Kontroll av finansiell rapportering DOF ASA

Vår referanse: 11/6569
Arkivkode: 731
Dato: 01.03.2012

1. Innledning

Finanstilsynet har gjennomgått enkelte regnskapsmessige forhold ved den finansielle rapporteringen til DOF ASA, jf. verdipapirhandelloven (”vphl”) § 15-1 tredje ledd. Det vises til tidligere korrespondanse, senest foretakets svarbrev av 7. februar 2012.

Kontrollen har tatt utgangspunkt i foretakets delårsrapport for første kvartal 2011, og omfattet foretakets metode for avskrivning av skip. Foretaket fastsatte restverdien til 50 % av anskaffelseskost og restverdien ville normalt bli holdt konstant i brukstiden. IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr krever at restverdien vurderes årlig. Foretaket har på bakgrunn av Finanstilsynets kontroll, utarbeidet en ny metode for fastsettelse av restverdi som tar utgangspunkt i megleranslag på balansedagen. Den nye metoden gir lavere avskrivninger i 2011 enn den opprinnelige. Finanstilsynet tar dette til etterretning.

2. Faktum

Skip utgjør en vesentlig del av DOFs balanse. Skipene balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle akkumulerte tap ved verdifall. DOF har som policy å avhende sine skip ved 20 års alder. Den utnyttbare levetiden (brukstiden) som avskrivningene skal fordeles over, blir dermed 20 år. Levetiden på skipene er antatt å være 30 år.

I årsregnskapet for 2010 ble skipene dekomponert i flere enkeltelementer med ulik levetid. Restverdien ble fastsatt til 50 % av skrogverdien som igjen utgjorde 60 % av total anskaffelseskost. Dette ble endret fra og med første kvartal 2011. Basert på en fornyet teknisk vurdering har foretaket kommet til at alle enkeltelementer, med unntak av periodisk vedlikehold, har en levetid på 20 år eller mer. For skip eldre enn 20 år blir det gjort en individuell vurdering av restverdi og utnyttbar levetid.

Finanstilsynet har stilt spørsmål ved foretakets fastsettelse av restverdi. I henhold til IAS 16.50, skal avskrivbart beløp for en eiendel fordeles systematisk over eiendelens utnyttbare levetid. En eiendels avskrivbare beløp fastsettes etter fradrag for eiendelens restverdi, jf. IAS 16.53. Restverdi er i IAS 16.6 definert som "det estimerte beløpet som et foretak i øyeblikket forventer å oppnå ved avhending av eiendelen, etter fradrag for estimerte avhendingsutgifter, dersom eiendelen allerede var av forventet alder og i forventet tilstand ved slutten av dens utnyttbare levetid."

3. Foretakets vurdering

DOF har vist til at definisjonen av restverdi i IAS 16.6 innebærer at foretaket skal utarbeide et estimat for hva skipet kunne vært solgt for i dag dersom skipet hadde vært 20 år gammelt. Det skal ikke tas hensyn til verdistigningselementet i restverdien utover at denne kan justeres årlig. DOF har påpekt at en restverdi er et estimat som det er knyttet stor grad av usikkerhet til og at det må kunne aksepteres relativt grove estimater spesielt når realisasjon av restverdi ligger langt frem i tid. Gjennomsnittlig alder av DOF sin flåte er 6 år og det er således gjennomsnittlig 14 år til forventet realisasjon.

Etter DOF sin vurdering, tilsvarer beste estimatet på restverdi 50 % av kostpris. Dette er basert på en rekke vurderinger, herunder:

• Annuitetsberegning
• Illikviditet i markedet / umodent marked
• Endringer i skipstyper og teknologi
• Vedlikeholdssyklus
• Erfaringsbasert historikk
• Statistikk for kjøp og salg av skip

DOF har illustrert restverdien gjennom en annuitetsberegning. Med utgangspunkt i et skips anskaffelseskost og et resultatmål (avkastningskrav) er det utledet hvilken konstant kontantstrøm dette tilsvarer.  Resultatmålet på skipene er satt til [....Tekst slettet. Unntatt offentlighet etter Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2....] av investert kapital (avkastningskrav). Kravet holdes fast gjennom skipets levetid.

Annuitetsberegningen gir en markedsverdi etter 20 år på ca. 65 % av kostpris. Dette tilsvarer kontantstrømmene fra år 20 til 30 neddiskontert til kroneverdien i år 20. DOF er av den oppfatning  at vurderingene som ligger til grunn for annuitetsberegningen gir grunnlag for å konkludere med at antagelsen om tilnærmet lik kontantstrøm ikke er urimelig, men at dersom prisøkning ikke kan hensyntas, vil en få en noe nedadgående kontantstrøm. DOF har videre opplyst at eldre skip har høyere iboende vedlikeholdsbehov, og at det erfaringsmessig må gjøres større vedlikehold når skipet er mellom 10 og 20 år for at skipet skal kunne ha en levetid på minst 30 år. Disse forholdene er ifølge DOF hensyntatt i estimatene, ved at restverdi er satt til 50 % av anskaffelseskost og ikke 65 % som annuitetsberegningen tilsier.

Utover dette har DOF ønsket å være relativt konservativ i sin restverdivurdering på grunn av at dette er et umodent marked med stor grad av usikkerhet.

DOF har vist en oversikt over seks skip som er 12-20 år gamle i dag. Oversikten viser byggeår, historisk kost, restverdi og megleranslag, og indikerer at minst 50 % av kostprisen er forventet å være i behold for alle de seks skipene etter 20 års levetid. DOF har også vist til grafer fra en konkurrent over verdiutvikling i ulike skip uten certepartier fra anskaffelse av skipet. Grafene viser at det har vært en verdistigning i løpet av skipenes levetid slik at restverdien er i behold. Videre har foretaket gitt Finanstilsynet en oversikt som viser alle foretakets skip som er 10 år eller eldre (totalt 16 skip). Flere av disse skipene har megleranslag som er betydelig over restverdi. Foretaket har opplyst at for skip eldre enn 20 år blir det gjort en individuell vurdering av restverdi og utnyttbar levetid årlig.

DOF har også vist til statistikk og annen dokumentasjon som tilsier at nyere skip bygd på 2000-tallet er solgt betydelig over kost. Foretaket har videre opplyst at det er vanskelig å sammenligne dagens skip med hva en eventuelt kan selge disse skipene for 20 år frem i tid, da offshoremarkedet har relativt lite historikk og salg. DOF har opplyst at foretaket i forbindelse med fastsettelse av restverdi foretar en kontinuerlig vurdering opp mot megleranslag. Dersom DOF hadde lagt megleranslag til grunn ville dette ifølge foretaket medført en betydelig høyere residualverdi. DOF har imidlertid valgt ikke å gjøre dette, da det ville medført større volatilitet i rapporteringen.

DOF har opplyst at de årlig vurderer endringer i restverdi gjennom å se på utviklingen i markedet, gjennomførte transaksjoner, megleranslag på de ulike skipene, aktiviteten i markedet herunder antall skip i ulike geografiske markeder, teknologiske nyvinninger med mer. DOF har et langsiktig perspektiv og kun endringer i langsiktige trender vil eventuelt medføre endringer i restverdien. 

3.1 Revidert modell

På bakgrunn av Finanstilsynets kontroll har DOF foreslått en revidert modell for fastsettelse av restverdi. I revidert modell tar foretaket utgangspunkt i megleranslag/markedsverdi ved beregning av restverdi.

Restverdien beregnes som megleranslag ganget med prosentsats som er avhengig av hvor lenge det er igjen av brukstiden. Restverdi i år 1 er 50 % av megleranslag, restverdi i år 2 er 52,5 % av nye megleranslag osv. Restverdi etter 20 år er 100 % av megleranslag. Økte megleranslag gir, isolert sett, reduserte avskrivninger, mens reduserte megleranslag gir økte avskrivninger. Foretaket slutter å avskrive når beregnet restverdi er høyere enn bokført verdi.

Siden det i liten grad finnes tilsvarende skip i forventet alder og tilstand som skipene vil være i ved slutten av forventet brukstid, vil foretaket benytte den til enhver tid gjeldende taksten på det aktuelle skipet for å vurdere restverdien. Gitt at skipet kan selges for opprinnelig anskaffelseskost etter 20 år (nominelt), vil reell verdi av salgssummen utgjøre ca. 61 % på anskaffelsestidspunktet dersom man bruker Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2,5 %.  Estimatet bør reduseres for å ta hensyn til slit og elde. Basert på revidert vurdering har DOF kommet til at 50 % av markedsverdien skal legges til grunn som beste estimat for restverdien på anskaffelsestidspunktet. Argumentasjonen for å benytte 50 % på anskaffelsestidspunktet er den samme som for tidligere modell.

DOF har opplyst at foretaket ønsker å benytte en lineær tilnærming i sin avskrivningsprofil, og at dette medfører at DOF gradvis trapper opp restverdien i forhold til markedsverdi med 2,5 % - poeng frem til skipet er 20 år gammelt og hvor restverdien vil være 100 % av markedsverdien. Argumentene for en slik forenklet tilnærming er at man justerer avskrivningene for de eldste skipene sammenlignet med markedsverdi fordi det går mot slutten av brukstiden og foretaket har derfor mer pålitelig informasjon om salgsverdi. DOF har opplyst at hvis markedet fortsetter i tråd med historisk utvikling (ingen fall i nominelle takstverdier) vil DOF slutte å avskrive skipene rundt år 10. DOF har videre opplyst at ikke alle skipene vil følge ovenstående avskrivningsplan da det gjøres vurderinger på hvert enkelt skip. For eksempel vil en kjøpsopsjon fra kontraktsmotpart kunne ha avgjørende betydning for restverdien.

4. Finanstilsynets vurdering

Restverdi skal settes til verdien på balansedagen som om skipet allerede var i den alder og tilstand det forventes å være ved utløpet av brukstiden. Etter IAS 16 BC 29 skal en økning i forventet restverdi, som følge av en tidligere hendelse, påvirke avskrivbart beløp, mens forventing om fremtidige endringer i restverdi (utenom slit og elde) ikke skal påvirke avskrivbart beløp. Videre skal restverdier revurderes minst ved avslutningen av hvert regnskapsår, jf. IAS 16.51.

Under drøftes foretakets beregning av restverdi slik denne har vært praktisert gjennom 2011.

DOF har som policy å eie skipene i 20 år. Dette innebærer at brukstiden er 20 år. Levetiden er imidlertid oppgitt å være 30 år. Det å ta utgangspunkt i anskaffelseskost for å beregne restverdi er i utgangspunktet ikke i tråd med bestemmelsene i IAS 16.6. Definisjonen av restverdi tar utgangspunkt i det foretaket i øyeblikket forventer å oppnå for et tilsvarende 20 år gammelt skip. Det er ikke gitt konkrete bestemmelser i IAS 16 om hvordan restverdi skal beregnes når brukstiden er lavere enn levetiden. Finanstilsynet ser at det kan være betydelig estimatusikkerhet knyttet til fastsettelse av restverdi, spesielt for nyere skip når det ikke finnes tilsvarende eldre skip i markedet.

Finanstilsynet er imidlertid av den oppfatning at estimatet for restverdi skal tilsvare markedsverdien (fratrukket salgskostnader) for tilsvarende 20 år gamle skip. Når det ikke finnes slike skip, må restverdien utledes av en relevant markedsverdi.

DOF har opplyst at foretaket ikke har benyttet megleranslag direkte, da dette ville medført større grad av volatilitet i estimatene. Finanstilsynet er av den oppfatning at uønsket volatilitet ikke er et argument i seg selv, og at megleranslag med fordel kan benyttes som et utgangspunkt for å beregne restverdi. Finanstilsynet bemerker at en justering av restverdi som nærmer seg megleranslagene/ markedsverdier mot slutten av eiertiden vil gi mindre volatilitet ved at gevinst eller tap ved salg av skipet blir mindre. Finanstilsynet viser til DOFs oversikt over skip som er mer enn 10 år gamle og som har megleranslag som er til dels vesentlig høyere enn restverdi. Dette kan indikere at restverdien er satt for lavt og at DOF for flere av skipene skulle ha stoppet avskrivningene.

Foretakets metode innebærer i praksis at restverdien normalt vil holdes konstant i hele brukstiden. Det følger av IAS 16.51 at restverdier skal gjennomgås årlig og oppdateres hvis nødvendig. Det er spesielt viktig at restverdien justeres etter hvert som salgstidspunktet nærmer seg, og restverdien må nærme seg salgsverdi minus salgskostnader ved slutten av brukstiden. Dersom restverdien er høyere enn balanseført verdi, må avskrivningene stoppes, jf. IAS 16.54.

DOF har på bakgrunn av Finanstilsynets kontroll endret metode for å beregne restverdi, jf. punkt 3.1 over. Endringen er gjennomført i delårsregnskapet for 4. kvartal 2011. Finanstilsynet tar dette til etterretning.

***

5. Avslutning

Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt forholdene beskrevet over omfattes av verdipapirlovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet legger til grunn at dette løpende vurderes av foretaket.

Finanstilsynet har oversendt en kopi av dette brevet til foretakets valgte revisor, samt til Oslo Børs.

For Finanstilsynet

Siw-Mette Thomassen
seksjonssjef
       

Anne Marie Romsaas
        seniorrådgiver