Kontroll av finansiell rapportering Opera Software ASA

Vår referanse: 11/9781
Arkivkode: 732
Dato: 26.06.2012

1 Innledning

Finanstilsynet har gjennomgått enkelte regnskapsmessige forhold i Opera Software ASA (Opera) sitt årsregnskap for 2010 og halvårsrapport for 2011. Det vises til tidligere korrespondanse og møte i sakens anledning, senest foretakets svarbrev av 21. mars 2012 og møte med foretaket den 30. mai 2012.

Opera aktiverer ikke interne kostnader knyttet til FoU aktiviteter fordi foretaket er av den oppfatning at de ikke har oppfylt innregningskriteriene i IAS 38.  For interne prosjekter hvor man ikke klarer å skille forskningsfasen fra utviklingsfasen har foretaket, i tråd med IAS 38.53, kostnadsført utgiftene som om de påløp i forskningsfasen. Foretaket har derimot redegjort for at det ikke har vært i stand til å skille forskningsfasen fra utviklingsfasen. Finanstilsynet har ikke utført noen nærmere undersøkelser av dette, men tar til orientering foretakets redegjørelse for at rutiner og systemer frem til nå har vært utilstrekkelige. Foretaket har opplyst at det vil sette i gang en prosess hvor man etablerer prinsipper og systemer for å skille mellom hva som er vedlikehold, forskning og utvikling med tanke på hva som må aktiveres.  Finanstilsynet tar dette til etterretning.

I punkt 3 oppsummeres det regnskapsføring av betinget vederlag i forbindelse med oppkjøp av Ad Marvel Inc. i 2010. Avtalen ble senere endret i februar 2011.  Foretaket har basert regnskapet i 2010 på den endrede avtalen som ikke var inngått før årsslutt.  Foretaket har gjort en ny vurdering og konkludert med at feilen ved å bruke endret avtale som grunnlag for regnskapet for 2010 ikke var en vesentlig feil.  Finanstilsynet tar dette til etterretning. 

Punkt 4 er en oppsummering av andre forhold kontrollen har omhandlet. Saken anses med dette som avsluttet.

2 Forskning og utvikling

2.1 Innledning

Opera Software ASA ("Opera") sitt kjerneprodukt er en nettleser. Opera har opplevd betydelig vekst og har operert med overskudd siden 2007.

(tall i NOK millioner)        2007                2008               2009             2010              2011
Salgsinntekt                     315                 497                 612                  692               897
Resultat før skatt               22                  129,7               45                    47                210

Det vesentligste av veksten i denne perioden har vært organisk, selv om foretaket har foretatt enkelte oppkjøp i 2010 og 2011.

Hovedbestanddelen av foretakets FoU utgifter er lønn og av foretakets 750 ansatte er majoriteten oppgitt å være direkte involvert i arbeid med foretakets teknologi. Opera opplyser i årsregnskapet for 2010 at foretakets utviklingsaktiviteter skjer i form av kundetilpasninger av nettleseren (NRE – Non Recurring Engineering) under avtaler med Original Equipment Manufacturers ("OEM'er") og operatører. Utviklingsaktivitetene er tjenesteleveranser som faller inn under IAS 18. Øvrige utgifter til FoU aktiviteter anses av foretaket å være enten forskning eller vedlikehold og kostnadsføres løpende. For 2010 oppgis disse kostnadene å være NOK 47,5 millioner. Balanseførte immaterielle eiendeler per 31. desember 2011 er NOK 183 millioner, noe som utgjør tilnærmet 18% av totalbalansen. NOK 156 millioner av dette er goodwill. Foretaket har ingen internt utviklede immaterielle eiendeler aktivert i balansen.

Foretaket ble bedt om å redegjøre for sine FoU aktiviteter, herunder de vesentligste FoU prosjektene de senere år, samt for sine vurderinger av den regnskapsmessige behandlingen.

De generelle kravene for innregning av immaterielle eiendeler er at både definisjonen av en immateriell eiendel i IAS 38.8-17 og innregningskriteriene i IAS 38.21-23 er oppfylt. Definisjonen av en immateriell eiendel innebærer blant annet at eiendelen må være identifiserbar, under kontroll av foretaket og at det må foreligge fremtidige økonomiske fordeler.

Videre er det for internt utviklede immaterielle eiendeler i IAS 38.51-64 særskilte innregningsregler. Den immaterielle eiendelens anskaffelseskost er utelukkende utgifter som er direkte henførbare til det å skape, produsere og forberede eiendelen slik at den er i stand til å virke slik den var tiltenkt av ledelsen, og som påløper fra det tidspunktet da den immaterielle eiendelen oppfyller innregningskriteriene. Et av disse innregningskriteriene er at det interne prosjektet har gått over i utviklingsfasen. Alle utgifter i den forutgående forskningsfasen skal innregnes som kostnad når de påløper.

Vilkårene for at et internt prosjekt skal anses å ha gått over i utviklingsfasen er blant annet dokumentasjon av foretakets vilje og evne, både teknisk og økonomisk, til å sluttføre utviklingen av eiendelen og å ta den i bruk. I tillegg må henførbare utgifter kunne måles pålitelig og det må være sannsynlig at eiendelen bringer fremtidige økonomiske fordeler.

2.2 Foretakets vurdering

Foretaket opplyser at FoU aktivitetene de senere år knytter seg til hhv forskning eller vedlikehold av kjerneplattformen, utarbeidelse av ny, og utskifting av eksisterende, funksjonalitet i nettleseren for å opprettholde nettleserens relative standard og "holde tritt" med konkurrentene, samt kundespesifikke tilpasninger av nettleseren som er vurdert til å være utvikling under kundekontrakt, jf. IAS 18 "Driftsinntekter".

Foretaket skriver i brev av 30. november at "Opera har således ikke hatt noen utviklingsprosjekter de senere år".  I det videre redegjøres det nærmere for foretakets regnskapspraksis relatert til aktiviteter som faller inn under de to førstnevnte kategoriene.  

2.2.1 Kjerneplattformen – Avgrensningen mot vedlikehold

Opera anser utgifter til å opprettholde nettleserens funksjonalitet som vedlikehold. Dette vil for Opera typisk gjelde implementering av oppdateringer som er påkrevet for å opprettholde nettleserens funksjonalitet, feilretting ("bug fiksing"), samt oppdateringer som skyldes endringer i lover og forskrifter.

En nettleser som ikke oppdateres jevnlig vil etter kort tid ikke kunne presentere alt innhold på en standard nyhetsside på nettet på en tilfredsstillende måte. Tilsvarende må også egenskaper som nettleserens kompatibilitet og hastighet endres for å speile den generelle utviklingen på nettet med større datamengder etc. for å kunne fungere tilfredsstillende. En nettleser må i dag også kunne støtte avanserte HTML Forms.

Opera sin nettleser består av en rekke koderader som til stadighet endres, flyttes og/eller slettes. En enkelt tilpasning innebærer ikke at det er utviklet en ny nettleser, men at den eksisterende nettleseren fortsatt kan anvendes til å vise nytt innhold på nettet. Likevel, som en følge av at ingeniørene jobber løpende med disse koderadene vil koderadene over tid endres slik at nettleseren fremstår som en ny versjon. De beskrevne aktivitetene pågår kontinuerlig og foretaket anser seg for å være i en situasjon som beskrevet i IAS 38.51b, hvor det ikke er mulig å skille utgiftene til disse aktivitetene fra utgiftene til den daglige driften. Foretaket viser videre til IAS 38.20 hvor det fremkommer at immaterielle eiendeler i mange tilfeller er av en slik art at det ikke kan gjøres tillegg til en slik eiendel, eller erstatte deler av den, og følgelig at de fleste etterfølgende utgiftene mest sannsynlig vil kunne anses å være pådratt for å opprettholde de forventede fremtidige økonomiske fordelene som ligger i en eksisterende eiendel, heller enn å utgjøre en selvstendig immateriell eiendel som tilfredsstiller definisjonen og innregningskriteriene i IAS 38. Foretaket er således av den formening at utgifter til oppdateringer av, og endringer i, nettleseren, som er nødvendig for at nettleseren skal lese sider på internett tilfredsstillende, er å anse som vedlikeholdskostnader.

2.2.2 Funksjonalitet i nettleseren - Holde tritt med konkurrenter

Foretaket mener at kun arbeider som fører til forbedring av et objekt utover den standard det en gang har vært i, vil kunne anses som utvikling. Foretaket viser til likningspraksis og ulike brev fra Finansdepartementet, herunder Utv. 1975 s.586 og Utv. 2011 s. 1488. Opera opplyser at foretaket er klar over at skatteretten ikke er styrende for den regnskapsmessige behandlingen, men at foretaket har vanskelig for å se at vedlikeholdsbegrepet relatert til programvare skal ha veldig forskjellig innhold. Ved avgjørelsen av om det er skjedd en forbedring tar foretaket således også hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk mv. siden gjenstanden var ny.

Foretas utskifting av "eldre deler" med nye som etter dagens nivå tilsvarer samme standard (lav, middels eller høy) er det foretakets oppfatning at hele kostnaden skal regnes som vedlikehold. Forbedringer av nettleseren anses som en kostnad som skal innregnes som immateriell eiendel dersom disse forbedringene har ført til at Operas nettleser har beveget seg fra kategori "lav" til "middels" eller fra "middels" til "høy".  Foretaket fremhever at nettleseren til Opera hele tiden har hatt en høy standard, og utgifter i forbindelse med å opprettholde denne, samt andre forbedringer som har vært påkrevet fra markedet for å holde tritt med konkurrentene, er å anse som vedlikeholdskostnader.

2.2.3 Foretakets vurderinger i forhold til enkelte av innregningskriteriene for internt utviklede immaterielle eiendeler

2.2.3.1 Pålitelig måling av henførbare utgifter

Foretaket har opplyst at ingeniørene i Opera spesifiserer og fører timer på prosjekter, men at prosjektspesifikasjonene, som er knyttet til interntid, er av en så generell art at det vanskelig kan kalles et prosjekt i "ordets rette forstand". Videre at "det til nå ikke har vært noe skille mellom hva som kan karakteriseres som forskning, vedlikehold eller utvikling" og at årsaken til dette er at "det for selskapet ikke vil være et klart skille mellom når man har å gjøre med vedlikehold, når man evt. er i forskningsfasen og evt., når man går over til utviklingsfasen."

Foretaket er av den oppfatning at de ikke oppfyller kriterier i IAS 38.57 om dokumentering og pålitelig måling i utviklingsfasen. For interne prosjekter hvor man ikke klarer å skille forskningsfasen fra utviklingsfasen har foretaket har, i tråd med IAS 38.53, kostnadsført utgiftene som om de påløp i forskningsfasen. Foretaket skriver videre at det ".. i 2012 sette i gang en prosess hvor man etablerer prinsipper og system for å skille mellom hva som er forskning, vedlikehold og utvikling med tanke på hva som eventuelt må aktiveres.."

2.2.3.2 Sannsynligheten av fremtidige økonomiske fordeler

For at et internt prosjekt skal anses å ha gått over i utviklingsfasen, og at aktivering skal være aktuelt, må det dokumenteres at den immaterielle eiendelen med sannsynlighet vil generere fremtidige økonomiske fordeler, jf. IAS 38.57d. Generelt anser foretaket at utgifter til aktiviteter som beskrevet ovenfor ikke vil bidra til økte inntekter, men kun opprettholde standarden på produktet og dagens inntektsbase.

2.3 Finanstilsynets vurdering

IFRS gir lite veiledning vedrørende grensedragningen mellom utgifter til vedlikehold av eksisterende immaterielle eiendeler og utgifter til ny forskning og utvikling. Grensedragningen vil således kreve bruk av skjønn.

2.3.1 Kjerneplattformen og foretakets avgrensning mot vedlikehold

Iht. IAS 38.20 fremsettes det en presumpsjon om at de fleste etterfølgende utgifter mest sannsynlig er knyttet til å opprettholde fremtidig forventet økonomisk fordel i den eksisterende eiendel, heller enn å utgjøre en ny immateriell eiendel. Foretaket har fremhevet denne presumpsjonen som et argument for at tilleggene til og erstatningen av teknologien i kjerneplattformen er å anse som vedlikehold. Finanstilsynet understreker at nevnte bestemmelse relaterer seg først og fremst til utgifter som påløper etter ferdigstillelse og innregning av en internt utviklet immateriell eiendel. Foretaket har ingen internt utviklede immaterielle eiendeler innregnet i balansen.

Foretaket fremhever at det er behov for et løpende vedlikehold i form av feilretting, for å opprettholde nettleserens funksjonalitet. Finanstilsynet er enig i at slik feilretting som oftest vil kunne anses å være vedlikehold og ikke FoU.

Behov for endringer fremkalt av endringer i nettleserens ytre betingelser, og som er nødvendige å gjennomføre for at nettleseren skal lese sider på internett tilfredsstillende, vil slik Finanstilsynet ser det ofte kunne anses å være vedlikehold. Finanstilsynet antar at foretaket utfører en rekke aktiviteter relatert til dette på løpende basis. Finanstilsynet anser at foretaket må utarbeide retningslinjer som klarere setter rammen for hva som kan anses som vedlikehold og foretar en konkret vurdering av de aktuelle aktivitetene.

2.3.2 Foretakets FoU aktiviteter relatert til at nettleseren skal holde tritt med konkurrenter

Foretaket begrunner også enkelte FoU aktiviteter med endringer i nettleserens ytre betingelser og anser dette som nødvendige for å opprettholde funksjonalitet. Slik Finanstilsynet ser det er en rekke av foretakets FoU aktiviteter heller begrunnet i konkurranse- og salgshensyn. Dette gjelder både endringer og oppgraderinger av selve nettleseren, samt utarbeidelse av tilleggsfunksjonalitet. Foretaket må holde tritt med konkurrentene når det gjelder hurtighet, ytelse, brukervennlighet og funksjoner for ikke å bli utkonkurrert. I tillegg utvikles og endres nettleseren i tråd med kundenes behov for å sikre dens markedsposisjon.

Opera fokuserer i redegjørelsen for sin regnskapspraksis på skillet mellom vedlikehold og påkostning. Foretaket viser konkret til både uttalelser og praksis innenfor norsk selskapsbeskatning, herunder relatert til vurderingen av om utgiften er til opprettholdelse eller forbedring av produktets relative standard. Foretaket forklarer videre sin argumentasjon med: "Selskapet er klar over at regnskap og skatt er to forskjellige ting, men har likevel vanskeligheter med å se at vedlikeholdsbegrepet som definerer aktiviteter relatert til programvare skal ha veldig forskjellig innhold.". IAS 38 definerer begrepene forskning og utvikling, og for egenutviklede immaterielle eiendeler er det om prosjektet er i en forskningsfase eller utviklingsfase som er avgjørende for den regnskapsmessige behandlingen av utgiften. En annen betydelig forskjell knytter seg til skatterettens begrensning i aktiveringsplikten, idet alle utgifter som ikke relaterer seg til varige og betydelige driftsmiddel som antas å ha lengre varighet enn tre år, skattemessig vil anses som vedlikehold og ikke påkostning. 

Finanstilsynet ser det som naturlig at foretaket ser hen til all tilgjengelig veiledning for å definere vedlikehold. Slik Finanstilsynet ser det bør derimot ikke vurderingen av hva som i regnskapsmessig forstand anses å utgjøre forskning og utviklingsutgifter basere seg på et forsøk på å finne residualen av hvilke utgifter som faller utenom det skattemessige vedlikeholdsbegrepet. 

Foretakets FoU aktiviteter relatert til at nettleseren skal holde tritt med konkurrenter knytter seg både til kjerneplattformen og tilleggsfunksjonalitet. Finanstilsynet er av den oppfatning at foretaket, i tillegg til løpende vedlikehold, med jevne mellomrom foretar betydelig oppgraderinger av kjerneplattformen med det siktemål å holde tritt med eller overgå konkurrentene.

Foretaket har byttet "javascript engine" totalt fire ganger siden år 2000, sist fra Futhark til Carakan. Carakan ble rapportert å mangedoble hastigheten, og ved lanseringen ble Operas sin markedsposisjon betydelig forbedret. Foretaket har redegjort for at den eksisterende programkoden i nettleseren løpende erstattes med nye, og at over tid vil mye av den opprinnelige kildekoden være utskiftet. Ved gjennomføring av betydelige og gjennomgripende endringer som skifter ut betydelige deler av kildekoden og/eller en av hovedkomponentene i kjerneplattformen anser Finanstilsynet at foretaket må vurdere om man ikke lenger står overfor løpende vedlikehold, men forskning og utviklingsaktiviteter relatert til en ny immateriell eiendel.

Finanstilsynets vurdering er at utgifter for og "holde tritt med" konkurransen som resulterer i ny funksjonalitet, eller forbedringer, normalt ikke vil være å anse som vedlikehold. Hvorvidt utgiftene skal balanseføres, avhenger av om innregningskriteriene for internt utviklede immaterielle eiendeler i IAS 38 er oppfylt.

2.4  Konklusjon

Grensedragninger mellom utgifter til vedlikehold av eksisterende immaterielle eiendeler og utgifter til ny forskning og utvikling, må i stor grad baseres på skjønn. Foretaket må utarbeide egne retningslinjer som tar utgangspunkt i det konkrete faktum og den veiledning som finnes i IFRS. Slik Finanstilsynet ser det påhviler det også foretaket å innrette sin virksomhet slik at det er mulig å foreta en vurdering av om innregningskriteriene til internt utviklede immaterielle eiendeler er oppfylt, herunder at prosjektoppfølgingen er slik at timer og utgifter kan måles på en pålitelig måte.

Opera har i brev skrevet "Opera vil i 2012 sette i gang en prosess hvor man etablerer prinsipper og system for å skille mellom hva som er forskning, vedlikehold og utvikling med tanke på hva som eventuelt må aktiveres. I denne prosessen imøteser selskapet kommentarer fra Finanstilsynet på Opera sin vurdering av grensedragningen mellom de ulike kategoriene.."

Finanstilsynet tar dette til etterretning.

3 Betinget vederlag

Den 19. januar 2010 signerte Opera Software kontrakt for erverv av det amerikanske foretaket AdMarvel Inc.. Oppkjøpet ble oppgitt å ha effekt fra påfølgende dag og er således innregnet i 1. kvartal 2010. I oppkjøpsavtalen er vederlaget oppgitt å være et kontant vederlag på kUSD 8.250, til utbetaling ved overdragelsen, samt en potensiell earn-out oppad begrenset til kUSD 15.000 knyttet til at AdMarvel oppnår gitte finansielle mål for 2010 (kUSD 5.000) og 2011 (max kUSD 10.000).I februar 2011 signerte partene en endringsavtale til den opprinnelige oppkjøpsavtalen. Her videreføres kriteriene for 2010 earn-out, mens vilkårene for 2011 earn-out endres betydelig. Ved måling av forpliktelsen knyttet til det betingede vederlaget i årsregnskapet for 2010 la Opera til grunn at den opprinnelige earn-out avtalen var å anse som opphørt/erstattet med den reforhandlede kontrakten av februar 2011, med virkning for balansedagen.

Da endringsavtalen ikke var inngått i 2010 hadde foretaket på balansedagen etter Finanstilsynets vurdering ikke en juridisk eller underforstått plikt som det skal justeres for, jf. IAS 10 "Hendelser etter regnskapsperioden" nr. 9d). Opera kom etter en fornyet vurdering av forholdet basert på Finanstilsynets brev og en gjennomgåelse av IFRS standardene til at endringene først burde ha vært innregnet i 2011. Foretaket har redegjort for hvilke forventninger foretaket hadde på balansedagen 2010 til oppfyllelse av earn out kriteriene under den opprinnelige avtalen, og på denne bakgrunn videre beregnet at effektene for årsregnskapet 2010 og 2011 av å legge den opprinnelige avtalen til grunn for måling av det betingede vederlaget på balansedagen 2010 er uvesentlig. Finanstilsynet tar til etterretning at effekten er uvesentlig når Operas opplysninger om foretakets forventninger om earn out oppnåelse under den opprinnelige avtalen legges til grunn.

4 Andre forhold

4.1 Rapporteringspliktige segment

I årsregnskapet for 2010 har Opera bare identifisert ett segment, "sale of browser", jf. IFRS 8.5-10. I årsregnskapet for 2011 har Opera identifisert ytterligere to segmenter, "advertising revenue" og "content revenue". Disse utgjør imidlertid mindre enn de kvantitative grenseverdiene på 10 prosent i henhold til IFRS 8.13, og er presentert samlet som "other segments" i årsregnskapet for 2011. Opera opplyser at segmentet "advertising revenues" forventes å overstige 10 prosent av foretakets samlede inntekter i 2012, og at foretaket da vil rapportere dette som eget segment i samsvar med IFRS 8.

Opera begrunner identifikasjon av segmentet "sale of browser" med at alle foretakets nettlesere (Desktop, Device, TV, Mobile, Mini) har felles kjernefunksjonalitet (core code), og at oppdateringer i denne påvirker alle nettleserne. Kostnadene er derfor i hovedsak felles for alle produktene, selv om det nødvendigvis også gjøres enkelte produktspesifikke endringer pr. produkt. Dette gjenspeiles i rapporteringen til foretakets øverste beslutningstaker ved at denne opplyser om kostnader og resultater for konsernet som helhet, og ikke gir adskilt finansiell informasjon om kostnader, resultater eller marginer for ulike produkter og kundetyper.

Finanstilsynet tar foretakets identifikasjon og presentasjon av rapporteringspliktige segmenter til etterretning.

4.2 Informasjon om geografiske områder

Årsregnskapet for 2010 opplyste ikke om vesentlige driftsinntekter fra eksterne kunder som kunne henføres til èn enkelt annen stat enn foretakets hjemstat, jf. IFRS 8.33a). Opera har utbedret dette i årsregnskapet for 2011 hvor det opplyses at inntekter fra USA utgjorde MNOK 394. Finanstilsynet tar dette til etterretning.

Årsregnskapet for 2010 opplyste heller ikke om vesentlige anleggsmidler i èn enkelt annen stat enn foretakets hjemstat, jf. IFRS 8.33b). I årsregnskapet for 2011 har foretaket opplyst om at anleggsmidler i USA utgjorde MNOK 162. Finanstilsynet tar dette til etterretning.

4.3 Informasjon om viktige kunder

Det følger av IFRS 8.34 at dersom driftsinntekter fra èn enkelt ekstern kunde utgjør 10 prosent eller mer av foretakets driftsinntekter, skal det opplyses om de samlede driftsinntektene fra hver enkelt av disse kundene. Årsregnskapet for 2010 eller 2011 gir ikke opplysninger om driftsinntekter fra kunder hvor dette er aktuelt. Finanstilsynet kan ikke se det er tilgang til å fravike opplysningskravet, og legger til grunn at Opera gir opplysninger om dette i fremtidig rapportering.

4.4 Engangskostnader

I resultatoppstillingen presenterer foretaket driftskostnader etter deres art, men inkluderer en linje som benevnes engangskostnader som er inkludert i driftsresultat ("EBIT").  Foretaket har opplyst at kostnadene som benevnes engangskostnader representerer kostnader knyttet til omstrukturering av foretakets virksomhet, herunder kostnader knyttet til strategiske endringer i virksomheten. På bakgrunn av beløpenes størrelse og kostnadenes art har foretaket presentert kostnadene særskilt, og viser til IAS 1.82, IAS 1.85, IAS 1.97 og IAS 1.98. Opera understreker at posten er presentert på egen linje som inngår i driftsresultat, og at kostnadene er beskrevet og presentert i note. Det er Finanstilsynets oppfatning at kostnadene synes å utgjøre ordinære driftskostnader for foretaket, og at benevningen av kostnadene som engangskostnader ikke gir en dekkende fremstilling. Kostnader som inntreffer uregelmessig kan også være å betrakte som ordinære driftskostnader.

Foretaket ser imidlertid at benevnelsen "Engangskostnader" kan være uheldig og vil derfor endre det til "Costs for restructuring of the activities of our business". Finanstilsynet tar dette til etterretning.

4.5 Resultat per aksje

Det følger av IAS 33 Resultat per aksje nr. 45 at foretaket skal forutsette utøvelse av utvannende opsjoner ved beregning av utvannet resultat per aksje, og at det antatte provenyet fra disse skal anses å være "gjennomsnittlig markedskurs på ordinære aksjer i løpet av perioden".  IAS 33.47 slår fast at opsjoner bare har "en utvannende virkning når gjennomsnittlig markedskurs på ordinære aksjer i løpet av perioden overstiger utøvelseskursen på opsjonene".

Opera har opplyst at foretaket har benyttet sluttkurs for året/kvartalet når foretaket har beregnet andel av opsjoner som har vært "in the money" i forbindelse med beregning av utvannet resultat per aksje i årsrapporten for 2010. Opera har innsett at dette ikke er i samsvar med IAS 33.45 og har endret prinsipp fra og med delårsrapporten for tredje kvartal. Foretaket bemerker at effekten av endringen er uvesentlig for brukerne av regnskapet.

Finanstilsynet tar dette til etterretning.

4.6 Halvårsrapportering

Det følger av vphl § 5-6 at det skal utarbeides en halvårsrapport for årets første seks måneder. Halvårsrapporten skal inneholde et halvårsregnskap, en halvårsberetning samt en ansvarserklæring fra de ansvarlige hos utstederen. Halvårsregnskap skal utarbeides i henhold til IAS 34 Delårsrapportering. Det følger av verdipapirforskriften § 5-5 at aksjeutstedere skal utarbeide kvartalsrapport, og at kvartalsrapporten for annet kvartal, med de tillegg som følger av vphl § 5-6, også utgjør utsteders halvårsrapport.  

I forbindelse med foretakets halvårsrapportering for 2011 er det avlagt to forskjellige rapporter – en for første halvår 2011 og en for andre kvartal 2011.

Rapporten for andre kvartal 2011 inkluderer en oppstilling av andre inntekter og kostnader for inneværende delårsperiode, samt kumulativt fra begynnelsen av inneværende regnskapsår til dato (dvs. første halvår 2011), jf. IAS 34.20b).  Rapporten inkluderer en tekstdel på ca. 7 sider hvor det gis en beskrivelse av kvartalets resultater samt en nærmere beskrivelse av kvartalets inntekter på ulike områder.  Denne rapporten inkluderer ikke en ansvarserklæring som er beskrevet i verdipapirhandelloven § 5-6, tredje avsnitt.

Rapporten for første halvår 2011 inkluderer en oppstilling av andre inntekter og kostnader i halvårsrapportering som kun inkluderer tall for første halvår og ikke for andre kvartal særskilt. Rapporten inkluderer en "interim management report" på én side. Rapporten for første halvår 2011 inkluderer en ansvarserklæring som beskrevet i verdipapirhandelloven § 5-6, tredje avsnitt.

Både kvartalsrapporten og halvårsrapporten inkluderer en "statement of compliance" som bekrefter at regnskapet er avlagt i samsvar med IAS 34.

Finanstilsynet har bedt foretaket redegjøre for bakgrunnen for at det er avlagt to forskjellige rapporter.

Foretaket har opplyst at foretaket utarbeider kvartalsrapporter iht. IAS 34 og etter i all hovedsak samme mal for alle kvartaler. I tillegg presenterer foretaket en separat rapport for å fylle kravene i vphl § 5-6. Foretaket oppfatter kravene i vphl § 5-6 å relatere seg til opplysninger knyttet til halvåret som helhet, og at halvårsberetningen skal gi omtale av viktige begivenheter i halvåret totalt sett. Opera fremhever at det er de to rapportene samlet som utgjør foretakets rapportering iht. verdipapirforskriften § 5-5. For å unngå usikkerhet, vil Opera imidlertid endre praksis og lage et felles dokument fremover.

Finanstilsynet er av den oppfatning at det følger av verdipapirforskriften § 5-5 (1) at kvartalsrapporten for andre kvartal og halvårsrapporten skal presenteres som én samlet rapport. Videre er Finanstilsynet av den oppfatning at foretaket ikke både kan rapportere kvartalsvis og halvårlige iht. IAS 34 da det ikke kan utelukkes at hyppighet av delårsrapportering kan påvirke innregning og måling. Finanstilsynet viser i den forbindelse også til IAS 34 Appendix A som illustrerer forskjellen i innholdet i en delårsrapport per 30. juni for foretak som rapporterer halvårlig og kvartalsvis. 

Finanstilsynet tar til etterretning at foretaket vil presentere en samlet rapport for første halvår og andre kvartal fremover. 

5 Avslutning

Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt forholdene beskrevet over omfattes av verdipapirlovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet legger til grunn at dette løpende vurderes av foretaket.

Finanstilsynet har oversendt en kopi av brevet til foretakets valgte revisor samt til Oslo Børs.
 
For Finanstilsynet

Siw-Mette Thomassen
seksjonssjef
                                                                                             Lori Næss
                                                                                             seniorrådgiver