Merknader vedrørende uavhengighet mv.

Saksbehandler: Knut E. Lykke
Direkte tlf.: 22 93 98 40
Vår referanse: 10/10063
Arkivkode: 623.1
Dato: 10.02.2011

Det vises til tidligere kontakt, senest Finanstilsynets brev med foreløpige merknader og varsel om pålegg datert 10. desember 2010, og brev av 10. og 12. januar fra advokat Odd Magne Gjerde.

Spørsmålet om revisors uavhengighet ble reist som følge av oppslag i Romerikes Blad 4. og 5. oktober 2010. Som følge av dette ba revisjonsselskapet om Finanstilsynets syn på saken. Da revisjonsklientene valgte å bytte revisor, og Svindal og Leidland valgte å trekke seg fra de aktuelle styrene, meddelte advokat Gjerde i e-post av 13. oktober at behovet for Finanstilsynets vurdering var bortfalt. Finanstilsynet har likevel funnet grunn til å vurdere saken nærmere.

Sakens faktum anses avklart. Oversikten over selskapsstrukturen vedlegges dette brev som en oppsummering av sakens faktum.

Finanstilsynet har vurdert hvorvidt Svindal Leidland Myhrer & Co har utført revisjonsoppdraget i strid med revisorlovens uavhengighetsregler. Revisjonsselskapets anførsler inngår i denne vurderingen.

Videre har Finanstilsynet vurdert hvorvidt revisor har oppfylt sin plikt til løpende å vurdere uavhengighet og å dokumentere denne, samt selskapets reviderte retningslinjer for uavhengighet.

Rettslig grunnlag

Revisorloven § 4-1 første ledd har følgende ordlyd:

”Har en revisor eller en revisors nærstående (jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige eller dennes ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den revisjonspliktiges årsregnskap. Det samme gjelder dersom det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisor.”

Revisorloven § 4-2 første ledd har følgende ordlyd:

”Ingen kan være oppdragsansvarlig revisor, jf. § 2-2, når andre revisorer eller ledende ansatte i revisjonsselskapet eller medlemmer eller varamedlemmer i revisjonsselskapets styrende organer har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1 første eller annet ledd.”

Det følger av § 4-2 annet ledd at første ledd også gjelder i tilfeller der revisjonsselskapets eiere har et forhold til den revisjonspliktige som faller inn under § 4-1 første ledd. Dette gjelder eierandeler på over 10 prosent.

Revisorloven § 4-2 fjerde ledd lyder:

”Et revisjonsselskap kan ikke revidere årsregnskap for en revisjonspliktig dersom selskapet eller dets morselskap står i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1 første, annet eller femte ledd.” (Finanstilsynets understrekning)

Finanstilsynets vurdering av revisors uavhengighet

Erik Myhrers forhold
Finanstilsynet legger til grunn at Erik Myhrer ikke selv har en tilknytning til revisjonsklientene Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS som gjør at det kan reises spørsmål om hans egen uavhengighet og objektivitet i henhold til revisorloven § 4-1 første ledd.

Identifikasjonsregelen revisorloven § 4-2
Bjørn Svindal og Svein H. Leidland er revisorer i samme revisjonsselskap som Erik Myhrer. Videre er de medlem av styret og er også eiere av mer enn 10 prosent av selskapet. Det er derfor ikke tvilsomt at revisorloven § 4-2 både første og annet ledd kommer til anvendelse slik at Erik Myhrer må identifiseres med Svindal og Leidland i vurderingen av hans uavhengighet.

Erik Myhrer har opplyst at han i sin vurdering av habiliteten har lagt vekt på at Svindal og Leidland ikke har vært involvert i revisjonen av Lillestrøm Sparebank og dens datterselskap. Det er også vist til at revisjonsselskapets internkontrollsystem sikrer at Svindal og Leidland ikke får innsyn i noen del av revisjonshandlingene overfor banken. Han opplyser videre at de involverte på oppdraget har undertegnet en særskilt taushetserklæring overfor Lillestrøm Sparebank i forbindelse med at banken har et obligasjonslån notert på Oslo Børs.

Revisorloven § 4-2 oppstiller et forbud. Den åpner ikke for at det innen et revisjonsselskap kan iverksettes tiltak som skal avhjelpe virkningen av at andre revisorer ikke er uavhengige. Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt dette er tiltak som kan tillegges vekt i vurderingen av uavhengighet etter revisorbransjens etiske regler fordi revisorlovens bestemmelser uansett går foran dette regelverket.

Revisorloven § 4-1 første ledd første punktum
Spørsmålet i denne saken er derfor om Myhrer ikke kan anses som uavhengig og objektiv fordi Svindal og Leidland må anses for å ha en tilknytning til Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS som rammes av revisorloven § 4-1 første ledd.

Den tilknytningen som foreligger mellom Svindal og Leidland og Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS er knyttet til felles investeringer og felles styremedlemskap.

De investeringene som reiser spørsmål er de Svindal og Leidland har foretatt i de samme selskapene som Lillestrømbanken Eiendom AS har investert i, dvs. Torvgata 4 AS, Lillestrøm Byutvikling AS og Torvet Øst Lillestrøm AS. Finanstilsynet finner ikke å tillegge avgjørende betydning at disse investeringene ikke er gjort direkte fra Svindal og Leidland.

Ordlyden i revisorloven § 4-1 første ledd angir ikke noe nærmere hvilken tilknytning det er tenkt på, ut over at resultatet kan bli en svekket uavhengighet. I forarbeidene er imidlertid økonomisk forbindelse særlig nevnt. Det vises til NOU 1997:9 om revisjon og revisorer side 184, hvorfra siteres:

”Økonomiske forbindelser, selv om de ikke direkte rammes av de etterfølgende bestemmelser, og nært vennskap vil være indikasjoner på at uavhengigheten er i fare. Det vises også til de konkrete forhold som er nevnt i § 4-2. Hvis tilsvarende relasjoner er etablert med andre personer enn de som er direkte nevnt, kan dette påvirke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen.”

Finanstilsynet viser også til Revisorloven med kommentarer (4. utgave v/Cordt-Hansen, Siebke og Knudsen) på side 93 flg., der det heter:

”Tilknytningen behøver dessuten ikke være direkte relatert til selve revisjonen i foretaket. Dersom revisor har andre forretningsmessige transaksjoner med en av eierne, daglig leder, medlem av styrende organer eller noen som har innflytelse i økonomifunksjonen, vil tilliten til revisor lett kunne svekkes. Konsekvensen må da være at man enten avhender interessen eller sier fra seg oppdraget.”

Lillestrøm Sparebank er et foretak som det er stilt særskilte krav til gjennom særregulering og offentlig tilsyn. I forbindelse med slike revisjonsoppdrag må det legges strenge aktsomhetsvurderinger til grunn, herunder når det gjelder uavhengighet.

Finanstilsynet finner grunnlag for å konkludere med at det er en slik tilknytning mellom Svindal og Leidland og revisjonsklientene som gjør at revisjonsoppdragene er i strid revisorloven § 4-1 første ledd første punktum. Finanstilsynet viser til at det er tilstrekkelig at tilknytningen kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. Det er ikke et krav om at det faktisk er slik.

Revisorloven § 4-1 første ledd annet punktum
Finanstilsynet finner også grunn til å knytte noen kommentarer til revisorloven § 4-1 første ledd annet punktum. Selv om situasjonen hadde vært slik at de felles investeringene og felles styrerepresentasjon ikke alene kan anses som tilstrekkelig til å konkludere med at forholdet var i strid med bestemmelsens første punktum, er Finanstilsynets syn at det i denne saken samlet sett må anses for å foreligge ”særlige forhold” som gjør at det foreligger brudd på revisorloven § 4-1 første ledd annet punktum. Finanstilsynets viser til at de innfløkte eierkonstellasjonene gir et bilde av et interessefellesskap og en involvering med revisjonsklienten for Svindal og Leidland som går ut over de rene investeringene. Eierkonstellasjonene fremgår av vedlagte oversikt merket bilag 4. Dette bildet svekker også innsigelsen om at plasseringene var passive og må anses som rene kapitalplasseringer. Alt er eiendomsinvesteringer i nærområdet til såvel revisjonsklientene som revisjonsselskapet. Det er fem partnere i revisjonsselskapet, slik at en sterk identifikasjon mellom disse vil være naturlig. Finanstilsynet viser videre til NOU 1997:9 om revisjon og revisorer side 184, der det klart kommer frem at også forhold som kan svekke omverdenens tillit til yrkesutøvelsen som sådan skal tillegges vekt. Det forhold at revisjonsklienten er et foretak av allmenn interesse vil derfor også kunne trekkes inn i denne vurderingen fordi det i disse tilfeller er spesielt viktig å verne om revisors rolle som allmennhetens tillitsperson. Det forholdet at saken er brakt frem i media, og det faktisk er reist spørsmål ved uavhengigheten og objektiviteten i revisjonen av Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS, styrker dette bildet.

Revisjonsselskapet har anført at Lillestrøm Sparebanks beslutning om å satse ytterligere på fast eiendom først ble gjort i 2006 da Lillestrømbanken Eiendom AS ble etablert, og at de investeringene Svindal og Leidland indirekte har sammen med Lillestrøm Sparebank er gjort før dette tidspunkt. Det er videre anført at Svindal og Leidland ikke skal være med på den mulige utbyggingen av kvartal 8 i Lillestrøm, og at de i de senere år har arbeidet for å realisere sine eiendeler i ANS Voldgaten 5, samt de aksjer ANS Borgengården eier i Lillestrøm Byutvikling AS. Det må skje en løpende vurdering av uavhengigheten, og revisor måtte ha trukket seg dersom de forhold som skaper en tilknytning i strid med revisorloven § 4-1 første ledd ikke opphører.

 
Revisjonsselskapet har også vist til at strategiendringen førte til en endring i hvordan eiendomsinvesteringene ble presentert i regnskapet. Som følge av dette kommer de underliggende verdiene klarere frem i Lillestrøm Sparebanks konsernregnskap enn tidligere.

Etter Finanstilsynets oppfatning gir ikke anførselen om tidsmomentet, eller opplysningen om endring av regnskapsprinsipp, grunn til å endre oppfatningen om at revisjonsoppdraget er utøvet i strid med revisorloven § 4-1 første ledd.

Fra revisjonsselskapets side er det vist til at Finanstilsynet hadde et tematilsyn hos SLM v/Erik Myhrer i 2006 og at revisjonsopplegget for Lillestrøm Sparebank da ble godkjent. Det nevnte tilsynet inngikk i Finanstilsynets kontroll av kvaliteten på revisjonsutførelsen i foretak underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Ut fra kommunikasjonen som fant sted før, under og etter det nevnte tilsynet, kan Finanstilsynet ikke se at revisjonsselskapet skal ha grunn til å tro at uavhengighetsspørsmålet i nåværende sak ble vurdert av Finanstilsynet den gang.

Som en ytterligere anførsel fra revisjonsselskapets side er det vist til at både Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS har vært kjent med de ovennevnte forhold, uten at dette har påvirket disses vurdering av Myhrers uavhengighet. Finanstilsynet er enig i at også revisjonsklienten har et ansvar for å vurdere revisors uavhengighet, noe som nå er lovfestet i sparebankloven § 17d første ledd bokstav d. Dette er imidlertid uten betydning for det ansvaret revisor har etter revisorloven til å ivareta kravet til objektivitet og uavhengighet.

I brev av 10. januar 2011, understrekes det på vegne av revisjonsselskapet at det “aldri i det konkrete revisjonsoppdrag har foreligget forhold som har satt uavhengigheten på prøve”. Til dette vil Finanstilsynet bemerke at bakgrunnen for revisjonsinstituttet, og revisorlovens uavhengighetsbestemmelser er at regnskapsbrukerne på generelt grunnlag skal være sikret at regnskapene er underlagt uavhengig kontroll. Hvorvidt det oppstår særlige situasjoner i forbindelse med enkeltoppdrag er derfor ikke relevant i forhold til de retningslinjer som skal oppstilles og de vurderinger som løpende må gjøres av oppdragsansvarlig revisor.

Finanstilsynets syn på oppdragsvurderingen

Finanstilsynet fant også grunn til å kontrollere nærmere de løpende vurderingene revisjonsselskapet ved dets oppdragsansvarlige revisor har gjort knyttet til uavhengighet i forhold til Lillestrømbanken og Lillestrømbanken Eiendom AS. Dette er vurderinger som skal være dokumentert i henhold til revisorloven § 5-3 og § 5-2 annet ledd, jf. RS 230 punkt 2 (b)

I den forbindelse ba Finanstilsynet om å få oversendt de uavhengighetsvurderingene som ble gjort i forbindelse med aksept- og fortsettelsesvurderingene av oppdragene for de senere år. Utover en uavhengighetsvurdering ifm. revisjonen av årsregnskapene for 2008 og vurderinger fra februar 2010, kunne SLM ikke legge frem dokumentasjon for de fortløpende vurderingene som er opplyst gjennomført. I henhold til revisorloven § 5-3 skulle disse vurderingene ha vært dokumentert for hvert enkelt selskap for hvert enkelt år.

I den dokumentasjonen som selskapet kunne fremlegge, har Finanstilsynet merket seg at det i notatet av 9. februar 2009 som gjaldt både Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS, med henvisning til Torvet Øst Lillestrøm AS, heter at ”Dette er et engangstilfelle og det finnes ikke planer om flere investeringer av denne type. For Bjørn og Svein anses dette nå som en kapitalplassering”. Finanstilsynet viser til at denne problemstillingen hadde eksistert over flere år og også lignet svært mye på forholdene i de to andre selskapene der den ansatte i Lillestrømbanken Eiendom AS fortsatt satt i styret sammen med Svindal og Leidland. Etter Finanstilsynets syn kan det derfor synes som om man i de uavhengighetsvurderingene som ble gjort ikke tok hensyn til alle de tilknytningspunktene mellom revisjonsselskapet og revisjonsklientene som var av betydning.

Selskapets retningslinjer og rutiner

I Finanstilsynets foreløpige merknader og varsel om pålegg ble det varslet om at forholdene ble ansett som så alvorlige at Finanstilsynet vurderte å pålegge selskapet å vurdere sine retningslinjer, rutiner og praksis knyttet til uavhengighetsvurderingene. På denne bakgrunn har selskapet allerede revidert retningslinjene som er basert på SK 1 i påvente av en større revisjon som følge av overgangen til ISQC 1-standarden. Finanstilsynet ser at de tillegg som er gjort til retningslinjene vil øke fokuset på revisorlovens uavhengighetsregler i selskapet og dermed gir en viss økt sikkerhet for etterlevelse.

Finanstilsynet vil likevel bemerke at store deler av retningslinjene er en direkte gjengivelse av SK 1, og ikke fremstår som selvstendig retningslinjer, formulert med tanke på etterlevelse i organisasjonen. Enkelte avsnitt i retningslinjene fremstår som rene postulater om at selskapets størrelse medfører tilstrekkelig informasjonsflyt til de oppdragsansvarlige og kan heller ikke anses som retningslinjer i SK 1s forstand.

Finanstilsynet er av den oppfatning at en gjengivelse av hovedlinjene i uavhengighetsregelverket kan være en fordel, eller i det minste at retningslinjene inneholder klare henvisninger til hvor gjeldende regelverk for de enkelte punkter er å finne. Revisorloven, som oppstiller de helt sentrale uavhengighetsreglene, er det kun henvist til i forbindelse med nærståendes forhold. I retningslinjene beskrives videre en “en klar regel om at alle i SLM er svært restriktive når det gjelder å påta seg verv”, uten videre gjengivelse av eller henvisning til denne regelen.

Finanstilsynet har også merket seg at SLM synes å basere sine retningslinjer på at det er et lite revisjonsselskap. Selv om antallet eiere/oppdragsansvarlige revisorer er relativt begrenset, må selskapet, etter Finanstilsynets vurdering, anses som et revisjonsselskap av betydelig størrelse i norsk sammenheng med sine over 1 400 oppdrag og over 30 ansatte, inklusive 20 statsautoriserte og registrerte revisorer. Størrelsen på selskapet tilsier etter Finanstilsynets oppfatning tvert i mot et behov for et mer formalisert kvalitetskontrollsystem enn det som de tilsendte retningslinjene for uavhengighet gir inntrykk av eksisterer pr. i dag.

For så vidt gjelder listen med gjennomgang av oppdrag, finner Finanstilsynet det uheldig at det på alle listene bekreftes at kundelistene er gjennomgått “med spesiell vekt på de kunder hvor det fremkommer kommentarer”. Dette gjelder også listene for de to partnerne der det ikke fremkommer kommentarer på noen av oppdragene. Dette indikerer at det er benyttet en standardtekst som ikke er tilpasset det som skal bekreftes, og at de to som har medundertegnet ikke har lest hva de har skrevet under på.

Finanstilsynet vil avslutningsvis bemerke at kvalitetskontroll i henhold til ISQC 1, etter standardens punkt 10, skulle ha vært etablert innen 1. januar 2010. Det legges derfor til grunn at arbeidet med etableringen av kvalitetskontrollsystemer etter denne standarden prioriteres høyt i selskapet til arbeidet er avsluttet.

Konklusjon

Etter Finanstilsynets oppfatning har Svindal Leidland Myhrer & Co ikke etterlevd revisorloven § 4-1 første ledd første og annet punktum i forbindelse med revisjonen av Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS i det minste fra revisjonen av årsregnskapene fra 2006 og frem til selskapene valgte ny revisor i 2010. Forholdet er grovt, og må anses særlig alvorlig som følge av at Lillestrøm Sparebank er et foretak av allmenn interesse.

Finanstilsynet legger for øvrig til grunn at Svindal Leidland Myhrer & Co hensyntar ovennevnte merknader ifm. arbeidet med innføring av kvalitetssystem etter ISQC 1. Det bes om at resultatet av den revisjonen oversendes Finanstilsynet for så vidt gjelder uavhengighet, slik det tilbys i brevet.

Finanstilsynet vil, som tidligere varslet, komme tilbake til Erik Myhrers forhold i et eget brev basert på at faktum nå anses som avklart i forholdet til Lillestrøm Sparebank og Lillestrømbanken Eiendom AS.

For Finanstilsynet

Tore Johan Berg
fung. seksjonssjef
        

Knut E. Lykke
seniorrådgiver