Merknader - Endelig rapport Connector Insurance Partner AS

Styret i Connector Insurance Partner AS

Rådhusgaten 11

0151 OSLO

SAKSBEHANDLER:
Geir David Johannessen 
VÅR REFERANSE:
10/10340
 DIR.TLF:
22 93 97 51
Dato:21.07.2011

 

Merknader - endelig rapport

Det vises til stedlig tilsyn i Connector Insurance Partner AS (CIP) 31.03.2011, Finanstilsynets foreløpige rapport 20.05.2011 og svar fra foretakets styre 24.06.2011.

Som følge av nære forbindelser mellom meglerforetaket CIP og forsikringsagentforetaket Connector Forsikring Service AS (CFS) ble det under tilsynet også tatt opp forhold som berører CFS.

Med utgangspunkt i den foreløpige rapporten og styrets svar vil Finanstilsynet gi følgende kommentarer:

Eierforhold og organisasjon

I foreløpig rapport ble styret bedt om å redegjøre for om det kan foreligge interessekonflikter ved at daglig leder i CIP, gjennom heleide mellomliggende selskaper, er eier av både CIP og CFS. Styret svarer at de ikke ser noen interessekonflikter i dette. Finanstilsynet kan imidlertid vanskelig se at det ikke foreligger potensielle interessekonflikter. Finanstilsynet vil peke på det forhold at i dess større utstrekning CFS overtar den videre oppfølging av kunden med bl.a. poliseproduksjon og innkreving av premie, og dermed får økt betydning i eiers samlede inntektsgrunnlag, jo større grunn er det til å anta at virksomheten også vil kunne påvirke forsikringsmeglingsvirksomheten. F.eks. når det gjelder rådgivning knyttet til plassering av forsikringsavtaler og hyppigheten av anbudsrunder.
                                                                                                                                            
Finanstilsynet tar styrets redegjørelse til etterretning og forutsetter at risikoen for at interessekonflikten materialiserer seg i regelbrudd er et forhold som omfattes av foretakets system for risikostyring og internkontroll.

Risikostyring og internkontroll

I foreløpig rapport ble det påpekt at det i forbindelse med risikostyring og internkontroll savnes en fokusering på hvilke tiltak som iverksettes for å sikre kontinuitet i foretakets daglige drift ved permanent eller langvarig fravær av daglig leder.

Styret gir en redegjørelse for at de nå er i en prosess for å få på plass en person som kan trå inn i daglig leders forsikringsmeglingsoppgaver på kort varsel. Finanstilsynet tar styrets redegjørelse til etterretning og forutsetter at frafall av nøkkelperson nå utgjør et mer eksplisitt punkt i systemet for risikostyring og internkontroll.

Finanstilsynet påpekte i foreløpig rapport at det i daglig leders årlige rapport om risikostyring og internkontroll til styret manglet en konkret angivelse og vurdering av de viktigste risikoområder. Finanstilsynet tar styrets redegjørelse for endringer i rapporten til etterretning.

I foreløpig rapport ble det påpekt at styreprotokollen var lite informativ og at det derved var vanskelig i ettertid å se hvilke diskusjoner og beslutninger som ble gjort i styremøtene. Det blir da vanskeligere å sikre oppfølging og kontroll av styrets beslutninger. I følge styrets svar ble det i styremøtet i juni besluttet at “Styrereferatene bør i større grad gjenspeile de beslutninger som faktisk er truffet av styret når det gjelder risikostyring og internkontroll.” Finanstilsynet tar til etterretning at styrereferatene heretter i større grad vil gjenspeile de beslutninger som treffes av styret. Finanstilsynet forutsetter imidlertid at dette gjelder alle beslutninger, ikke bare de beslutninger som spesifikt gjelder risikostyring og internkontroll.

Honorar – pengestrøm

[ Red.anmerkning 19.12.2012: Det gjøres oppmerksom på at Finanstilsynets konklusjon under punktet "Honorar - pengestrøm" er endret i etterfølgende dialog med foretaket. Det samarbeidet som benyttes for innkreving av honorar er derfor etter Finanstilsynets fornyede vurdering ikke i strid med provisjonsforbundet ]

I foreløpig rapport ble det påpekt at CIPs honorar blir betalt inn til CFS sammen med forsikringspremien, og CFS betaler dette videre til CIP. Da CFS er en forsikringsagent (representant for forsikringsselskapet) tok Finanstilsynet utgangspunkt i at dette var i strid med provisjonsforbudet i forsikringsformidlingsloven § 5-2a.

Finanstilsynet vil presisere at det i prinsippet ikke er noen forskjell på om et meglerforetak mottar provisjon/honorar fra forsikringsselskapet eller fra forsikringsselskapets agent. Det må således foretas en identifikasjon mellom selskapet og agenten. I det følgende vil partene i hovedsak bli omtalt som (forsikrings)selskap og megler.

I styrets svar argumenteres det med at det ikke foreligger et brudd med provisjonsforbudet da det kun foreligger et faktureringssamarbeid og at selskapet (representert ved CFS) ikke har en kontraktsrettslig forpliktelse (er debitor) for kravet om honorar til CIP. Styret viser til at formålet med provisjonsforbudet er begrunnet i hensynet til meglers uavhengighet og at dette “tilsier at forbudet rammer situasjoner hvor forsikringsselskapet er den reelle debitor for meglers honorar. Dersom forsikringsselskapet er den reelt forpliktede, rammes ordningen uavhengig av hvordan betalingsstrømmen rent praktisk innrettes”.

Spørsmålet blir om provisjonsforbudet gjelder i alle tilfeller der megleren rent faktisk mottar betaling fra forsikringsselskapet eller om forbudet kun gjelder i de tilfellene der selskapet er reell debitor for kravet.

Utgangspunktet er ordlyden i forsikringsformidlingslovens § 5-2a annet ledd. Etter denne bestemmelsen er det “ikke adgang til å motta provisjon eller annen godtgjørelse” fra forsikringsgiver. Her har lovgiver benyttet betegnelsen “motta”, fremfor f.eks. “avtale”. Hvis meningen kun var å forby adgangen til å avtale provisjon/honorar med et selskap, og ikke hindre adgangen til rent faktisk å motta penger fra selskapet, ville det vært nærliggende å benytte et annet begrep enn “motta”.

Et annet moment er at det i § 5-2a første ledd er bestemt at provisjon/honorar til megleren skal avtales med oppdragsgiveren. Hvis meningen med annet ledd kun var å forby adgangen til å avtale provisjon/honorar med selskapet ville annet ledd miste sin betydning da det samme allerede fremgår av første ledd. I sitt svar er styret av en annen oppfatning og mener annet ledd har selvstendig betydning selv om annet ledd kun omfatter de tilfeller der forsikringsselskapet har en kontraktsrettslig forpliktelse overfor megleren til å betale provisjon/honorar. På denne bakgrunn sier styret i sitt svar at: “Uten et slikt forbud (provisjonsforbudet i annet ledd) ville avtalen mellom megler og oppdragsgiver eksempelvis kunne være at meglerhonoraret skal utgjøre det beløp forsikringsmegler får fremforhandlet som provisjon fra forsikringsgiver. Dette ville tilfredsstille kravet til forhåndsavtale”. Finanstilsynet er ikke enig i denne forståelsen av kravet til forhåndsavtale i første ledd. Når bestemmelsen gir anvisning på at provisjon/honorar skal avtales på forhånd må avtalen være utformet slik at kunden vet hva som skal betales for megleroppdraget. Hvis avtalen medfører at honoraret til megler skulle være avhengig av forhandlinger med selskapet ville det være en for lite konkret avtale til at kunden kan forholde seg til den, f.eks. for å kunne foreta prissammenlikning mellom flere tilbydere av meglertjenester. Det vises i den forbindelse til særmerknadene til § 5-2a første ledd første punktum i Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) side 20 der det fremgår: “Før oppdraget blir utført har kunden enda mulighet til å velge en annen forsikringsmegler dersom kunden synes prisen på meglertjenestene er for høy.”

I Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) er formålet med provisjonsforbudet “å bidra til uavhengighet mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerne”. Reelle hensyn kan derfor tilsi at et faktureringssamarbeid mellom et selskap og en megler ikke er omfattet av provisjonsforbudet da et slikt samarbeid ikke automatisk vil ha innvirkning på uavhengigheten. Provisjonsforbudet er ikke til hinder for at et selskap og en megler i noen grad kan inngå avtaler, og megler motta betaling fra selskapet, for oppdrag som ikke er omfattet av definisjonen av forsikringsformidling. Det vises til at megleren f.eks. kan utføre markedsundersøkelser for selskapet eller tar del i selskapets produktutvikling, jf. NOU 2007: 1 side 38. Dette kan også tilsi at et faktureringssamarbeid som det foreliggende ikke omfattes av provisjonsforbudet. Imidlertid mener Finanstilsynet at ordlyden i
§ 5-2a annet ledd er så vidt klar, og sammenhengen mellom § 5-2a første og annet ledd tilsier, at formålsbetraktninger ikke vil ha avgjørende betydning i tolkningen av provisjonsforbudet.

Etter en samlet vurdering har Finanstilsynet konkluderer med at provisjonsforbudet i forsikringsvirksomhetsloven § 5-2a annet ledd gjelder for faktisk mottakelse av provisjon/honorar fra forsikringsselskapet (eller selskapets agent) uavhengig av hvem som er kontraktsrettslig forpliktet til å betale honoraret.

Det samarbeidet som CIP/CFS benytter for innkreving av honorar til CIP er derfor etter Finanstilsynets oppfatning i strid med provisjonsforbudet. Dersom styret krever at Finanstilsynet treffer et formelt vedtak som kan påklages til Finansdepartementet ber Finanstilsynet om opplysninger om dette. I motsatt fall ber Finanstilsynet om styrets bekreftelse på at CIP vil rette seg etter forsikringsformidlingsloven på dette punkt. Styrets tilbakemelding imøteses så snart som mulig og senest innen 1. september 2011.

Opplysningsplikt overfor kunde/medlem

I den foreløpige rapporten ble det påpekt at det ikke tilstrekkelig tydelig fremgikk overfor kunden/medlemmet hvor stor del at forsikringspremien som forsikringsformidlingsleddet satt igjen med. Avhengig av den konkrete forsikringsavtale kan det være CIP, CFS og foreningen som skal ha deler av forsikringspremien. Det ble også påpekt at i og med at CIP og CFS har samme eier vil det være i tråd med god meglerskikk og opplyse om denne eierskapskonstellasjonen. Finanstilsynet tar til etterretning styrets redegjørelse for hvordan informasjonen fremkommer etter de endringer som er foretatt.

På bakgrunn av eksempel på forsikringsdokumenter som er sendt Finanstilsynet er det imidlertid noe uklart på hvilket tidspunkt informasjonen blir gitt. I forskrift om forsikringsformidling § 3-1 første ledd skal informasjonen gis før inngåelse av avtalen (i tillegg til ved endringer og fornyelser). Av den innsendte dokumentasjon er det for Finanstilsynet noe uklart om den informasjon som er påkrevet først blir gitt sammen med forsikringsbevis, dvs. etter at avtalen er inngått. I så fall er dette for sent da opplysningene skal gis før tilbudet aksepteres.

I tillegg vil Finanstilsynet påpeke et forhold som fremgår av det innsendte eksempel på et forsikringsbevis for yrkesskadeforsikring. Etter det tilsynet kan se er det den enkelte medlemsbedrift i foreningen som er forsikringstaker, og samtidig den sikrede. Etter Finanstilsynets mening foreligger det derfor ikke en kollektiv forsikringsavtale i forsikringsavtalelovens forstand, jf. § 1-2 bokstav d, jf. bokstav b. I så fall måtte foreningen vært forsikringstaker, med den enkelte medlemsbedrift som den sikrede. I det innsendte forsikringsbeviset er forsikringsavtaleloven § 3-6 fraveket. Denne bestemmelsen kan kun fravikes i kollektive avtaler, jf. § 3-6 tredje ledd. Det er etter Finanstilsynet oppfatning ikke anledning til å fravike forsikringsavtaleloven § 3-6 i denne forsikringsavtalen da dette ikke er en kollektiv avtale.

Forsikringer

I foreløpig rapport ble det påpekt at det i forsikringsbeviset for foretakets ansvars- og underslagsforsikring ikke var en henvisning til forsikringsformidlingsloven og forsikringsformidlingsforskriften. Styret svarte at dette er blitt tatt opp med forsikringsgiver og en slik henvisning vil bli inntatt. Finanstilsynet tar styrets svar til etterretning.

 

 

For Finanstilsynet

Ragnhild Wiborg
fung. seksjonssjef

Geir David Johannessen
seniorrådgiver