Finanstilsynets stresstester

Til alle pensjonsforetak
 

VÅR REFERANSE: 11/15174
DATO 06.05.2013

Finanstilsynets stresstester

Finanstilsynet viser til rundskriv 7/2008 og brev av 30. desember 2011 til alle pensjonsforetak om endring av forskrift om rapportering av stresstester for forsikringsselskaper og pensjonsforetak.

Alle pensjonsforetak rapporterte Finanstilsynets stresstester per utgangen av fjerde kvartal 2012. Finanstilsynet ønsker med dette å gi en generell tilbakemelding til alle pensjonsforetak om rapporteringen.

1. Hensikten med stresstestene

Stresstestene er viktige tilsynsverktøy. Finanstilsynet benytter stresstestene til blant annet å identifisere pensjonsforetak med svak finansiell stilling. I den forbindelse vurderes både pensjonsforetakets risiko for brudd på gjeldende soliditets- og sikkerhetskrav (stresstest II), samt reell underliggende risiko som ikke reflekteres i gjeldende lovkrav (stresstest I).

Finanstilsynet anser at stresstestene gir pensjonsforetakene et godt grunnlag for å vurdere hvilke faktorer som kan påvirke foretakets finansielle stilling. Finanstilsynet forventer at resultatet av stresstestene blir forelagt styret i pensjonsforetaket til vurdering.  

2. Finanstilsynets vurdering av risikonivå

Stresstest II skal belyse pensjonsforetakenes evne til å oppfylle gjeldende soliditets- og sikkerhetskrav. Finanstilsynet anser at en bufferkapitalutnyttelse over 150 prosent utgjør en betydelig risiko for brudd på disse minstekravene. Pensjonsforetak som vurderes å ha betydelig risiko, vil bli fulgt opp særskilt av Finanstilsynet.  

Gjeldende soliditetsregelverk tar ikke hensyn til renterisikoen knyttet til foretakenes for¬sikrings-forpliktelser (fremtidig avkastningsrisiko) og heller ikke eventuell underreservering i en situasjon der pensjonsforetakene er på opptrappingsplan.  I stresstest I vurderes forpliktelsene til virkelig verdi ved en forenklet metode.  Finanstilsynet anser at stresstest I viser underliggende ("reell") risiko på en bedre måte enn stresstest II, og anser at pensjonsforetakene bør benytte stresstest I til å analysere sin finansielle stilling og de faktorer som kan påvirke denne fremover.

Stresstest I krever at pensjonsforetakene forholder seg til en ny metode for verdsettelse av forpliktelsene. Dette innebærer at det er noe større usikkerhet knyttet til resultatene. Finanstilsynet har så langt vurdert en bufferkapitalutnyttelse på over 200 prosent i stresstest I som høy risiko som indikerer svak finansiell stilling. Finanstilsynet har foreløpig ikke satt en absolutt grense for når et pensjonsforetak skal følges opp på bakgrunn av resultatene i stresstest I, men foretar individuelle vurderinger basert på nærmere analyser av innrapporterte tall. På sikt må det forventes at alle pensjonsforetak med bufferkapitalutnyttelse over 200 prosent i stresstest I vil bli fulgt opp særskilt.
 
Stresstest I er en forenklet versjon av metodikken og forutsetningene som er benyttet i konsekvensberegningene av Solvens II, og som også forventes benyttet i det nye tjenestepensjonsdirektivet (IORP II). Finanstilsynet vil tilpasse stresstesten til endringer i Solvens II/IORP II. Finanstilsynet vurderer også å gi nærmere presiseringer og veiledning til hvordan beregningene skal gjennomføres. 

3. Virkningen av nytt dødelighetsgrunnlag

Økning i levealderen gir behov for en vesentlig styrkning av forsikringsmessige avsetninger, jf. Finanstilsynets brev av 8. mars 2013 til alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser om fastsettelse av nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2013). Finanstilsynet registrerer at det er ulik praksis for beregning av blant annet avviket mellom dagens forsikringsmessige avsetninger og beste estimat (post P.9 i stresstest I).

Avsetninger som allerede er foretatt skal inngå i premiereserven (post B.1 i markedsrisikoarket). I post P.9 må det foretas en vurdering av hvor mye forpliktelsene vil øke som følge av nytt dødelighetsgrunnlag. Dette vil i praksis være egenkapitalens andel av oppreserveringsbehovet som er minimum 20 prosent av samlet oppreserveringsbehov til K2013 samt eventuell ytterligere andel som ikke dekkes av fremtidig avkastningsoverskudd (fremtidig bonus) de nærmeste årene. Sistnevnte må vurderes ut i fra avkastningsutsiktene og volatiliteten i kollektivporteføljen.

Finanstilsynet tar sikte på å gi en nærmere presisering i veiledningen for å sikre mer korrekt og enhetlig rapportering. På bakgrunn av erfaringer med rapporteringen kan det også være aktuelt med enkelte justeringer i metodikken.

4. Grunnlaget for rapporteringen

Finanstilsynet vil understreke at en forutsetning for at stresstestene skal kunne benyttes som et godt verktøy, er at datagrunnlaget er riktig og fullstendig. I flere tilfeller har Finanstilsynet erfart at resultatene er misvisende på grunn av feil og/eller mangelfulle data. Pensjonsforetakene bør øke bevisstheten rundt kvaliteten på datagrunnlaget. Finanstilsynet anser at følgende sjekkliste bør følges:

• Vurder rimeligheten av resultatene
• Sjekk at de (relevante) hvite cellene er fylt ut og forklar hvorfor de eventuelt ikke er fylt ut
• Sjekk at det er konsistens mellom ulike rapporter (stresstestrapporteringen vs. kapitaldekning, solvensmargin, årsregnskap, PORT, nøkkeltall)
• Vurder om hovedresultatene stemmer med eventuelle interne analyser
• Vurder om endringene fra siste rapportering kan forklares

Finanstilsynet vil oppfordre rapportørene til å slå opp i veiledningen ved spørsmål samt bruke kommentarfeltet på første side til å klargjøre særskilte forutsetninger eller til å kommentere vesentlige endringer fra forrige rapportering.

 

For Finanstilsynet

 

Runa K. Sæther
seksjonssjef

Runar Elvsborg
spesialrådgiver

 

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer.