsideinformasjon bringes videre. Foretaket vil likevel foreta en ytterligere klargjøring av ordlyden”.

Hva gjelder finanstilsynets inntrykk av uklarheter i foretakets instruksverk knyttet til behandling av større oppdrag og ulik behandling oppdrag som mottas av corporateavdelingen og oppdrag som mottas av megleravdelingen, anfører foretaket at: ”Det er forskjell på en situasjon der en aksjonær, som ikke er innsider, vurderer å selge en potensiell blokk som kan være til salgs dersom de riktige betingelser oppnås og et fast emisjonsoppdrag fra et utstederselskap, som er innsider, om å utstede inntil 10% nye aksjer. Dette leder til behov for ulike prosedyrer for behandling av situasjonene. Reglene for tilbørlig informasjonshåndtering og god forretningsskikk må ivaretas i begge tilfellene. Valg av metode for gjennomføring av slike handler må vurderes konkret ut fra den aktuelle situasjonen. Foretakets valg av metode for fremgangsmåte i det enkelte tilfellet vil fremover bli behandlet i den nyetablerte ”block-committee”.

 

4.4 Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet har i foretakets tilsvar til foreløpig rapport mottatt mer utfyllende beskrivelser og dokumentasjon knyttet til de undersøkte oppdragene enn det som dannet grunnlaget for den foreløpig rapporten.   

 

Ad undersøkte oppdrag

 

1. Blokkhandel i selskap A (kjøpsordre)

• Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse knyttet til informasjonshåndtering overfor [kunde x] og [kunde y] til etterretning. Hva gjelder [kunde z] ble denne gitt mer konkret informasjon om ordrebildet, herunder prisnivå på kjøpsordren og at megler arbeidet med å øke dette nivået. Basert på denne informasjonen, kundens aksjebeholdning i selskapet og meglers oppsøkende aktivitet mot kunden etter børsslutt, er det Finanstilsynets vurdering at informasjonen under de rådende omstendighetene var å betrakte som innsideinformasjon. Denne kunden skulle således ha blitt satt i innsideposisjon før informasjon ble gitt, og det faktum at så ikke ble gjort representerer følgelig et brudd på bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. vphl § 3-4 (1) og (2), og på bestemmelsen om god forretningsskikk, jf. vphl § 10-11 (1).
• Finanstilsynet fastholder sin vurdering av at kunnskap om postens størrelse i dette tilfellet utgjør innsideinformasjon, og tar til etterretning at ”Styret har vurdert situasjonen nå i ettertid og heller nok mest i retning av at Finanstilsynets oppfatning er korrekt...”. Finanstilsynet vil bemerke at det ikke er enig i foretakets anførsel om at ”Det er uansett slik at vurderingen ikke får noen konsekvenser i forhold til informasjonshåndteringen overfor [kunde x], [kunde y] og [kunde z]”. Som beskrevet i første kulepunkt, ble [kunde z] gitt mer konkret informasjon om ordrebildet. Finanstilsynet antar at dersom foretaket på det aktuelle tidspunktet hadde vurdert hvilken informasjon som utgjorde innsideinformasjon, og hatt et opplegg for å håndtere kjøpsoppdraget deretter, er det mindre sannsynlig at [kunde z] ville mottatt det Finanstilsynet vurderer som innsideinformasjon uten først å bli satt i innsideposisjon.
• Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse knyttet til mangelfull dokumentasjon av kunders aksept på å bli satt i innsideposisjon til etterretning. Finanstilsynet vil i denne forbindelse presisere at når foretaket, for flere av de kontaktede potensielle selgere, verken har innhentet signerte konfidensialitetserklæringer eller rettidig har gjort disse til innsidere på tapet linje, er det også umulig for Finanstilsynet å etterprøve hvorvidt de kontaktede potensielle selgerne faktisk ble satt i innsideposisjon på korrekt måte.
• Hva gjelder foretakets redegjørelse for situasjonen hvor en kunde blir satt i innsideposisjon uten vedkommendes uttrykkelige samtykke, vil Finanstilsynet presisere at kjennskap til en kundes ønsker og handelshistorikk ikke kan ha innvirkning på foretakets absolutte plikt til å innhente uttrykkelig samtykke før innsideinformasjon bringes videre. Det vises i denne forbindelse til foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon, som beskrevet over, hvor foretaket uriktig har lagt til grunn at innsideinformasjon kun skal formidles til potensielle motparter som ”indikerer at de er villige til å motta slik informasjon” (Finanstilsynets egen understrekning), og det antas at megler på bakgrunn av denne ordlyden kan ha vurdert kjennskap til kundens ønsker og handelshistorikk som en indikasjon på aksept. Når kunden i dette tilfellet ble satt i innsideposisjon uten vedkommendes uttrykkelige samtykke, representerer det et brudd på bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. vphl § 3-4 (1) og (2), og på bestemmelsen om god forretningsskikk, jf. vphl § 10-11 (1).

 

2. Blokkhandel i selskap B (salgsordre)

• Foretaket opplyser at det faktum at prosjektansvarlig megler valgte feil fremgangsmåte og ikke hadde foretatt tilstrekkelig planlegging med hensyn til hvilken informasjon som skulle gis, forårsaket at det ble gitt ulik informasjon til potensielle kjøpere. Foretaket beklager dette. Foretaket synes imidlertid ikke å være enig i Finanstilsynets foreløpige vurdering at kunnskap om postens størrelse og navn på selger hver for seg og samlet i dette tilfellet utgjorde innsideinformasjon og foretaket anfører i denne forbindelse som nevnt at ”det var relevant for potensielle kjøpere å vite at det var denne aksjonærens aksjer det nå skulle bys på”. Foretaket anfører videre at den (feilaktig) valgte fremgangsmåte medfører en ”forholdsvis åpen dialog med potensielle kjøpere som foretaket kontakter” men at dette forutsetter ”at det heller ikke formidles presis informasjon om volum og pris på den oppsamlede kjøpsinteressen etter hvert som prosessen går fremover” og at ”det skal være klare kjøreregler som sikrer at det gis lik informasjon til alle investorer”.
• Finanstilsynet fastholder sin vurdering av at kunnskap om postens størrelse og navn på selger hver for seg og samlet i dette tilfellet utgjør innsideinformasjon. Det faktum at det ble gitt opplysninger til potensielle investorer om totalt volum på blokken, om den foreløpige kjøpsinteressen i blokken, og om selgers navn, uten at mottaker av opplysningene først ble gjort til innsider, representerer følgelig et brudd på bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. vphl § 3-4 (1) og (2), og på bestemmelsen om god forretningsskikk, jf. vphl § 10-11 (1).
• Foretaket opplyser at prosjektansvarlig megler i dette tilfellet har fulgt feil instruks. Foretaket opplyser samtidig at også denne instruksen er brutt ved at vedkommende ikke hadde foretatt tilstrekkelig planlegging med hensyn til hvilken informasjon som skulle gis. Finanstilsynet antar at den manglende bevissthet til hvilke opplysninger som kan utgjøre innsideinformasjon og det mangelfulle opplegget for utføring av oppdraget som demonstreres i dette tilfellet har sammenheng med de uklarheter i foretakets instruksverk knyttet til behandling av større oppdrag, som kommentert over.

 

3. Emisjon i selskap C

• Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning. Finanstilsynet stiller seg noe tvilende til foretakets vurdering av at navnet på selskapet under de rådende omstendighetene ikke utgjorde innsideinformasjon, men erkjenner at man i dette tilfellet er i et grenseland i forhold til hva som må anses å kunne være opplysninger som er egnet til å påvirke kursen merkbart og som en fornuftig investor vil kunne benytte som en del av sitt grunnlag for investeringsbeslutning. Det er imidlertid på det rene at en av kundene som ble kontaktet av foretaket i denne forbindelse motsatte seg å bli satt i innsideposisjon etter å ha blitt opplyst om selskapets navn, for deretter å selge seg helt ut av selskapet før offentliggjøring av gjennomført emisjon.
• Finanstilsynet tar til etterretning at foretaket i dette tilfellet hadde gjort en bevisst vurdering av innsideinformasjon, og i samråd med juridisk rådgiver hadde laget et strukturert opplegg for gjennomføring av emisjonsoppdraget.

 

4. Emisjon i selskap D

• Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning.

 

Ad foretakets behandling av større oppdrag
Hva gjelder ordlyden i foretakets instruks for håndtering av ordrebok- og innsideinformasjon er det Finanstilsynets konklusjon, som anført i foreløpig rapport, at dette ikke er et godt nok grunnlag for tilbørlig informasjonshåndtering, og at foretaket må innhente uttrykkelig samtykke før innsideinformasjon bringes videre. Foretakets ordlyd i gjeldende instruks, og resulterende praksis, er dermed ikke i samsvar med bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering og god forretningsskikk, jf. vphl §§ 3-4 (2) og § 10-11 (1). Finanstilsynet legger til grunn at foretaket utarbeider justert instruks i samsvar med Finanstilsynets konklusjon og ber om å få denne oversendt.

Hva gjelder Finanstilsynets inntrykk av uklarheter i foretakets instruksverk knyttet til behandling av større oppdrag og ulik behandling av oppdrag som mottas av corporateavdelingen og oppdrag som mottas av megleravdelingen, tar Finanstilsynet foretakets opplysning om etablering av ”block committee”, for behandling av store oppdrag som ikke vurderes som corporateoppdrag, til etterretning.

Som beskrevet over, har Finanstilsynet avdekket tilfeller i begge de to undersøkte blokkhandlene som ble utført i foretakets megleravdeling, hvor foretaket ikke har opptrådt i samsvar med bestemmelsene om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. vphl § 3-4 (1) og (2), og bestemmelsen om god forretningsskikk, jf. vphl § 10-11 (1). Finanstilsynet antar at bruddene har en sammenheng med de påpekte uklarheter i foretakets instruksverk og foretakets tilsynelatende lavere bevissthet på problemstillinger knyttet til innsideinformasjon på oppdrag som mottas av megleravdelingen enn på oppdrag som mottas av corporateavdelingen. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig, og legger til grunn at foretaket utarbeider justert instruksverk knyttet til behandling av henholdsvis større megleroppdrag og corporateoppdrag, hvor uklarheter som påpekt i foreløpig rapport er adressert og hvor ”block committee” sin rolle er definert. Finanstilsynet ber om å få dette oversendt.

 

5. Udekket shortsalg   

5.1 Rettslig utgangspunkt

Det følger av vphl § 10-4 (2) at foretaket bare kan formidle og utføre ordre om salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering.

 

5.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Finanstilsynet kommenterte i foreløpig rapport et forhold hvor en av foretakets meglere bisto en kunde i et shortsalg av aksjer i et børsnotert selskap i mars 2010. Finanstilsynet anførte i denne forbindelse: ”Så langt Finanstilsynet kan se hadde ikke [kunde] tilgang på aksjer i [selskapet] på det tidspunktet [megler] tillot [kunde] å gjennomføre salget av de… aksjene… Det er Finanstilsynets foreløpige vurdering at [megler], på bakgrunn av de aktuelle samtalene med [kunde]… samt de generelle markedsforholdene i [selskapets] aksjer i denne perioden, forstod eller burde ha forstått at [kunde] ikke hadde tilgang på aksjer i [selskapet] på det tidspunktet [megler] tillot [kunde] å gjennomføre salget av de … aksjene... Forholdet synes også å være i strid med foretakets egen instruks for opsjoner, terminer, short-salg og verdipapirlån… Med bakgrunn i ovenstående ser det ut til at foretaket i dette tilfellet har brutt med forbudet mot å tillate udekket shortsalg på vegne av en kunde, jf. vphl § 10-4 (2).” 

5.3 Foretakets kommentarer

Foretaket anfører at: ”[Megler] var klar over situasjonen i [selskapet]… [Megler] og [kunde] har hatt en langvarig forretningsmessig relasjon basert på gjensidig tillit. [Megler] oppfattet telefonsamtalen som referert i den foreløpige rapporten som at [kunde] ble fornærmet over at [megler] overhode spurte om han hadde aksjer i [selskapet] og han opplevde det derfor som svært vanskelig å stille ytterligere spørsmål knyttet til [kundes] aksjer i [selskapet]… [Megler] har i ettertid tatt opp forholdet med [kunde]. [Kunde] har bekreftet på telefon med lydopptak at han hadde tilgang til aksjer på det aktuelle tidspunktet… [Kunde] ønsker ikke å opplyse hvor han hadde hatt tilgang på aksjer. Styret ser at det kunne oppleves som vanskelig for [megler] å stille ytterligere spørsmål, men ser at han i tråd med regelverket burde ha gjort det likevel. Det er kritikkverdig av [megler] å tillate salg av … aksjer i [selskapet] uten å stille ytterligere spørsmål selv eller kontakte meglersjef eller complianceavdelingen for i samråd å vurdere situasjonen ytterligere”.

 

5.4 Finanstilsynets endelige merknader

Etter Finanstilsynets vurdering har foretaket i dette tilfellet ikke gjort det som kan forventes i forhold til å sikre rettidig levering av aksjer. Megler var kjent med situasjonen i selskapet og kundens unnvikende svar burde fått megler til å forfølge spørsmålet videre. Det er Finanstilsynets konklusjon at foretaket i dette tilfellet ikke har opptrådt i samsvar med forbudet mot å tillate udekket shortsalg på vegne av en kunde, jf. vphl § 10-4 (2). Finanstilsynet legger til grunn at foretaket iverksetter tiltak for å skjerpe bevisstheten rundt dette blant foretakets meglere.

 

6. Internrevisors rolle

6.1 Rettslig utgangspunkt

Det følger av vpf § 9-10 bokstav a at internrevisjonen skal ha en revisjonsplan for å kunne vurdere om foretakets systemer, internkontroll og rutiner er tilstrekkelige og effektive og gi tilrådinger på bakgrunn av slike vurderinger.

 

6.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Finanstilsynet stilte i foreløpig rapport, på bakgrunn av gjennomgåtte revisjonsplaner og rapporter fra internrevisjonen, spørsmål ved innholdet i foretakets internrevisors revisjonshandlinger.

 

6.3 Foretakets kommentarer

Foretaket anfører at: ”Det er… totalt sett styrets vurdering at den etablerte internrevisjon oppfyller de faglige og formelle krav som følger av bestemmelsene i vpf… Det foreligger ikke noe absolutt minstekrav til omfanget på internrevisjonsordningen. Dette er en skjønnsmessig vurdering. Styret i Pareto Securities AS er av den grunn åpne for at det kan stilles spørsmål ved om den samlede revisjonsplanen har vært tilstrekkelig… Også risikovureringene er i større eller mindre grad basert på skjønn, og det kan derfor være ulike oppfatninger om hva som er riktig prioritering innenfor den samlede revisjonsinnsatsen. Styret velger likevel å ta innspillene fra Finanstilsynet til etterretning og har anmodet om at det fremlegges et forslag til revidert revisjonsplan for 2010 til styremøte… Det forutsettes at planen har et større omfang enn den opprinnelige revisjonsplanen”.

 

6.4 Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning.

 

 

7. Rapportering av mistenkelige transaksjoner 

7.1 Rettslig utgangspunkt

Foretaket plikter å rapportere til Finanstilsynet dersom det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning til transaksjoner foretaket gjennomfører eller tilrettelegger, jf. vphl § 3-11.

 

7.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Finanstilsynet kommenterte under tematilsynet og i foreløpig rapport at det ikke kan se å ha mottatt noen slike rapporteringer fra foretaket, og reiste spørsmål om bevisstheten i organisasjonen om hvilke plikter som følger av vphl § 3-11.

 

7.3 Foretakets kommentarer

Foretaket opplyser at det er ”kjent med pliktene som følger av vphl § 3-11, og ser at bestemmelsen er av betydning for Finanstilsynets arbeid med å overvåke atferden i verdipapirmarkedet... Foretaket har… sendt påminnelser til meglere om rapporteringsplikten i e-poster datert 16. november 2007…, 24. juni 2008… og senest 2. mars 2010… Foretaket har i den siste påminnelsen presisert budskapet fra Finanstilsynet i forbindelse med tematilsynet, det vil si den lave terskelen for rapporteringsplikten. Compliance har videre hatt et innlegg på morgenmøte for alle meglerne den 18. mai 2010 hvor temaet var rapportering av mistenkelige transaksjoner. Compliance vil holde et tilsvarende innlegg over sommeren for å sikre at bevisstheten i organisasjonen er tilstrekkelig høy”.

 

7.4 Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning, og vil i denne forbindelse presisere følgende:

Rapporteringsplikten gjelder ved mistanke ”i tilknytning til” transaksjoner som foretaket og dets ansatte ”tilrettelegger eller gjennomfører”. Rapporteringsplikten vil kunne utløses både i tilknytning til gjennomførte transaksjoner og ved forberedende handlinger i tilknytning til en forestående transaksjon. Rapporteringsplikten gjelder således også for transaksjoner som ikke blir gjennomført.

Rapporteringsplikten oppstår for foretaket og virksomhetens ansatte når det foreligger ”rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon”. Finanstilsynet legger til grunn at vilkåret om ”rimelig grunn” ikke skal forstås strengt. Det kan ikke oppstilles noe krav om sannsynlighetsovervekt for at plikten skal utløses. Spørsmålet om det foreligger ”rimelig grunn til mistanke” må avgjøres konkret. Det kan være flere faktorer som samlet eller hver for seg kan utløse en slik mistanke. Rapporteringspliktige foretak kan ikke nøye seg med å rapportere transaksjoner som fremstår som mistenkelige på transaksjonstidspunktet. Også transaksjoner som fremstår som mistenkelig i lys av etterfølgende hendelser/opplysninger (for eksempel offentliggjøring av kurssensitive opplysninger) skal rapporteres. Dette innebærer imidlertid ikke at foretaket plikter å gå tilbake og gjennomgå alle transaksjoner som er foretatt i forkant av en slik hendelse eller utvikling.

Dersom det foreligger rimelig grunn til mistanke skal dette straks rapporteres til Finanstilsynet. Meldingen skal dermed gis uoppfordret og umiddelbart. Dette gjelder selv om ikke all dokumentasjon som skal oversendes til Finanstilsynet foreligger på dette tidspunktet. Slik dokumentasjon skal da ettersendes. Nærmere krav til innholdet av meldingen fremgår av verdipapirforskriften § 3-4.

Personer som gir meldingen skal ikke informere ”noen andre om at meldingen er eller vil bli inngitt”. Det er særlig viktig å bevare taushet overfor den personen som transaksjonen foretas på vegne av, dennes representanter eller andre berørte parter. Personen som gir meldingen kan selvfølgelig informere sin overordnende eller en complianceansvarlig i foretaket vedkommende er tilknyttet. For Finanstilsynet vil identiteten til den rapporteringspliktige være undergitt taushetsplikt.

Brudd på rapporteringsplikten er straffesanksjonert med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. vphl § 17-3 (2).

Rapporteringer av mistenkelige transaksjoner er et viktig bidrag i Finanstilsynets arbeid med å overvåke atferden på verdipapirmarkedet. Verdipapirforetakene sitter tett på markedet og vil således raskt kunne identifisere mulige brudd på forbudet mot innsidehandel og markedsmanipulasjon. Oppfølgning av verdipapirforetaks etterlevelse av rapporteringsplikten i verdipapirhandelloven § 3-11 er derfor et fokusområde for Finanstilsynet. Finanstilsynet bemerker i den forbindelse at tilfredsstillende opplæring av foretakets ansatte er avgjørende for å sikre overholdelse av rapporteringsplikten. I forbindelse med utarbeidelsen av interne rutiner på atferdsområdet og opplæring i disse bør det også gis konkret veiledning i forhold til plikten til å rapportere mistenkelige transaksjoner. Ledelse og compliance må videre regelmessig kontrollere at det til enhver tid er bevissthet rundt rapporteringsplikten og det nærmere innholdet i denne.

 

8. Organisering av avdeling for tilrettelegging og syndikering av obligasjonslån

8.1 Rettslig utgangspunkt

Det følger av vphl § 3-4 at den som har innsideinformasjon plikter å utvise tilbørlig aktsomhet i sin behandling av slik informasjon, og at juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon skal ha rutiner for sikker behandling av slik informasjon.

 

8.2 Finanstilsynets vurdering i foreløpig rapport

Foretaket har søkt å ivareta dette kravet blant annet ved å etablere fysiske og tekniske informasjons-sperrer (såkalte ”chinese walls”) mellom foretakets Corporate Finance avdeling og resten av foretakets virksomhet. Dette er også omtalt særskilt i foretakets instruks for håndtering av fortrolig informasjon.

Finanstilsynet kommenterte i foreløpig rapport at foretaket, under tematilsynet, opplyste at det ble etablert fysiske sperrer for avdelingen for tilrettelegging og syndikering av obligasjonslån høsten 2007, men at disse ble fjernet høsten 2008 grunnet lav aktivitet. Foretaket opplyste videre at organiseringen av denne virksomheten nå var oppe til ny vurdering og at det i forbindelse med intern flytting planlegges å samlokalisere de ansatte innen denne virksomheten med foretakets corporate finance avdeling.

 

8.3 Foretakets kommentarer

Foretaket opplyser at ”Styret bekrefter at ansatte på avdelingen for tilrettelegging og syndikering av obligasjonslån ble samlokalisert med foretakets corporate finance equity avdeling primo mai 2010”.

 

8.4 Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar foretakets redegjørelse til etterretning.

 

Kopi av dette brevet bes sendt ansvarlig revisor.

 

  

For Finanstilsynet

 

Eirik Bunæs
Avdelingsdirektør

                                                                                                              Geir Holen
                                                                                                              seksjonssjef