Merknader - endelig rapport Oak Capital Group AB

SAKSBEHANDLER:
Jøran Nygaard, Anders Hauglund
og Margrete Øvrebø

VÅR REFERANSE:
12/11851

DATO:
4.7.2013

Merknader - endelig rapport

1 Innledning

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Oak Capital Group NUF 29. november 2012. Oak Capital Group NUF var på tilsynstidspunktet en filial av det svenske verdipapirforetaket Oak Capital Group AB.

Under tilsynet ble det ført samtaler med filialsjef (Director Sales Norway) Klas Johansen, administrerende direktør for Oak Capital Group AB Olle Marcusson, styremedlem i Oak Capital Group AB Ewran Mersin og compliance officer Malin Bellander. Fra Finanstilsynet deltok tilsynsrådgiver Jøran Nygaard, rådgiver Anders Hauglund, spesialrådgiver Gry Evensen Skallerud og spesialrådgiver Margrete Øvrebø.

Oak Capital Group AB (Foretaket) er gitt tillatelse til å yte investeringstjenester og er underlagt tilsyn av Finansinspektionen i hjemstaten Sverige. Foretaket etablerte Oak Capital Group NUF (Filialen) i Norge 29. februar 2008. Filialen hadde på tilsynstidspunktet tillatelse til å yte investeringstjenestene i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1) nr. 1: mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i forbindelse med ett eller flere finansielle instrumenter og nr. 5: investeringsrådgivning.

Filialen har ytt ordreformidling og investeringsrådgiving i Norge gjennom tilknyttede agenter. På tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde Filialen to tilknyttede agenter, Indigo Finans AS og Justitia Securities AS. Finanstilsynet har i forbindelse med det stedlige tilsynet foretatt stikkprøve-kontroller av transaksjoner gjennomført av Filialen i perioden 1. januar 2011 til 30. september 2012 (Perioden), se punkt 4.3 nedenfor. Under deler av denne Perioden hadde Filialen også Bos Securities AS og Alpha Formuesforvaltning AS (nå Nordica Invest Oslo AS) som tilknyttede agenter. Investeringstjenestevirksomhet ytt gjennom disse tilknyttede agentene har også vært gjenstand for det stedlige tilsynet.

Finanstilsynet mottok melding fra Finansinspektionen i Sverige datert 4. mars 2013 om at Foretaket 22. februar 2013 hadde meddelt at Filialen, herunder Filialens agentforhold til Indigo Finans AS og Justitia Securities AS, var avviklet.

Filialens virksomhet i Norge har utgjort en begrenset del av Foretakets totale virksomhet. Foretaket opplyser at Filialens virksomhet i Norge utgjorde mindre enn 5 prosent av den totale omsetningen i Foretaket i Perioden. På tidspunktet for det stedlige tilsynet var det ingen fast ansatte i Filialen. Virksomheten ble styrt fra Foretakets hovedkontor i Stockholm, og det ble opplyst at det på tilsynstidspunktet var totalt 15 ansatte i Foretaket. Filialsjefen opplyste at han i gjennomsnitt var i Oslo en gang i uken.

Foretaket mottok foreløpig rapport fra tilsynet av 18. mars 2013 (Rapporten), og har avgitt sine kommentarer til Rapporten ved brev av 26. april 2013 (Tilsvaret) og brev av 3. mai 2013. I tillegg har det vært etterfølgende korrespondanse mellom Foretaket og Finanstilsynet.

Finanstilsynet har rutinemessig orientert Finansinspektionen om det stedlige tilsynet hos Filialen, og Finansinspektionen har mottatt kopi av Rapporten. Finansinspektionen vil også motta kopi av Tilsvaret, samt denne merknaden.

 

2 Tilsyn med filial av utenlandsk foretak

Verdipapirhandelloven har begrenset anvendelsesområde for foretak med hovedsete i annen EØS-stat som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial, jf. vphl. § 9-26 (1). Tilknyttede agenter av utenlandske foretak likestilles i dette henseendet med filialer av utenlandske foretak, jf. vphl. § 9-26 (1) og MiFID  art. 32 nr. 2, siste setning. Finanstilsynet kan foreta stedlig kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet overholdes, jf. vphl. § 16-2 (2).

 

3 Kontrollfunksjonen

Verdipapir¬handellovens bestemmelser om organisering, styring og kontroll kommer ikke til anvendelse på filialer av utenlandske foretak, jf. vphl. § 9-26 (1). Foretakets virksomhet gjennom Filialen i Norge er underlagt svenske regler for organisering, styring og kontroll, og etterlevelse av reglene er underlagt tilsyn av Finans¬inspektionen i Sverige.

Finanstilsynet har likevel knyttet noen merknader i Rapporten til Filialens kontrollfunksjon hvor dette ble ansett sentralt i forbindelse med sikring av etterlevelse av verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk. Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse for kontrollfunksjonen i Tilsvaret til etterretning.

 

4 God forretningsskikk

4.1 Rettslig utgangspunkt

Verdipapirforetak skal ved ytelse av investeringstjenester opptre i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Bestemmelsen i vphl. § 10-11 gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser et verdipapirforetak har i denne forbindelse, for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.

Bestemmelsen i vphl. § 10-11 med forskrifter er gitt tilsvarende anvendelse for foretak med hovedsete i annen EØS-stat som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial, jf. vphl. § 9-26 (1). Tilsvarende gjelder også for tilknyttede agenter av utenlandske verdipapirforetak, jf. MiFID art. 32 nr. 2, siste setning. 

 

4.2 Kort om produktene som er solgt av Filialen

Filialen har i Perioden solgt 25 spareprodukter produsert av Foretaket. Samtlige spareprodukt er såkalte vektsertifikat, med unntak av en obligasjon. Kapitalinnhentingen til produktene er strukturert som rettede emisjoner.

I Rapporten la Finanstilsynet til grunn at Filialens salg av Foretakets egenproduserte høyrisikoprodukter utgjorde det alt vesentlige, 97,1 prosent, av Filialens inntekter i Perioden, mens salg av eksterne produkter (verdipapirfond) utgjorde 2,9 prosent. I Tilsvaret anfører Foretaket at dette ikke gir et korrekt bilde av fordelingen, ettersom fordelingen av egenproduserte og eksterne produkter må vurderes basert på investert kapital (volum). Filialens salg av Foretakets egenproduserte produkter målt i investert kapital (volum) utgjør ifølge Tilsvaret 64 prosent i Perioden, mens salg av eksterne produkter utgjør 36 prosent. Finanstilsynet legger til grunn at Foretaket ved denne beregningen har anvendt totalt innbetalt beløp for vekstsertifikater og investert beløp for verdipapirfond. Dersom beregningen konsekvent baseres på investert beløp utgjør de egenproduserte produktene etter Finanstilsynets beregninger 55 prosent av det totale volumet. Finanstilsynet merker seg at egenproduserte produkter ikke er det eneste som er solgt. Likefullt viser tallene at det kan være sterke incitamenter til å selge egenproduserte produkter, som er Filialens dominerende inntektskilde.

Et vekstsertifikat er et derivat, jf. vphl. § 2-2 (5). En investering i et vekstsertifikat kan sammenlignes med å erverve en opsjon på ett eller flere underliggende aktiva. Kunden risikerer således å tape hele investeringen. Et vekstsertifikat er, slik Finanstilsynet vurderer det, et høyrisikoprodukt.

 

4.3 Finanstilsynets stikkprøvekontroll

Finanstilsynet har gjennomgått kundedokumentasjonen for 15 av Filialens transaksjoner i Perioden (Utvalget). Samtlige av transaksjonene i Utvalget gjaldt salg av Foretakets egenproduserte spareprodukter. Investeringstjenesten investeringsrådgiving er ytt i forbindelse med nær alle transaksjonene i Utvalget. Finanstilsynet har også gjennomgått informasjonsmaterialet for de enkelte spareproduktene som inngikk i Utvalget – totalt ti produkter (ni vekstsertifikat og en obligasjon).

 

4.4 Investeringsrådgiving

4.4.1 Rettslig utgangspunkt

Det overordnede prinsipp for god forretningsskikk er som nevnt foretakets plikt til å påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte, jf. vphl. § 10-11 (1). Ved ytelse av investeringsrådgiving skal foretaket gjennomføre en egnethetsvurdering, hvor det skal innhentes opplysninger om kundens i) kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, ii) finansielle situasjon og iii) investeringsmål, jf. vphl. § 10-11 (4). Bestemmelsen er ytterligere presisert i verdipapi¬rforskriften (vpf.) §§ 10-16 og 10-18.

Bestemmelsen i vphl. § 10-11 (2) gir anvisning på hvilke opplysninger verdipapirforetak skal gi kundene. Det heter videre i vphl. § 10-11 (3) at verdipapirforetak skal påse at all informasjon til kunder er korrekt, klar og ikke villedende.
 
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 7, jf. MiFID art. 13 nr. 6, at alle investeringstjenester, herunder investeringsrådgiving, skal dokumenteres, og at dokumentasjonen skal være minst så fyllest¬gjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for, herunder kravene til god forretningsskikk, er overholdt. Finanstilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført av norske filialer av utenlandske verdipapirforetak.

 

4.4.2 Feilaktige opplysninger om at det ikke ytes investeringsrådgiving

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

Investeringstjenesten investeringsrådgiving er som nevnt ytt i forbindelse med nær alle transaksjonene i Utvalget. I tråd med dette har Filialen utført egnethetstester. I Utvalgets bestillingsblanketter heter det imidlertid at "[v]erken Oak Capital, deres agenter eller utstederen gir råd eller anbefaling vedrørende investeringen i disse eller andre henseender i prospekter, markedsføringsmateriell eller på annen måte. Dette innebærer således ingen vurdering av den foreliggende investeringens egnethet". I samme blankett er det også foretatt det som kalles en hensiktsmessighetsvurdering. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at Filialen i bestillings¬blanketten uriktig opplyser at kunden ikke har mottatt investeringsrådgiving. Dette vitnet etter Finanstilsynets syn om mangelfull bevissthet knyttet til hvilke investeringstjenester som er ytt, samt var egnet til å villede kunden.

Foretaket skriver i Tilsvaret at "[s]om Finanstilsynet konstaterar anges på teckningsblanketten att Oak Capital [...] inte tillhandahåller någon investeringsrådgivning ("Disclaimern"). Skälet till att detta anges på teckningsblanketten är att teckningsblanketten används för samtliga kunder oavsett om kunden tillhandahållits investeringsrådgivning eller inte. Oak Capital kan medge att Disclaimern kan vara missvisande för kunder som tillhandahållits investeringsrådgivning. Samtidigt ska det noteras att kunden, innan teckningsblanketten fyllts i, erhållit investeringsrådgivning som dokumenterats i någon av de blanketter som används vid lämplighetsbedömningen. För kunden bör det därmed inte råda något tvivel om att Ombuden tillhandahållit rådgivning. […]" Basert på dette opplyser Foretaket at det ikke deler Finanstilsynets oppfatning om at kundene kan ha blitt villedet av informasjonen i materialet.

Foretaket skriver også i Tilsvaret at "Oak Capital har [dock] valt att utföra både en lämplighets- och en passandebedömning för det fall kunden tilhandahållits investeringsrådgivning och en tjänst som avser Orderförmedling. Filialen har betraktat passandebedömningen i dessa fall som ett komplement til den lämplighetsbedömning som utförts och detta har medfört ett bredare underlag för bedömningen av om en produkt är lämplig för kunden. […]"

 

Finanstilsynets endelige merknad

Finanstilsynet finner den uriktige informasjonen i bestillingsblanketten om at det ikke ytes investeringsrådgiving kritikkverdig. Når Filialen opplyser at det ikke ytes investeringsrådgiving er dette, selv om det er inngått avtale om investeringsrådgiving, etter Finanstilsynets syn egnet til å skape uklarhet om hvilken investeringstjeneste kunden har mottatt, herunder kundens rettigheter og grad av investorbeskyttelse i forbindelse med den aktuelle transaksjonen. Det må kunne forventes av et verdipapirforetak at det utarbeider separate dokumenter tilpasset de investerings¬tjenester som ytes.

Finanstilsynet finner, basert på det som fremkommer i Tilsvaret, grunn til å presisere at hensiktsmessighetsvurderingen som skal gjøres ved ordreformidling inngår som en del av egnethets-vurderingen som skal gjøres ved investeringsrådgiving, jf. vpf. § 10-18. Finanstilsynet har derfor vanskelig for å følge Foretakets argumentasjon om at gjennomføring av en hensiktsmessighets-vurdering (det mindre) som supplement til en egnethetsvurdering (det mer) gir et bredere grunnlag for å bedømme om et produkt er egnet for kunden.

 

4.4.3 Mangelfull innhenting av opplysninger til egnethetsvurderingen

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

Finanstilsynet la i Rapporten foreløpig til grunn at kundeinformasjonen som er innhentet som grunnlag for egnethetsvurderingene i Utvalget i flere tilfeller er mangelfull, og ikke i samsvar med kravene i vphl. § 10-11 (4) og vpf. §§ 10-16 og 10-18. Finanstilsynet viste til at kunderådgivernes utfylling av egnethetsskjemaene i flere tilfeller er mangelfulle. Foretaket erkjenner i Tilsvaret at det har vært brudd på rutinene for egnethets¬vurdering, og at dokumentasjon av innhentet informasjon for enkelte kunder har vært "bristfällig". Videre heter det at Foretaket har arbeidet med å forbedre dokumentasjonsrutinene, noe som har resultert i nye egnethetsskjema.

 

Finanstilsynets endelige merknad

Det er Finanstilsynets konklusjon at kundeinformasjonen som er innhentet som grunnlag for egnethetsvurderingene av kundene i Utvalget i flere tilfeller er mangelfull, og i strid med kravet til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 (4) og vpf. §§ 10-16 og 10-18. Sentral informasjon om kundens investeringsmål, behov for å disponere midlene og risikoprofil er i flere tilfeller ikke innhentet. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig, da mangelfull innhenting av slik informasjon kan medføre at kundene får råd om plasseringer som ikke er egnet.

Finanstilsynet tar til etterretning at Filialen fra mars 2012 tok i bruk et forbedret egnethetsskjema. Dette egnethetsskjemaet er imidlertid ikke benyttet ved noen av de to transaksjonene i Utvalget hvor det er foretatt egnethetsvurdering etter mars 2012.

 

4.4.4 Mangelfull dokumentasjon av formidlet investeringsråd

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

I transaksjonene som inngår i Utvalget er rådene som gis i flere tilfeller ikke presisert på en slik måte at Finanstilsynet kan lese ut av egnethetsskjemaet hvilket råd som er gitt. I andre tilfeller er investeringsråd ikke fylt ut overhodet. Rådgivers skriftlige begrunnelse for investeringsrådene er også gjennomgående fraværende i egnethetsskjemaene. I Tilsvaret medgir Foretaket at investeringsrådgivingen i Utvalget i enkelte tilfeller ikke har vært dokumentert tilstrekkelig tydelig og detaljert. 

 

Finanstilsynets endelige merknad

Det er Finanstilsynets konklusjon at Filialens investeringsrådgiving ved flere av transaksjonene i Utvalget ikke er tilstrekkelig dokumentert i henhold til vphl. § 9-11 (1) nr. 7, jf. MiFID art. 13 nr. 6. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig. Det er uklart for Finanstilsynet basert på den foreliggende dokumentasjonen, samt Foretakets redegjørelse i Tilsvaret, hvordan Filialens investeringsrådgiving har vært innrettet.

 

4.4.5 Salg av produkter med svært høye gebyrer og omkostninger

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

En vesentlig del av Filialens omsetning i Perioden stammer som nevnt under punkt 4.2 fra salg av Foretakets egenproduserte høyrisiko spareprodukter.  Finanstilsynet konstaterte i Rapporten at kundene i Utvalget hadde betalt meget høye gebyrer og omkostninger ved kjøp av disse produktene.

I Rapporten har Finanstilsynet spesifisert kostnadene ved de enkelte transaksjonene i Utvalget som vist i tabellen under (dog slik at kolonnen "kostnader i % av investering" ikke var omfattet av tabellen i Rapporten).  Opplysningene om de faktiske investeringer og honorarer er fra tallmaterialet innhentet fra Filialen.

 

Kunde	Produkt	Valuta	Opsjons investering	Kostnader	Betaling	Kostnader i % av investering	Kostnader i % av investering
1	Emerging High Yield 1205B	NOK	962 195	544 305	1 506 500	57 %	36 %
2	High Yield Bonds 13	SEK	352 960	207 040	560 000	59 %	37 %
3	Emerging High Yield 1208A	SEK	182 250	105 250	287 500	58 %	37 %
4	Vekstmarkedsvalutaer 1112D	NOK	18 000	15 000	33 000	83 %	45 %
5	Emerging High Yield 1205B	NOK	499 460	282 540	782 000	57 %	36 %
6	EUR/CHF 1201B	SEK	172 500	157 500	330 000	91 %	48 %
7	High Yield Bonds 1110A	SEK	70 000	40 000	110 000	57 %	36 %
8	Tyske eksport selskaper 1110B	SEK	85 850	34 150	120 000	40 %	28 %
9	Vekstmarkedsvalutaer 1112D	NOK	30 000	25 000	55 000	83 %	45 %
10	High Yield Bonds 13	SEK	141 184	82 816	224 000	59 %	37 %
11	High Yield Bonds 1112C	SEK	110 400	62 100	172 500	56 %	36 %
12	EUR/CHF 1201B	SEK	57 500	52 500	110 000	91 %	48 %
13	High Yield Bonds 1110	SEK	210 000	120 000	330 000	57 %	36 %
14	US Blue Chip 2	SEK	97 000	43 000	140 000	44 %	31 %
15	Obligasjon Bonds 11	SEK	376 329	31 671	408 000	8 %	8 %

 

Oversikten viser at vekstsertifikatkundene i Utvalget ble belastet med kostnader i størrelsesorden 28-48 prosent av betalingen og 40-91 prosent av opsjonsinvesteringen.

Finanstilsynet viste også i Rapporten til at i henhold til en fra Filialen mottatt spesifikasjon over alle egenproduserte produkter solgt i Perioden, utgjør kostnadene ved de solgte produktene i snitt cirka 50 % av opsjonsinvesteringene, som vist i oversikten under. 

 

Antall kunder	Innbetalt fra kunde	Investert i opsjoner	Brutto kostnader	Kostander i % av investering
182	36578	24310918	12/267782	ca 50 %

 

Honorarene er fordelt mellom Filialen og dens distributører, som i hovedsak er tilknyttede agenter, etter en gitt fordelingsnøkkel.

Finanstilsynet kommenterte i Rapporten at de høye kostnadene alene reiser spørsmål ved om investeringene var egnet for kundene.

Slik Finanstilsynet forstår Tilsvaret bestrides det ikke at kundene i Utvalget i utgangspunktet er belastet kostnader som angitt i ovennevnte oversikter. Foretaket opplyser imidlertid i Tilsvaret at kostnadene ved ti produkter markedsført i Norden i Perioden har oversteget kostnadsintervallet angitt i produktenes informasjonsmateriell, og at Foretaket etter styrevedtak 7. mars 2013 har tilbakebetalt kostnader til samtlige kunder dette gjaldt i Norge. Slik Finanstilsynet forstår Tilsvaret gjaldt dette åtte av de ni vekstsertifikatene som er omfattet av Utvalget. Foretaket mener av den grunn at kostnadsinformasjonen i ovennevnte oversikter ikke er korrekt. Dersom tilbakebetalingene hensyntas har kundene i henhold til Tilsvaret blitt ilagt kostnader i størrelsesorden 22,6-37 prosent av innbetalt beløp, som etter Finanstilsynets beregninger tilsvarer 26-59 prosent av selve opsjonsinvesteringen.

Kostnadene ved produktene består av tilretteleggerhonorar og kurtasje. Foretaket anfører også at kurtasjen knyttet til Filialens produkter har vært lavere i Norge enn i Sverige, og at Filialens kostnader er "markedsmessige" for vekstsertifikater. Foretaket peker også i Tilsvaret på vekstsertifikatene i Utvalget sin hovedsakelige positive verdiutvikling i Perioden. Av de nevnte årsaker mener Foretaket at Finanstilsynets vurdering hva gjelder produktenes omkostninger og gebyrer er feilaktig og direkte urettferdig.

 

Finanstilsynets endelige merknad

Finanstilsynet tar Foretakets tilbakebetaling av kostnader til kunder til etterretning. Samtidig konstaterer Finanstilsynet at tilbakebetalingene skjedde først etter at det stedlige tilsynet i Filialen hadde funnet sted, og for flere av transaksjonene i lang tid (over 1 år) etter at kostandene var blitt belastet kundene. Det fremkom heller ikke informasjon om en slik forestående tilbakebetaling under Finanstilsynets stedlige tilsyn ved Filialen. Basert på dette er det nærliggende for Finanstilsynet å tro at tilbakebetalingene er foranlediget av Finanstilsynets gjennomgang av produktenes kostnader under det stedlige tilsynet. Når det er sagt, finner Finanstilsynet uansett kostnadene ved produktene i Utvalget, også dersom tilbakebetalingene hensyntas, svært høye. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket benytter enda høyere gebyrer i Sverige, og at flertallet av vekstsertifikatene i Utvalget opplyses å ligge an til å gi positiv avkastning, men kan ikke se at dette har relevans i denne sammenhengen.

Filialen må i samsvar med kravene om god forretningsskikk påse at kundenes interesser er ivaretatt på best mulig måte også når man hensyntar produktets totale kostnader. De høye kostnadene ved Filialens produkter forringer kundens eksponering mot markedet i betydelig grad, og reduserer dermed kundens avkastningspotensial vesentlig. Selv der hvor en rådgiver i en investerings-rådgivingssituasjon vurderer at et vekstsertifikat kan være egnet som en del av kundens portefølje, har rådgiveren en forpliktelse til å vurdere om kunden vil vært bedre tjent med å eksponere seg i andre produkter innenfor samme risikoklasse. Finanstilsynet konstaterer at en slik vurdering ikke er dokumentert gjennomført ved transaksjonene i Utvalget. Dette kan ha medført at kundene i Utvalget har endt opp med produkter som ikke er egnet for dem, jf. vphl. § 10-11 (4). Finanstilsynet ser svært alvorlig på dette. Finanstilsynets observasjon er for øvrig at Filialen under enhver omstendighet har solgt vektsertifikat til kunder hvor produktet ikke var egnet, jf. punkt 4.4.6 nedenfor.

 

4.4.6 Uegnede investeringsråd

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at det er tilfeller av uegnet investeringsrådgiving i Utvalget. Vurderingen av investeringenes egnethet var basert på en konkret vurdering av hvert enkelt kundeforhold. Finanstilsynet oppsummerte i Rapporten sine observasjoner fra gjennomgangen av rådgivingen i følgende tre punkter (med tillegg av punkt 4.4.5 ovenfor):

• Det selges høyrisikoprodukt til kunder som ønsker moderat eller middels risiko
  Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at Filialen har anbefalt og solgt vekstsertifikat – hvor risikoen i informasjons¬materialet angis som meget høy – til kunder som har oppgitt ønske om å ta moderat eller middels risiko.
  
  Som nevnt under punkt 4.4.3 mangler det informasjon om kundens risikovillighet i dokumentasjonen for enkelte av kundeforholdene. I disse tilfellene har Finanstilsynet utledet kundens risikovillighet ut fra kundens formål med investeringen. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at formålet "sparing/plassering" innebar liten til middels risikovillighet.
  
  Foretaket tar i Tilsvaret avstand fra at investeringsformålet "sparing/plassering" tilsier ønske om liten til middels risikovillighet. I følge Foretaket er dette dét investeringsformålet blant de valgbare formålene i kundedokumentasjonen som indikerer høyest risikovillighet. Formålet "sparing/plassering" gir imidlertid etter Foretakets syn kun begrenset informasjon om kundens risikovillighet
  
  Det framgår videre av Tilsvaret at Foretaket ikke er enig i Finanstilsynets vurdering om at produktene var uegnet for kundene. Foretaket kommenterer særskilt tre eksempler Finanstilsynet trekker fram i Rapporten, og gjør gjeldende at disse kundene har mottatt egnede investeringsråd ettersom de aktuelle investeringene utgjorde kun en mindre del av kundenes totalportefølje. Foretaket ser dog, etter det som fremkommer av Tilsvaret, at det kan stilles spørsmålstegn ved om en av kundene i eksemplene fikk den risiko han ønsket gjennom investeringen i det aktuelle vekstsertifikatet, da en større del av kundens øvrige portefølje besto av aksjer, og kunden oppga ønske om middels risiko på totalporteføljen. Foretaket legger imidlertid til grunn at vekstsertifikatet kunden investerte i hadde "lavere" korrelasjon med aksjemarkedet (det oppgis ikke hva vekstsertifikatets korrelasjon med aksjemarkedet sammenliknes med), og at vekstsertifikatet derfor "bör ha minskat risken i kundens aggregerade portfölj".

 

• Det selges kompliserte høyrisikoprodukt til kunder som har liten/ingen erfaring med slike produkter
  I Rapporten la Finanstilsynet til grunn at vekstsertifikat ble anbefalt og solgt til kunder som hadde liten eller ingen erfaring med investering i derivater. Ti av de 14 kundene i Utvalget som har mottatt investeringsrådgiving har i egnethetsskjemaet enten krysset av for at de har liten eller ingen erfaring med derivater. Finanstilsynet ga i Rapporten uttrykk for at de ikke kan se at kundenes manglende erfaring med derivater er hensyntatt ved egnethets-vurderingene, og at det ser alvorlig på dette.
  
  Foretaket gjør i Tilsvaret gjeldende at Finanstilsynets vurdering av kundenes erfaring er misvisende. Foretaket viser for det første til at flere av kundene har oppgitt at de har erfaring med alternative investeringer. Videre viser Foretaket til at de underliggende finansielle instrumentene for vekstsertifikatene i et flertall av tilfellene er rentefond med lav risiko, og at kundenes erfaring med investering i rentebærende instrumenter og verdipapirfond derfor også må tas med i vurderingen av vekstsertifikatenes egnethet. Foretaket medgir imidlertid at agentene burde ha etterspurt mer informasjon om kundenes kunnskapsnivå, utdanning og arbeidserfaring.

 

• Filialens hensiktsmessighetstest konkluderer i flere tilfeller med at produktene ikke er hensiktsmessige for kundene  
  Videre viste Finanstilsynet i Rapporten til at det for flere av kundene i Utvalget konkluderes i bestillings¬blanketten (under hensiktsmessighetsvurderingen) med at produktet kunden har fått anbefalt og kjøpt ikke er hensiktsmessig for kunden. Totalt gjelder dette åtte av kundene i Utvalget. Finanstilsynet fant det sterkt kritikkverdig at Filialen ved salg av vekstsertifikatene ikke i større grad hadde tatt hensyn til resultatene av Filialens egen hensiktsmessighetstest.
  
  I Tilsvaret svarer Foretaket ikke direkte på denne kritikken, men presiserer at vurderingen av om investering i vekstsertifikat var egnet for kundene ble gjort på et bredere grunnlag enn kun hensiktsmessighetstesten. Foretaket erkjenner imidlertid at dette ikke framgår av dokumentasjonen.

 

Finanstilsynets endelige merknad

Foretaket opplyser at det hensyntar kundenes samlede portefølje når de yter investeringsråd. Finanstilsynet er enig i at det må ses hen til risikoen i kundens totalportefølje ved vurdering av om investering i vekstsertifikater kan være egnet for kunden. Det fremkommer etter vår oppfatning tilfeller i Utvalget hvor kunden - også hensyntatt kundens totalportefølje - ikke har fått rådgiving som er i samsvar med deres oppgitte risikovillighet.

Finanstilsynet presiserer at dersom det er vurderinger av sammensetningen av den enkelte kundes portefølje som ligger til grunn for et investeringsråd, er dette vurderinger som både må dokumenteres og opplyses overfor kundene. Finanstilsynet kan ikke se at dette fremkommer av den dokumentasjonen kundene i Utvalget har mottatt. Det fremkommer ingen opplysninger i egnethetsvurderingen om hvordan Filialen vektlegger kundenes risikoprofil i forhold til kundens totalportefølje ved rådgivingen.

Finanstilsynet går ikke her inn på en utvidet drøfting av hvor stort bidrag til totalrisikoen i en portefølje kun bestående av aksjer vekstsertifikater med high yield-obligasjoner som underliggende vil ha, (med andre ord drøfting av korrelasjonen slike vekstsertifikater har med aksjemarkedet), men presiserer at Finanstilsynet ikke nødvendigvis deler Foretakets syn på at investering i vekstsertifikat reduserer risikoen i en portefølje. Finanstilsynet er imidlertid enig i at det ofte er lav eller negativ korrelasjon mellom utviklingen i aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet. Hvis hensikten var å utnytte en slik risikodempende effekt, er det Finanstilsynet oppfatning at det ville ha vært i kundens interesse å investere direkte i en obligasjonsportefølje.

Finanstilsynet går heller ikke nærmere inn på hvilket av alternativene under "formål med investeringen" som indikerer høyest risikovillighet. Finanstilsynet legger uansett til grunn at vekstsertifikater har karakteristika mer som et veddemål eller spekulasjonsprodukt, enn et spareprodukt. Finanstilsynet kan følgelig vanskelig se at avkryssing av et investeringsformål som omfatter "sparing" alene kan legitimere investering i vekstsertifikater.

Foretaket viser i Tilsvaret til at flere av kundene har krysset av for at de har erfaring med "alternative investeringer". Begrepet "alternative investeringer" er imidlertid ikke definert i egnethetsskjemaet. Det kan således, etter Finanstilsynets syn, ikke utledes gjennom avkryssing av dette alternativet at kundene har erfaring som er relevant for investeringer i vekstsertifikater. 

Finanstilsynet deler heller ikke Foretakets oppfatning om at kundenes kunnskap om og/eller erfaring med investering i rentebærende instrumenter og verdipapirfond bør tillegges nevneverdig vekt i vurderingen av vekstsertifikatenes egnethet. Til det er risikoen, kompleksiteten og kostnadsstrukturen i de to førstnevnte kategoriene finansielle instrumenter for avvikende i forhold til vekstsertifikaters tilsvarende egenskaper. 

Finanstilsynet fastholder basert på dette at det er tilfeller i Utvalget hvor det ikke er gitt egnede investeringsråd, jf. vphl. § 10-11 (4). Det er således Finanstilsynets vurdering at Filialens investeringsrådgiving overfor enkelte av kundene i Utvalget har vært i strid med god forretningsskikk etter vphl. § 10-11 (1). Filialen og dens agenter synes å ha satt egne interesser om høy inntjening foran kundenes interesser ved å ha gitt råd om og solgt kompliserte høyrisikoprodukter med svært høye kostnader til kunder som har liten eller ingen erfaring med slike produkter, og hvor produktene utfra den totale kundesituasjonen ikke anses egnet. Ekstra kritikkverdig blir dette når Filialens egen hensiktsmessighetstest konkluderer med at produktene for et stort antall av kundene ikke utgjør en hensiktsmessig investering, da kundene mangler erfaring og kunnskap til å forstå risikoen forbundet med investeringen

 

4.5 Prisopplysninger til Filialens kunder

4.5.1 Rettslig utgangspunkt

I kravet til god forretningsskikk ligger også at verdipapirforetak skal (i) gi kunder "relevante opplysninger i en forståelig form om: […] omkostninger og gebyrer, slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og således være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning", jf. vphl. § 10-11 (2), og (ii) påse at all informasjon til kunder er "korrekt, klar og ikke villedende", jf. vphl. § 10-11 (3).

Bestemmelsene er ytterligere presisert i vpf. §§ 10-9 til 10-15. Det følger blant annet av vpf. § 10-9 (1) (c) at informasjon rettet mot kunder skal "[…] være tilpasset kunnskapsnivået til den relevante kundekrets […]".

 

4.5.2 Mangelfulle opplysninger om omkostninger og gebyrer

Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer

Informasjonsmaterialet for Foretakets egenproduserte spareprodukter består av noen sider med produktinformasjon (Informasjonsbrosjyren) med tillegg av et vedlegg kalt enten "Tilleggs-opplysninger" eller "Pliktige Opplysninger" (Tilleggsdokumentet). Informasjon om produktenes kostnader er inntatt i både Informasjonsbrosjyren og Tilleggsdokumentet.

Som eksempel på produktenes kostnadsinformasjon viser Finanstilsynet til beskrivelsen inntatt i informasjons¬materialet for produktet EUR/CHF 1201B som er gjengitt nedenfor. På tidspunktet for det stedlige tilsynet utgjorde kostnadene ved dette produktet 91 prosent av opsjonsinvesteringen og 48 prosent av innbetalt beløp, se tabell under punkt 4.4.5 ovenfor.

 

EUR/CHF 1201B

Kostnadsinformasjon i Informasjonsbrosjyren:

"Tegningskursen inkluderer, per lanseringsdato, et gjennomsnittlig tilretteleggerhonorar på cirka 1,20-1,60 prosent av eksponert beløp per måletidsår, hvorav anslagsvis 0,40-0,80 prosent per måletidsår tilfaller Oak Capital."

Kostnadsinformasjon i Tilleggsdokumentet:

I punkt 1 "Generelle opplysninger":
"Innbetalt beløp er summen av prisen investor betaler for produktet som er NOK 11.000,- (pålydende) per sertifikat, inkludert totale kostnader til tilrettelegger på 3,0 prosent (NOK 3.000,- per sertifikat). Innbetalt beløp vil være 11,0 prosent av eksponert beløp (100 prosent), forutsatt 100 prosent avkastningsfaktor."

Det er også under dette punktet tatt inn en oversikt over fordeling av innbetalt beløp i produktets ulike deler.

 

I punkt 2 "Opplysninger om pris og totale kostnader":
"Beløpet investor betaler for å få avkastningen fra Vekstsertifikat EUR/CHF 1201B vil være høyere enn den prisen utsteder betaler i markedet for å sikre investors rett til avkastning og betalingen av margin (cirka 1,18 prosent per år av eksponert beløp per løpetids år) til selger av produktet, OakCapital."

[…]

"De totale kostnader […] forbundet med produktet vil være inntil 27,3 prosent av pålydende beløp og 3,0 prosent av eksponert beløp […]."

 

Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at det i det ovennevnte informasjonsmaterialet og i informasjonsmaterialet for de øvrige produktene i Utvalget ikke ble gitt informasjon om produktenes kostnader i en tilstrekkelig forståelig form til at ikke-profesjonelle kunder i rimelig grad ble satt i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Finanstilsynets baserte sin vurdering på blant andre følgende observasjoner i informasjonsmaterialet:

• Kundene ilegges høyere kostnader enn de maksimalt angitte i informasjonsmaterialet
  Det eksakte kostnadsnivået på vekstsertifikatene i Utvalget var ikke fastlagt da produktene ble tilbudt kundene, og ble først klart da tilrettelegger gjennomførte opsjonshandlene i markedet. Kostnadene angis derfor i informasjonsmaterialet innenfor et intervall. Det gis ingen konkret informasjon i materialet om at produktenes endelige kostnader kan avvike fra de angitte intervallene. I Rapporten kunne Finanstilsynet likevel konstatere at de faktiske kostnadene kundene ble ilagt i flere tilfeller var høyere enn de maksimalt angitte i informasjonsmaterialet, og i enkelte tilfeller var differansen betydelig.
  
  Foretaket bekrefter i Tilsvaret at kostnadene i enkelte tilfeller har oversteget intervallet angitt i informasjonsmaterialet. Det blir imidlertid i Tilsvaret gjort gjeldende at Foretaket ikke har hatt til hensikt at Filialen skulle ta høyere kostnader enn hva som fremgår av informasjonsmaterialet, og at Foretaket har kompensert kundene hvor kostnadene har oversteget "den lägsta maximala ersättningen som framgår av informationsmaterialet för produkten". I henhold til Tilsvaret fattet som nevnt styret i Foretaket vedtak 7. mars 2013 om slik kompensasjon. På denne bakgrunn har Foretaket ikke funnet grunn til å angi i informasjonsmaterialet at kostnadene kan overstige det angitte intervall. Foretaket legger videre til grunn at etter disse tilbakebetalingene kan angivelsene av kostnader i informasjonsmaterialet heller ikke kalles feilaktige.

 

• Fragmentert og spredt angivelse av kostnader
  Det er som nevnt inntatt informasjon om produktenes kostnader både i Informasjons-brosjyren og i ulike steder i Tilleggs¬dokumentet; hvert sted med ulike utregnings¬metoder. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at den fragmenterte og spredte angivelsen av kostnadene, samt de ulike utregnings¬metodene, gjorde informasjonen vanskelig tilgjengelig.
  
  Hva gjelder den fragmenterte fremstillingen av kostnadene heter det i Tilsvaret at Foretaket "kan konstatera att det hade varit mer lämpligt att information om ersättningar endast lämnades i ett av dokumenten". Bakgrunnen for at informasjonen er delt i ulike dokument er i følge Tilsvaret at Informasjonsbrosjyren benyttes i samtlige land hvor Foretaket har virksomhet, mens Tilleggsdokumentet har som formål å oppfylle nasjonale krav som kun er relevante for den aktuelle jurisdiksjon. Videre fremgår det av Tilsvaret når det gjelder de ulike utregningsmetodene at Foretaket "kan vidare konstatera att det har förekommit motstridiga uppgifter om beräkningsmetoder för ersättningar i Tilläggsdokumentet. Ett av skälen til detta är att Tilläggsdokumenten inte alltid har upprättats av Oak Capital utan av emittenten till produkten […]". Videre fremgår det at "[…] Oak Capital tar ansvar för att Oak Capital inte självt kontrollerade Tilläggsdokumenten noggrannare. Då detta uppmärksammades beslutade Oak Capital, med verkan från och med mars 2012, att Oak Capital själva skulle upprätta Tilläggsdokumenten i syfte att förhindra att sådana motstridigheter skulle inträffa på nytt. I Tilläggsdokumenten som upprättats därefter har motsvarande brister inte förelegat."      

 

• Kostnadene oppgis som prosent av eksponert (pålydende) beløp
  I Informasjonsbrosjyren blir samtlige produkters kostnader utelukkende oppgitt som prosent av eksponert (pålydende) beløp. For tre av produktene i Utvalget gjaldt dette også beskrivelsen inntatt i Tilleggsdokumentet. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at en slik beskrivelse av kostnadene er villedende, og tilslører det faktiske kostnadsnivået, ettersom eksponert beløp i disse produktene er 8-9 ganger større enn tegningskursen. Foretaket medgir i Tilsvaret at det i "informatonsbroschyren och i Tilläggsdokumenten förekommit redovisning av ersättningar som procent av nominellt belopp". Foretaket gjør imidlertid gjeldende at med unntak for tre av produktene har kostnadene i Tilleggsdokumentet også blitt angitt i prosent av innbetalt beløp. 

 

• Kostnadene presenteres som prosentstørrelser uten at grunnlaget for beregningen oppgis
  Kostnadene for to av produktene presenteres som prosent¬størrelser i Informasjonsbrosjyren uten at grunnlaget for prosentberegningen oppgis. De faktiske totale kostnadene kundene ble ilagt viser at de oppgitte prosentsatsene for begge disse produktene er basert på eksponert (pålydende) beløp. Foretaket medgir i Tilsvaret "att informatonsmaterialet för två av produkterna i denna del kan ha varit otydligt med hänvisning till de skäl som angetts ovan. Dock har systemuppgraderingar gjort under mars 2012 i syfte att förhindra inkonsekvenser i marknadsföringsmaterialet".

 

• Kostnadene stykkes opp (fordeles) på produktets løpetid og ulike typer gebyrer
  I Informasjonsbrosjyren blir kostnadene for samtlige av produktene stykket opp i kostnader fordelt på produktets løpetid. Kostnadene blir også for noen av produktene stykket opp i henholdsvis tilretteleggerhonorar og kurtasje. Det gis ingen informasjon om de samlede kostnadene ved produktet i Informasjonsbrosjyren. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at slik oppstykking av kostnadene er villedende, og gir uttrykk for et kostnadsnivå som ligger betydelig under produktets faktiske kostnadsnivå, samt at det gjør informasjonen vanskelig tilgjengelig. Det fremgår av Tilsvaret at "[s]kälet till att ersättningarna har fördelats över produktens löptid har varit för att underlätta jämförelsen av ersättningarna för andre typer av produkter, exempelvis fonder och ETF:er".

 

• Inkonsekvent anvendelse av nøkkelbegrep
  Informasjonsmaterialet gjør bruk av ulike nøkkelbegrep ved redegjørelse for produktets kostnader. Bruken av begrepene er imidlertid svært inkonsekvent og følgelig forvirrende. Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at den inkonsekvente bruken av begrepene gjør informasjonen vanskelig tilgjengelig, og er egnet til å villede. Foretaket medgir i Tilsvaret at enkelte begrep i informasjonsmaterialet er benyttet inkonsekvent. Foretaket gjør imidlertid gjeldende at når begrepsbruken og kostnadstallene sees i sammenheng med den øvrige informasjonen i informasjonsmaterialet bør det ikke ha vært uklart for kundene hva de totale kostnadene utgjorde.

Finanstilsynet konstaterte i Rapporten, basert på de ovennevnte observasjonene, at kostnads-informasjonen som er gitt i informasjonsmaterialet for vekstsertifikatene i Utvalget i de fleste tilfeller er uklar, vanskelig tilgjengelig og villedende.

Foretaket medgir i Tilsvaret at "informationen som lämnats till kunder avseende ersättningar för produkterna i vissa fall har varit bristfällig och otydlig. Detta har inte varit Oak Capitals avsikt utan är i första hand en konsekvens av att informationsmaterialet avseende produkterna har varit upprättat av flera olika parter." Foretaket gjør imidlertid gjeldende at informasjonen "inte är bristfallig i den omfattning som indikeras" i Rapporten, og at "informationsmaterialet ändå varit så pass tydligt att kunden, med tillägg för den information som lämnats av Ombuden, har haft ett fullständigt underlag för att kunna förstå ersättningarna och därigenom kunnat fatta ett välgrundat investeringsbeslut".

 

Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar til etterretning Foretakets redegjørelse om at motstridende og mangelfull informasjon om produktenes kostnader i Informasjonsbrosjyren og Tilleggsdokumentet skyldes at flere ulike aktører (emittentene) har utarbeidet Tilleggsdokumentet. Finanstilsynet forventer imidlertid at produsenter har forsvarlige prosesser for å kvalitetssikre blant annet informasjonsmaterialet som gis i tilknytning til produktene. Foretaket opplyser at det fra og med mars 2012 besluttet å overta utarbeidelsen av Tilleggsdokumentene nettopp for å redusere faren for motstridende informasjon i fremtidige dokumenter. Kundene i Utvalget har investert i to av Foretakets vekstsertifikat lansert etter februar 2012: Emerging High Yield 1205B og Emerging High Yield 1208A. Informasjonsmaterialet for disse to produktene inneholder imidlertid også motstridende informasjon om utregningsmetoder, angivelse av kostnader og bruk av nøkkelbegrep. Foretakets påstand om at tilsvarende observasjoner, som de nevnt over, ikke kan gjøres i informasjonsmaterialet lansert fra mars 2012, synes således uriktig.

Finanstilsynet tar Foretakets tilbakebetaling av kostnader til etterretning. Samtidig konstaterer Finanstilsynet som nevnt over at tilbakebetalingene skjedde først etter det stedlige tilsynet i Filialen, og for flere av transaksjonene i lang tid (over 1 år) etter at kostnadene var blitt belastet kundene. Basert på dette synes det som nevnt for Finanstilsynet som om tilbakebetalingene er foranlediget av Finanstilsynets gjennomgang av produktenes kostnader under det stedlige tilsynet.

Finanstilsynet har vanskelig for å forstå Foretakets argument om at kostnadene ble fordelt på løpetidsår for å legge til rette for en sammenligning av kostnader mellom Foretakets egenproduserte spareprodukter og verdipapirfond. Finanstilsynet viser her til i) at kostnaden ved kjøp av Foretakets produkter hovedsakelig er tegningskostnader, slik at en sammenligning med årlige forvaltnings-honorarer gir liten mening, ii) at kostnadene ved Foretakets vekstsertifikater oppgis i prosent av eksponert/pålydende beløp, og ikke i prosent av investert beløp, slik forvaltningshonorar gjøres, og iii) at en sammenlikning av kostnader ved så vidt forskjellige finansielle produkter som vekstsertifikater og verdipapirfond har liten verdi.

Finanstilsynet deler ikke Foretakets oppfatning om at informasjonen til tross for de ovennevnte mangler likevel har vært så tydelig at kundene har kunnet fatte en informert investeringsbeslutning. Finanstilsynet viser her til at Filialens kundemasse i all hovedsak har bestått av privatpersoner og mindre foretak klassifisert som ikke-profesjonelle. Kravet til informasjonens klarhet og tilgjengelighet må vurderes i lys av dette, jf. vpf. § 10-9 (1).

Prisinformasjonen i informasjonsmaterialet for vekstsertifikatene i Utvalget er etter Finanstilsynets syn i flere tilfeller uklar, vanskelig tilgjengelig og villedende. Det er basert på dette Finanstilsynets vurdering at det ikke er gitt informasjon om produktenes omkostninger i en tilstrekkelig forståelig form til at ikke-profesjonelle kunder i rimelig grad er i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Det er følgelig Finanstilsynets endelige konklusjon at Filialens benyttede informasjons¬material for vektsertifikatene i Utvalget ikke tilfredsstiller kravene i vphl. § 10-11 (2) og (3) og vpf. § 10-9 (1). Kostnadene forbundet med produktene synes, etter Finanstilsynets oppfatning, forsøkt tilslørt i materialet, og særlig i informasjonen inntatt i Informasjonsbrosjyren hvor kostnadene presenteres som prosent av eksponert beløp og stykkes opp fordelt på antall løpetidsår. Dette er villedende, og gir etter Finanstilsynets oppfatning, uttrykk for et langt lavere kostnadsnivå enn det som faktisk er tilfellet. Finanstilsynet finner dette sterkt kritikkverdig. Informasjon om produktets totale kostnader er et så vesentlig element ved investeringen, at dette etter Finanstilsynets syn bør fremstilles samlet og på en klar og lettfattelig måte.

 

5 Oppsummering

Finanstilsynet konstaterer at Foretaket har begått alvorlige og systematiske brudd på kravene til god forretningsskikk. Finanstilsynet har for det første avdekket at Filialens kunder er blitt ilagt svært høye kostander ved investeringer i Foretakets egenproduserte høyrisiko spareprodukter (punkt 4.4.5). Det høye kostnadsnivået ved investeringene har forringet kundenes eksponering mot markedet vesentlig. Finanstilsynet konstaterer at Filialen ikke har foretatt noen dokumentert individuell vurdering av om kundene kunne ha vært bedre tjent med å eksponere seg i andre produkter i samme risikoklasse.

 

Finanstilsynet har i tillegg konkludert med det foreligger følgende brudd på kravene til god forretningsskikk:

(i) Kundeinformasjonen som er innhentet som grunnlag for egnethetsvurdering av Filialens kunder er mangelfull, og i strid med kravene i vphl. § 10-11 (4) og vpf. §§ 10-16 og 10-18 (punkt 4.4.3);
(ii) Filialen har gitt råd om investering i kompliserte høyrisikoprodukt (med svært høye kostnader) som ikke har vært egnet for kundene, og således i strid med kravene i vphl. § 10-11 (4) (punkt 4.4.6); og
(iii) Kostnadsinformasjonen inntatt i informasjonsmaterialet for produktene er uklar, feilaktig og villedende, og således i strid med kravene i vphl. § 10-11 (2) og (3) og vpf. § 10-9 (1) (punkt 4.5.2).

 

Finanstilsynet konstaterer i tillegg at Filialen ikke er i stand til å tilfredsstillende dokumentere rådgivningen ved de gjennomgåtte transaksjonene (punkt 4.4.4).

Finanstilsynet ser svært alvorlig på at Filialen har gitt råd om investeringer i kompliserte høyrisikoprodukt med svært høye kostnader til kunder som har liten eller ingen erfaring på området. Filialen og dens agenter synes å ha satt egne interesser om høy inntjening foran kundenes interesser. Særlig grovt blir dette når det sees i sammenheng med den uklare og villedende informasjonen som er gitt om prisingen av produktene i informasjonsmaterialet, se punkt 4.5.2. Det er solgt produkter med høy risiko og høye kostnader til kunder som etter Finanstilsynets syn ikke har hatt forutsetninger til å forstå produktene og kostnadsbildet basert på den informasjon Filialen har formidlet gjennom informasjonsmaterialet.

Filialen er som nevnt avviklet etter avholdelse av det stedlige tilsynet. Finanstilsynet har ikke mottatt melding om at Foretaket driver grensekryssende virksomhet til Norge. Kopi av denne merknaden sendes Finansinspektionen til orientering.

For Finanstilsynet

Geir Holen
seksjonssjef
                                                                                 Jøran Nygaard
                                                                                 tilsynsrådgiver

 

Kopi til:
Finansinspektionen