Regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor

Postboks 8008 Dep
0030  Oslo

Saksbehandler: Nina Servold Oppi/Terje Nilsen
Direkte tlf.: 22 93 97 17/22 93 99 32
Vår referanse: 10/9711
Arkivkode: 650.1
Dato: 01.12.2010

Innledning
Finansdepartementet har i brev av 24. september 2010 bedt om Finanstilsynets vurdering av forhold knyttet til regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor. Oppdraget har sin bakgrunn i at NHO overfor Finansdepartementet har gitt klart uttrykk for at de mener ordningen ikke bør klassifiseres som en ytelsesordning, med de krav til balanseføring i arbeidsgiverforetakenes regnskaper dette medfører etter regnskapsregelverket.

Delvis svar på Finansdepartementets brev er gitt i Finanstilsynets brev av 1. november 2010. Dette brevet omhandler øvrige forhold.

Kort om ny AFP ordning i privat sektor
Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som er avtalt mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Staten bidrar med delvis finansiering (1/3) til ordningen.

Ny AFP er en livsvarig pensjonsytelse som utbetales som et påslag til alderspensjonen (ingen førtidspensjon slik den gamle ordningen er). Den enkelte ansatt tjener opp rett til AFP med 0,314 % av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G og frem til fylte 62 år. Opptjente rettigheter justeres med generell lønnsvekst. Det opptjenes rettigheter i alle år med pensjonsgivende inntekt, uavhengig av om inntekten er opptjent hos en bedrift som er omfattet av ordningen. Det er imidlertid et vilkår at arbeidstaker på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er omfattet av ordningen, og at arbeidstaker har vært omfattet av ordningen i 7 av de siste 9 årene før uttak av AFP.

Foretak som er med i ordningen skal betale AFP-premier for de ansatte i bedriften etter en premiesats som er felles for slike avtaler. Premien innkreves av Fellesordningen (et eget rettssubjekt opprettet av deltakende parter) som også forvalter mottatte premieinntekter. Premiesatsen fastsettes av styret i Fellesordningen, og utgjør en prosentdel av lønnsutbetalingene. Premien må fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. For 2011 er premien fastsatt til 1,4 %. Fellesordningen opplyser på sine nettsider at det må antas at premiesatsen for ny AFP vil øke etter hvert.

Kort om norsk og internasjonal regnskapsstandard
Både norsk og internasjonal regnskapsstandard skiller mellom innskuddsbaserte pensjonsordninger og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Dette skillet gjelder også for flerforetaksordninger, det vil si ordninger som gjelder for flere foretak og hvor den ansattes pensjonsytelse og foretakets bidrag (premiebetaling) fastsettes uten hensyn til hvilket foretak som sysselsetter de berørte ansatte og hvor bidragene brukes til ytelser til ansatte i flere enn ett foretak.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger er pensjonsordninger der et foretak betaler inn faste bidrag til et atskilt foretak (et fond), og ikke har noen juridisk eller underforstått plikt til å utbetale ytterligere bidrag. Regnskapsføring av innskuddsbaserte pensjonsordninger er ukomplisert fordi foretakets forpliktelse i hver enkelt periode bestemmes av beløpene som foretaket skal bidra med i perioden. Det er ingen balanseføring av pensjonsforpliktelse.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger defineres i standarden som pensjonsordninger som ikke er innskuddsbaserte ordninger. I ytelsesbaserte ordninger vil foretakets plikt være å sørge for de avtalte ytelsene til nåværende og tidligere ansatte. Videre vil den aktuarmessige risikoen og investeringsrisikoen i realiteten falle på foretaket. I en vurdering av om en ordning er ytelsesbasert legges det med andre ord vekt på hvorvidt foretaket har risikoen for en negativ utvikling som fører til at foretakets kostnad øker. Ved regnskapsføring av ytelsesbaserte ordninger beregnes pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og kostnader tilknyttet ordningen.

I en ytelsesbasert flerforetaksordning skal et foretak i utgangspunktet regnskapsføre sin forholdsmessige andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden for ordningen som helhet. Men dersom foretaket ikke er i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, skal foretaket likevel regnskapsføre ordningen som om den var en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette kan skje dersom det på grunn av ordningens deling av risiko mellom ulike foretak ikke finnes noe konsekvent og pålitelig grunnlag for allokering, eller dersom foretaket ikke har tilgang til tilstrekkelig informasjon om pensjonsordningen.

Problemstillingene
Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere om ny AFP-ordning i privat sektor er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. I Finanstilsynets brev av 1. november fremkommer det at Finanstilsynet er av den oppfatning at ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Begrunnelsen for dette gis nedenfor.

Videre har Finansdepartementet bedt om en vurdering av om det foreligger tilstrekkelig informasjon tilgjengelig til å foreta måling og allokering av AFP, og om det for regnskapsår som starter i 2011 dermed uansett vil være adgang til å behandle ny AFP regnskapsmessig som en innskuddsordning. Denne problemstillingen er omhandlet i Finanstilsynets brev av 1. november, hvor det fremgår at det er lite trolig at foretakene vil ha tilstrekkelig informasjon til å innregne en forpliktelse i årsregnskapet for 2010. Hvorvidt grunnlag for balanseføring foreligger i 2011 eller senere, er betinget av at det foreligger en konsekvent og pålitelig allokeringsnøkkel og at Fellesordningen fremskaffer det nødvendige datagrunnlaget.

Gitt at Finanstilsynet finner at kravene i norsk og internasjonal standard innebærer regnskapsføring av AFP som ytelsesbasert ordning med balanseføring av pensjonsforpliktelse, ber Finansdepartementet Finanstilsynet vurdere hvilke endringer som kan og/eller må foretas i ordningen for at ny AFP i privat sektor regnskapsmessig kan klassifiseres som en innskuddsordning uten krav om balanseføring, uten at AFP-ordningen endres mht. foretakenes plikter og arbeidstakernes rettigheter. Dette forholdet er behandlet nedenfor.

Finanstilsynets vurderinger
Klassifisering av ny AFP-ordning i privat sektor
Ny AFP ordning i privat sektor utsetter deltakende foretak for aktuarmessige risiko knyttet til ordningen som helhet og ikke bare for egne ansatte. Premiene som betales kan benyttes til betaling av pensjon både til egne ansatte og til ansatte i andre foretak som deltar i ordningen. Ordningen er således en flerforetaksordning.

Foretakene som deltar i ordningen har gitt sine ansatte et løfte om en livsvarig pensjon på et fastsatt nivå. For å dekke pensjonsutbetalingene, betaler foretakene premier inn til Fellesordningen. Midlene benyttes til å betale løpende pensjoner, samt til å bygge opp et pensjonsfond til (delvis) dekning av arbeidsgivernes forventede fremtidige forpliktelser. Foretakene har risiko for økte kostnader (fremtidige premier) for eksempel hvis fremtidig lønnsvekst blir høyere enn antatt. Gjennom levealdersjusteringen av størrelsen på pensjon, bærer de ansatte en stor del av risikoen knyttet til levetid, men foretakene har i ordningen likevel også noe aktuarrisiko knyttet til forventet levetid. Investeringsrisikoen påhviler også foretakene ved at avkastingen fra forvaltning av midlene innbetalt til Fellesordning ikke påvirker pensjonsutbetalingenes størrelse, men får betydning for fremtidige premiebetalinger fra foretakene. Den nye AFP-ordningen oppfyller dermed ikke definisjonen av innskuddsbasert pensjonsordning i IAS 19. Følgelig er det Finanstilsynets vurdering at pensjonsordningen er å betrakte som en ytelsesbasert flerforetaksordning i regnskapsmessig sammenheng.

Eventuelle endringer i ordningen
Skillet mellom ytelsesbasert pensjonsordning og innskuddsbasert pensjonsordning i den norske og den internasjonale regnskapsstandarden er knyttet opp til foretakenes og arbeidstakernes plikter og rettigheter. I en innskuddsbasert ordning faller den aktuarmessige risikoen og investeringsrisikoen på den ansatte, mens i en ytelsesbasert ordning faller den aktuarmessige risikoen og investeringsrisikoen på foretaket. En endring av AFP-ordningen til en innskuddsbasert ordning vil således innebære at foretakene ikke kan ha aktuarmessig risiko eller investeringsrisiko.  Dette innebærer endring av foretakenes plikter.

Risiko knyttet til en ytelsesordning kan være hos en tredjepart (forsikret ordning). En forsikret pensjonsordning skal behandles som en innskuddsbasert ordning med mindre foretaket har en juridisk eller underforstått plikt til å betale ytterligere beløp, herunder gjennom for eksempel økte fremtidige premier. En eventuell endring av AFP-ordningen til en forsikret innskuddsbasert ordning, vil nødvendigvis endre foretakenes plikter, men ansattes rettigheter kan forbli uforandret. Foretakenes plikter vil endres ved at aktuarrisikoen og investeringsrisikoen overføres til en tredje part. Finanstilsynet bemerker at en eventuell endring av ordningen til en forsikret ordning synes vanskelig å se for seg gjennomført med dagens premienivå.

Finanstilsynet kan ikke se at det vil være mulig å endre AFP-ordningen til en innskuddsbasert pensjonsordning uten krav om balanseføring, uten samtidig å endre foretakenes plikter.

Med hilsen Finanstilsynet

Bjørn Skogstad Aamo
finanstilsynsdirektør

Anne Merethe Bellamy
direktør for regnskaps- og revisjonstilsyn