Merknader etter stedlig revisortilsyn Nitschke AS

Saksbehandler: Brynjar Gilberg
Direkte tlf.: 22 93 99 01
Vår referanse: 10/10509
Arkivkode: 624.1
Dato: 21.07.2011 

1. Innledning

Finanstilsynet viser til varsel om tilsyn datert 1. februar 2011 samt gjennomført stedlig tilsyn 17. februar 2011, og etterfølgende korrespondanse av 25. februar 2011.

Bakgrunnen for det stedlige tilsynet med Nitschke AS (revisor) var Finanstilsynets oppfølging av to innrapporteringer mottatt i 2010. Den ene innrapporteringen (oppdrag A) var mottatt fra forrige revisor til en av Nitschkes nye klienter, og vedrørte Nitschkes aksept av revisjonsoppdraget. Den andre innrapporteringen (oppdrag B) var mottatt fra regnskapsfører til en av Nitschkes revisjonsklienter og vedrørte revisors oppfølging av indikasjoner på ledelsesmisligheter hos revisjonsklienten.

2. Vurdering av den utførte revisjonen

2.1 Oppdrag A

Forrige revisor opplyser at han fratrådte som en følge av at han ikke var i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for gyldigheten av revisjonsklientens betydelige kjøp av tjenester fra et nærstående selskap. Denne begrensningen i revisjonsutførelsen var i henhold til forrige revisor et resultat av manglende etterlevelse av bokføringslovgivningen. Forholdet ble omtalt i nummerert brev til revisjonsklientens ledelse i forkant av revisors fratreden. I begrunnelsen for fratreden innsendt til Finanstilsynet i samsvar med revisorloven § 7-1 fjerde ledd, har forrige revisor opplyst at inngående fakturaer for tjenester kjøpt fra nærstående part fremstod som fiktive fakturaer, og at forholdet også var rapportert til Økokrim.

Nitschke tiltrådte som ny revisor nesten fem måneder etter forrige revisors fratreden. Revisor var kjent med de forhold som lå til grunn for forrige revisors fratreden, herunder at forrige revisor var av den oppfatning at tiltreden ikke burde skje før forholdene var brakt i orden. Revisor har i samsvar med revisorloven § 7-3 dokumentert sin begrunnelse for hvorfor han har påtatt seg revisjonsoppdraget i strid med forrige revisors råd. Revisors notat, som ikke er datert, viser til et referat fra et møte med selskapets regnskapsfører og økonomisjef i forkant av tiltreden. Referatet dokumenterer en relativt omfattende diskusjon av regnskapsføringen og andre revisjonsrelaterte problemstillinger. Av notatet fremgår det at en rekke forhold ved selskapets internkontroll ikke var avklart, herunder dokumentasjon av regnskapsposter.

Revisor har opplyst at selskapet ville blitt tvangsoppløst dersom det ikke fikk ny revisor innen kort tid etter at revisor ble forespurt. Revisor begrunnet sin tiltreden med at han vurderte at mulige fordeler ved at selskapet ikke ble slått konkurs var større enn mulige ulemper ved at selskapet fikk fortsette. Revisor la videre til grunn en forutsetning om at forholdene skulle være brakt i orden innen utgangen av regnskapsåret, dvs. innen en tre-måneders periode. Dersom dette ikke skjedde ville revisor fratre. Ca to måneder etter aksept sa revisor fra seg revisjonsoppdraget. I sin begrunnelse for fratredelsen opplyste revisor at selskapene ikke hadde klart å overholde de mest sentrale kravene revisor hadde satt for å påta seg oppdraget og revisor ikke hadde den nødvendige tillit til ledelsen.

Finanstilsynet har ingen særlige merknader til kommunikasjonen mellom ny revisor og forrige revisor. Det følger imidlertid klart av forarbeidene til revisorloven at det normale bør være at ingen revisor påtar seg oppdraget før foretaket har iverksatt nødvendige tiltak for å korrigere forhold som lå til grunn for tidligere revisors fratreden, jf. NOU 1997:9 om revisjon og revisorer, side 193. Revisorlovens bestemmelser om revisorskifte er ment å klargjøre grensene for når det ikke lenger er akseptabelt at revisor ivaretar revisjonsoppgavene for revisjonskunden. Det er også et formål å vanskeliggjøre at foretak som ikke innretter sin virksomhet i henhold til gjeldende regelverk, kan fortsette. Selv om omstendighetene rundt revisorskiftet formelt ikke hindrer ny revisor i å akseptere et oppdrag, er det ikke tvil om at en fraråding fra tidligere revisor vil innebære en særlig risiko for ny revisor dersom villighetserklæring avgis før forholdet er brakt i orden. Det vises for øvrig til Finanstilsynets fellesrapport om revisors aksept- og fortsettelsesvurderinger etter tematilsynet i 2010.

Finanstilsynet finner i denne saken at revisor ikke i tilstrekkelig grad har hensyntatt at det hadde gått lang tid, nesten fem måneder, uten at forholdene forrige revisor hadde påpekt var rettet opp i. Det vises til revisors referat fra møtet med selskapet før aksept av revisjonsoppdraget. I denne saken var ikke aksepten begrunnet i at revisor var uenig med forrige revisors oppfatning av situasjonen. På denne bakgrunn finner Finanstilsynet det kritikkverdig at revisor aksepterte oppdraget, og derigjennom risikerte å legge til rette for at ulovlig virksomhet fikk fortsette.

2.2 Oppdrag B

Ved innrapporteringen til Finanstilsynet, opplyste regnskapsfører at han hadde orientert revisor om konkrete indikasjoner på ledelsesmisligheter ved underslag hos deres felles klient. Regnskapsfører hadde videre kommunisert sin bekymring for feil i klientens siste årsregnskaper, spesielt vedrørende underrapporterte regnskapsmessige resultater og skatte- og avgiftsgrunnlag. Opplysningene ble oversendt til revisor i et brev i mai 2008. De vedrørte blant annet årsregnskapet for 2007, som på det tidspunktet ikke var avlagt. I følge opplysningene i brevet skulle underslagene i hovedsak ha skjedd ved at selskapet ble belastet for daglig leder/ styreleders private anskaffelser. Påstandene var konkrete og de knyttet seg til nærmere angitte transaksjoner og anskaffelser. I brevet tok regnskapsfører opp at selskapet ved flere årsavslutninger hadde hatt bokført negativ kassebeholdning, og at den regnskapsmessige løsningen, etter regnskapsførerens oppfatning, medførte manglende inntektsføring av kontantinnbetalinger fra selskapets kunder. Regnskapsføreren uttrykte at selskapets avlagte regnskap de senere år medførte underrapportering av resultater, og at dette kunne ha hatt konsekvenser for utmålingen av de offentlige tilskudd som selskapet hadde mottatt.

Revisor besvarte regnskapsførerens henvendelse senere i samme måned. Revisor uttrykte at gjennomgang med daglig leder/ styreleder i selskapet ikke hadde resultert i funn som bekreftet at det var belastet kostnader av privat art. Revisor uttrykte videre i sitt svar at det var svært uheldig dersom regnskapsføreren bokførte kostnader han visste vedrørte private utgifter.

Finanstilsynet har ikke tatt stilling til hvorvidt det er begått misligheter hos revisjonsklienten eller om avlagte regnskaper av den grunn har vært beheftet med vesentlige feil. Finanstilsynets vurderinger er utelukkende knyttet til hvorvidt revisor har oppfylt sin plikt til å bidra til å forebygge og avdekke misligheter, jf. revisorloven § 5-1 tredje ledd, § 5-2 annet ledd samt RS 240. Revisor må som del av sin risikovurdering kartlegge hvorvidt det foreligger mislighetsrisikofaktorer og om de kan medføre vesentlige feil i regnskapet. Videre må revisor utforme og utføre revisjonshandlinger tilpasset den risikoen han har kartlagt. Det vises til RS 240, blant annet punktene 48, 57 og 61. Videre oppstiller revisorloven § 5-3 første ledd, annet punktum et særskilt krav til dokumentasjon av hva revisor har foretatt seg, når det finnes forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter.

Informasjonen revisor mottok fra regnskapsfører tilsa at det kunne foreligge misligheter som medførte forhøyet risiko for vesentlig feilinformasjon i regnskapet. Dette gjelder påstandene om både underslag og manglende fullstendighet i inntektsregistreringen. Under tilsynet gjennomgikk Finanstilsynet revisjonsdokumentasjon for årsregnskapet 2007. Utover brevutvekslingen mellom revisor og regnskapsfører forelå det ikke dokumentasjon for hvordan revisor i forbindelse med revisjonen hadde fulgt opp de konkrete opplysningene som var mottatt fra regnskapsføreren. Brevvekslingen ble fulgt opp med møte mellom regnskapsfører, revisor og revisjonsklientens daglige leder/ styreleder. Revisors dokumentasjon inneholdt ikke noe skriftlig referat fra møtet.

Revisor har overfor Finanstilsynet redegjort for informasjonen som fremkom i møtet som revisor hadde med regnskapsfører og klient, og uttrykte at samtlige forhold fremsatt av regnskapsføreren ble diskutert. Revisor uttrykte at det ikke var funnet bevis for underslag, og at hans tillit til selskapets ledelse ikke var redusert som følge av informasjonen som hadde fremkommet. Revisor fant imidlertid at klienten ikke oppfylte bokføringslovens krav til dokumentasjon og registrering av kostnader. I revisjonsberetningen for 2007 tok revisor følgelig forbehold knyttet til ledelsens oppfyllelse av plikten til ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.

Slik Finanstilsynet ser det, måtte brevet revisor mottok fra regnskapsfører, fremstå som en klar indikasjon på misligheter. I tillegg hadde revisor avdekket betydelig mangler ved klientens dokumentasjon av registrerte kostnader samt svakheter ved dokumentasjonen av inntekter.

Revisor har i brev til Finanstilsynet anført at utvidede revisjonshandlinger ble gjennomført på bakgrunn av de fremsatte påstandene om belastning av private kostnader, blant annet ved utvidet kostnadskontroll og gjennomgang av påstandene i møte med selskapets daglige leder og regnskapsfører. Revisor anfører dessuten at flere kostnader som påstandene gjaldt, allerede var korrigert for av regnskapsfører. Videre ble selskapets forhold vedrørende mangelfull dokumentasjon av kostnader tatt opp og påtalt i nummerert brev i 2008.

Av dokumentasjonen fremgår det ikke en fornyet risikovurdering med henblikk på den mottatte informasjonen. Det fremgår heller ikke at revisjonshandlingene er utvidet på bakgrunn av identifisert risiko for misligheter. De utførte kontrollhandlingene fremstår for Finanstilsynet ikke som tilstrekkelige til å dekke de særskilte krav til oppfølging som oppstår ved mistanke om misligheter. Finanstilsynet fastholder at utvidede kontrollhandlinger og resultatet av disse ikke var gjennomført og dokumentert slik at det klart fremgikk hvorvidt regnskapsførers opplysninger var riktige, eller om de medførte vesentlige feil i regnskapet. 

Finanstilsynet anser det videre som en mangel at revisor ikke har kartlagt og vurdert klientens kontroller knyttet til inntektsføringsprosessen. Det vises til revisorloven § 5-2 annet ledd, jf. RS 240 punkt 60 og 110.

Ved å legge for stor vekt på uttalelser fra selskapets ledelse uten å innhente nødvendige underbyggende revisjonsbevis, anser Finanstilsynet at revisor ikke har utvist tilstrekkelig grad av profesjonelt skeptisk holdning. Finanstilsynet anser dette særlig alvorlig i en situasjon hvor det foreligger konkrete påstander om ledelsesmisligheter.

3. Finanstilsynets oppsummering

Finanstilsynet har avdekket svakheter ved revisjonsutførelsen knyttet til begge de innrapporterte revisjonsoppdragene. Dette gjelder særlig revisors oppfølging av opplysninger som indikerer at det kan foreligge misligheter.

Finanstilsynet ber revisjonsselskapet om å innrette sin virksomhet på en måte som er egnet til å forhindre lignende svakheter i revisjonsutførelsen fremover.

For Finanstilsynet

 

Kjersti Elvestad
seksjonssjef
        

Lars Erik Larsen
        seniorrådgiver