Kontroll av finansiell rapportering Havfisk ASA

Postboks 876
6001 ÅLESUND

Saksbehandler: Dag Steiner-Hansen
Dir. tlf.: 22 93 98 32
Vår referanse: 13/8283
Dato: 11.04.2014

1. Innledning
Finanstilsynet har gjennomgått enkelte forhold i årsregnskapet til Havfisk ASA ("Havfisk") for 2012, jf. verdipapirhandelloven (vphl) § 15-1 tredje ledd. Kontrollen har omfattet foretakets regnskapsføring av tidsbegrensede fiskekonsesjoner i form av strukturkvoter, samt foretakets test for verdifall av fiskekonsesjoner med ubestemt levetid. Det vises til tidligere korrespondanse og møte med foretaket 17. mars 2014.

Havfisk er Norges største trålrederi og har fra og med 2012 vært et rendyrket fangstselskap. Foretaket innehar konsesjoner for fiske av torsk, hyse og sei. Konsesjonene utgjør ca. 45 prosent av balanseførte eiendeler ved utgangen av 2012 og fordeler seg på ca. 1/3 torsketråltillatelser (også kalt grunnkvoter) og 2/3 strukturkvoter. Fordelingen av bokført verdi er tilnærmet lik. Bokførte verdier av konsesjoner er innregnet ved ulike transaksjoner.

Fiskekonsesjonene er immaterielle eiendeler. Regnskapsføringen av immaterielle eiendeler avhenger av om eiendelenes utnyttbare levetid er bestemt eller ubestemt, jf. IAS 38 Immaterielle eiendeler nr. 88-111. Immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid skal avskrives. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men skal hvert år, og når det foreligger indikasjon på verdifall, testes for verdifall i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler, jf. IAS 38.107-108.

Havfisk har vurdert samtlige konsesjoner til å ha ubestemt utnyttbar levetid. Som følge av dette har foretaket ikke foretatt avskrivninger av bokførte verdier.

Punkt 2 nedenfor omhandler regnskapsføring av strukturkvoter. Som følge av at strukturkvotene utgjør tidsbegrensede immaterielle eiendeler, er Finanstilsynets vurdering at disse har bestemt utnyttbar levetid og skal avskrives. Havfisk har opplyst at foretaket vil rette sin finansielle rapportering i samsvar med IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil, samt presentere ny åpningsbalanse for 2012 i henhold til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap nr. 10 f). Finanstilsynet tar det til etterretning.

Punkt 3 omhandler test for verdifall av fiskekonsesjoner med ubestemt levetid. Havfisk har i løpet av prosessen med Finanstilsynet kommet til at verdivurderingene som er lagt til grunn i verdifallstesten ikke er i samsvar med kravene i IAS 36. Som følge av dette vil foretaket gjøre en ny test for verdifall pr. 31. desember 2012 i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet for 2013. Foretaket vil også gjøre en ny vurdering av hvilke noteopplysninger som skal gis. Finanstilsynet tar det til etterretning.

Kontrollen har også omfattet flere forhold knyttet til noteopplysninger. Disse er omtalt i punkt 4.

Saken anses med dette som avsluttet.

2. Utnyttbar levetid for tidsbegrensede fiskekonsesjoner - strukturkvoter

2.1 Faktum
Fiskeflåten består av forskjellige redskaps- og fartøygrupper ("reguleringsgrupper") og er delt opp i havfiske og kystfiske. Mengden fisk som kan fiskes av de ulike gruppene varierer ut fra biologiske forhold i fiskebestandene, og fiskerimyndighetene fastsetter hvert år kvoter for hvor mange tonn fisk de enkelte gruppene i fiskeflåten kan fiske – såkalte gruppekvoter. Gruppekvotene varierer fra år til år.

Tilgang til kvote for det enkelte fartøy forutsetter ervervstillatelse etter Lov om rett til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4. I tillegg kreves en spesiell tillatelse – konsesjon/deltageradgang – for å drive en del former for fiske, jf. deltakerlovens § 12. Gruppekvotene blir fordelt på alle fartøy som har konsesjon for å delta i de respektive fiskeriene.

Havfisk sine konsesjoner tilhører fiskerimyndighetenes reguleringsgruppe for fartøy som fisker med torsketrål, og alle fartøy i reguleringsgruppen må ha en såkalt torsketråltillatelse (også kalt grunnkvote) som basis for sin drift. Krav om torsketråltillatelse følger av deltakerloven § 12. Her fremkommer det at "ingen må uten spesiell tillatelse fra departementet drive fiske med trål". Etter forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) av 13. oktober 2006 nr. 1157, gir tillatelsen adgang til å drive fiske med trål etter alle fiskeslag i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelser etter deltakerloven gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsene gir følgelig ikke rett til å benytte annet fartøy. Dette innebærer at den som eier to fartøy med hver sin grunnkvote, må benytte begge fartøy for å fiske den mengde fisk grunnkvotene representerer.

I medhold av § 14 i Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven), kan fartøyene i tillegg til grunnkvote ha en eller flere såkalte strukturkvoter, jf. forskrift om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten (strukturkvoteforskriften) av 4. mars 2005 nr. 193. Strukturkvoteforskriften innførte en ordning som kan beskrives ved at den som har to fartøy med hver sin grunnkvote, på visse vilkår, kan fiske begge kvotene med det ene fartøyet. Det ene fartøyet beholder da sin grunnkvote fra tidligere. Grunnkvoten til det andre fartøyet blir imidlertid erstattet ved at det tildeles en såkalt strukturkvote i stedet. Det gjenværende fartøyet får dermed en grunnkvote og en strukturkvote. En rekke vilkår må oppfylles for at strukturkvote skal tildeles. Eksempelvis må ett eller flere fartøy bli meldt ut av registeret over fiskefartøy, og alle konsesjoner og deltageradganger knyttet til disse fartøyene må oppgis. Strukturkvote tildeles for fiske med det enkelte fartøy og kan alene ikke overdras.

Formålet med strukturkvoteordningen er å redusere antall fartøy i fiskeflåten som i flere tiår har vært preget av overkapasitet. Færre fartøy vil gjøre fiskeflåten bedre tilpasset til ressursgrunnlaget og bedre driftsgrunnlaget for de gjenværende fartøy. I tillegg vil det bidra til å øke aktørenes lønnsomhet gjennom reduserte kostnader. Utgangspunktet for strukturkvoteordningen er at aktørene selv, på frivillig basis, skal bidra til å redusere antall fartøy i de respektive reguleringsgruppene.

Grunnkvotene er tildelt uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Strukturkvoteforskriften av 2005 inneholdt heller ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensing for hvor mange år strukturkvote kunne tildeles. Strukturkvoten representerte dermed tilgang til et fremtidig kvotegrunnlag på lik linje som grunnkvotene. For rederiet som hadde to fartøy med hver sin grunnkvote, ville bruk av strukturkvoteordningen følgelig ikke endre rederiets samlede, relative andel av gruppekvoten. Rederiet fikk imidlertid en økonomisk fordel ved at driftsgrunnlaget for det gjenværende fartøyet ble vesentlig styrket, og at kostnadene ble redusert ved å eie og drifte ett fartøy i stedet for to. Det var bare aktører som benyttet ordningen som fikk en slik fordel. Ordningen skapte dermed ulikheter internt i reguleringsgruppen mellom de som benyttet ordningen, og de som valgte ikke å benytte ordningen eller av ulike årsaker ikke hadde mulighet til å gjøre det. Det oppsto også ulikheter utfra i hvilken utstrekning de enkelte aktørene benyttet ordningen. Etter som det ikke var noen tidsbegrensning for hvor mange år strukturkvote kunne tildeles, ville disse ulikhetene vedvare for all fremtid.

I 2007 ble strukturkvoteforskriften endret ved at det ble innført en forhåndsfastsatt begrensing på den tidsperiode strukturkvoter kan tildeles. Nye strukturkvoter kan med endret forskrift bare tildeles i inntil 20 år. Strukturkvoter som er tildelt første gang før 2007 kan med endret forskrift bare tildeles i inntil 25 år regnet fra og med 2008. Når tidsperioden som en strukturkvote kan tildeles utløper, vil gjenværende kvoter (både grunnkvoter og strukturkvoter) få økt sin andel av det årlige fangstkvantumet (gruppekvoten) som fastsettes av myndighetene for den aktuelle reguleringsgruppen.

Begrunnelsen for å innføre tidsbegrensing hviler på en rekke ulike hensyn. Disse fremgår av St.meld. nr. 21 Strukturpolitikk for fiskeflåten (strukturmeldingen) punkt 5 og 6. Hensynet til å opprettholde et spredt og likeverdig eierskap er fremtredende, herunder det å unngå å skape et A og B lag i fiskeflåten. Det vises til at en strukturkvoteordning uten forhåndsfastsatt tidsbegrensing vil skape vedvarende forskjeller mellom fartøyene i samme reguleringsgruppe, og at innføring av en tidsbegrensing, i et langsiktig perspektiv, først og fremst vil være en omfordelingsmekanisme innad i gruppen. Det fremheves videre at en tidsbegrensing må være så romslig at den ivaretar en normal investerings- og finansieringshorisont, men at den heller ikke behøver å være lenger.

Endringer som følge av innføring av tidsbegrensing kan oppsummeres slik:

• Strukturkvotene vil falle bort når den tidsperiode de kan tildeles utløper. Etter utløp vil strukturkvotene ikke lenger representere et fremtidig kvotegrunnlag. Det enkelte fartøys kvotegrunnlag vil bli ivaretatt av grunnkvoten alene.
• Det vil skje en omfordeling av kvotegrunnlaget mellom fartøyene i reguleringsgruppen når strukturkvotene utløper. De ulikheter strukturkvoteordningen har skapt vil bli utjevnet. 
• Etter utløp av strukturkvotene vil alle aktører i reguleringsgruppen nyte godt av at antall fartøy i gruppen er redusert

Finanstilsynet har stilt spørsmål ved Havfisk sin vurdering om at tidsbegrensede strukturkvoter har ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.88-96.

2.2 Foretakets vurdering
En immateriell eiendel skal anses for å ha ubestemt utnyttbar levetid når det, ut fra en analyse av alle relevante faktorer, ikke er noen overskuelig begrensing på den perioden da eiendelen forventes å generere netto inngående kontantstrømmer for foretaket, jf. IAS 38.88. Havfisk har ikke identifisert indikasjoner på en slik begrensing utover den formelle tidsbegrensningen for tildeling av strukturkvoter på henholdsvis 20 og 25 år. Det vises til at foretaket er et rendyrket fangstselskap og Norges største trålrederi. Havfisk har derfor både evne og vilje til å videreføre fangstaktiviteten også etter utløp av strukturkvotene.

Strukturmeldingen opplyser blant annet følgende om forholdet mellom strukturkvoter og grunnkvoter [1];

"I et system hvor strukturkvotene tildeles med en forhåndsfastsatt tidsbegrensing, vil de etter utløpet av tidsbegrensingen bli omfordelt mellom fartøyene i gruppen, også til de fartøy som har hatt strukturkvote. Det vises til figur 5.1 som illustrerer denne effekten. Dette innebærer at kvotene fra de uttatte fartøyene, etter å ha vært tildelt som strukturkvote med tidsbegrensing en periode, deretter fordeles som grunnkvote uten tidsbegrensning. I dette langsiktige perspektivet ser vi at en forhåndsfastsatt tidsbegrensing for strukturkvoter først og fremst vil være en omfordelingsmekanisme, og ikke en vedvarende tidsbegrensning for kvotetildeling."

Forutsetningen om at strukturkvotene blir omfordelt til grunnkvoter når de utløper er også lagt til grunn i Høyesterettsdom av 23. oktober 2013 [2] (Volstad AS), jf. dommens punkt 112:

"i denne forbindelse er det naturlig å ta utgangspunkt i den klart uttalte forutsetningen om at strukturkvotene etter utløpet av tidsbegrensingen, skal fordeles på deltakerne i gruppen, jf. Strukturmeldingene side 62 og 102".

Havfisk har derfor lagt til grunn at strukturkvotene ved utløpet av tildelingsperioden kommer hele reguleringsgruppen til gode ved at fangstkvantumet de representerer blir en del av fartøyenes grunnkvoter. Så langt foretaket er kjent med, vil det ikke påløpe vesentlige kostnader ved omfordeling av strukturkvotene til grunnkvoter.  Foretakets relative kvoteandel vil dessuten bli opprettholdt dersom Havfisk strukturerer i samsvar med gjennomsnittet for reguleringsgruppen som helhet. Havfisk vurderer derfor løpende sin andel av totalkvoten for å sikre at foretaket kan fiske tilnærmet samme fangstkvantum etter bortfallet av strukturkvotene. Som følge av dette vurderer foretaket strukturkvotene å være kontraktsmessige eller juridiske retter som automatisk blir fornyet med ikke tidsbegrensede retter i samsvar med IAS 38.94-96. Strukturkvotene er derfor vurdert til å ha ubestemt utnyttbar levetid på lik linje med grunnkvotene.

Det grunnleggende spørsmål er om den rettighet strukturkvoten representerer til å delta i det aktuelle fiskeri, består etter at tidsperioden strukturkvote kan tildeles har utløpt. Rettighetsbilde i dag er at gruppekvoten blir fordelt på fartøyene i gruppen basert på grunnkvoter og strukturkvoter. Etter utløpet av strukturkvotene vil fordeling av gruppekvoten baseres på grunnkvotene alene. Det relative fangstkvantum strukturkvotene har representert vil dermed bli en del av kvotegrunnlaget for de gjenværende grunnkvotene. Havfisk sin rett til å delta i fiske vil derfor bestå etter at strukturkvotene har utløpt. Dette medfører at foretakets konsesjoner i form av grunnkvoter og strukturkvoter må vurderes samlet som én deltageradgang til det aktuelle fiske med torsketrål. Denne deltageradgangen gir rett til en relativ andel av det samlede fiskeri over grunnkvotens levetid. Strukturkvotene representerer derfor tidsubegrensede rettigheter for foretaket.

Havfisk mener subsidiært at restverdien av strukturkvotene er tilnærmet lik kostpris siden kvotegrunnlaget de representerer videreføres som grunnkvote. Det er derfor bare en liten eller ingen verdi å avskrive over levetiden.

2.3 Finanstilsynets vurdering
Grunnkvoter og strukturkvoter oppfyller hver for seg definisjonen av immaterielle eiendeler, jf. IAS 38.8-17. De utgjør identifiserbare eiendeler i form av juridiske retter som gir kontrollerbare økonomiske fordeler for foretaket. Utnyttbar levetid skal etter IAS 38 vurderes for den enkelte immaterielle eiendel. Utnyttbar levetid av grunnkvoter og strukturkvoter skal derfor vurderes uavhengig av hverandre.

En strukturkvote representerte i utgangspunktet en juridisk rett til et fremtidig kvotegrunnlag på lik linje som grunnkvotene. Innføringen av en forhåndsfastsatt tidsbegrensing for hvor mange år strukturkvote kan tildeles, medfører imidlertid at denne juridiske retten opphører når tidsperioden strukturkvote kan tildeles utløper. Strukturkvote utgjør derfor pr. definisjon en tidsbegrenset immateriell eiendel. Fartøyenes fremtidige kvotegrunnlag vil etter utløp av strukturkvotene ivaretas av grunnkvotene alene.

Formålet med strukturkvoteordningen er å redusere antall fartøy i fiskeflåten for blant annet å bedre driftsgrunnlaget til gjenværende fartøy og aktørenes lønnsomhet. Før innføringen av tidsbegrensning tilfalt de økonomiske fordelene av ordningen bare den som bidro til at ett fartøy ble tatt ut av fiske. Etter innføringen av tidsbegrensning må den som bidrar til å ta ett fartøy ut av fiske dele de økonomiske fordelene med alle andre aktører i reguleringsgruppen. Dette skjer ved at hvert enkelt fartøy i reguleringsgruppen kan fiske en større andel av gruppekvoten når strukturkvoten utløper. Kvotegrunnlaget blir med andre ord omfordelt slik at fordelene av at antall fartøy reduseres kommer alle aktører i reguleringsgruppen til gode. De ulikheter strukturkvoteordningen har skapt mellom aktørene i reguleringsgruppen vil således bli utjevnet. Innføringen av tidsbegrensing for den tidsperiode strukturkvote kan tildeles, medfører dermed endring av de underliggende realitetene i strukturkvoteordningen.

Utgangspunktet for strukturkvoteordningen er at aktørene selv, på frivillig basis, skal bidra til å redusere antall fartøy i fiskeflåten. Det er imidlertid ikke gitt at aktørene på frivillig basis vil velge å oppgi en grunnkvote (konsesjon) når fordelene av at det tilhørende fartøyet tas ut av fiske fordeles på alle aktørene i reguleringsgruppen. For at aktørene fortsatt skal bidra til å redusere antall fartøy, må det derfor gis et økonomisk incentiv til de som benytter ordningen utover den fordel alle aktørene får av at antall fartøy i reguleringsgruppen reduseres. Dette økonomiske incentivet gjenspeiles i strukturkvoteordningen ved at det bedrede driftsgrunnlaget som følge av at et fartøy i reguleringsgruppen blir tatt ut av fiske, i en begrenset tidsperiode, bare tilfaller den som har tatt fartøyet ut av fiske. De som ikke benytter ordningen får ikke noe bedre driftsgrunnlag før etter at denne tidsperioden har utløpt. Det er denne ekstra fordelen, utover den fordel alle aktørene i reguleringsgruppen vil få på et senere tidspunkt som følge av at antall fartøy er redusert, som er den immaterielle eiendelen en strukturkvote representerer etter innføringen av tidsbegrensing. Denne ekstra fordelen vil ikke vedvare utover den tidsperiode strukturkvote kan tildeles. Den blir heller ikke fornyet. Strukturkvotene utgjør dermed tidsbegrensede immaterielle eiendeler. Dette samsvarer med at strukturkvotene opphører som juridiske retter når tidsperioden de kan tildeles utløper. Å avskrive strukturkvotene over den periode de genererer økonomiske fordeler vil gjenspeile de økonomiske realiteter.

Prinsipielt må det forventes at strukturkvotenes verdi over tid vil falle til null. Gitt uforandret ressurstilgang, vil grunnkvotene imidlertid øke i verdi over tid da deres andel av kvotegrunnlaget (gruppekvoten) vil øke etter hvert som strukturkvotene utløper. Havfisk er i en situasjon hvor verdifallet på strukturkvotene, under visse omstendigheter, kan oppveies av en verdiøkning på grunnkvotene.  Dette reiser spørsmål om man kan la være å avskrive strukturkvotene som følge av at grunnkvotene øker i verdi. Etter Finanstilsynets oppfatning må denne problemstillingen vurderes generelt uten hensyn til ett foretaks spesielle situasjon. Dette betyr at den regnskapsmessige behandlingen av strukturkvoter må være lik for alle aktører uavhengig av graden av strukturering for den enkelte aktør. Det er videre ikke uvanlig at restruktureringer fører til regnskapsføring av verdifall på noen eiendeler selv om bokførte verdier av andre eiendeler ikke gjenspeiler at disse påvirkes positivt av samme restrukturering. Havfisk sin situasjon skiller seg derfor ikke fra andre lignende situasjoner som etter IFRS gir tilsvarende resultat. Den verdimessige koblingen mellom strukturkvoter og grunnkvoter er følgelig ikke avgjørende for hvordan strukturkvotene skal regnskapsføres.

Finanstilsynets vurdering er at strukturkvotene skal vurderes uavhengig av grunnkvotene, og at de utgjør tidsbegrensede immaterielle eiendeler som har bestemt utnyttbar levetid og skal avskrives over levetiden, jf. IAS 38.88-96.  Strukturkvotene skal avskrives til null fordi det ikke kan identifiseres en restverdi. I henhold til IAS 38.100 skal restverdien av immaterielle eiendeler med bestemt utnyttbar levetid være null når det ikke foreligger et aktivt marked eller en forpliktelse for en tredjemann til å erverve eiendelen ved slutten av levetiden.

Finanstilsynets vurdering innebærer at foretaket må rette sin finansielle rapportering i samsvar med IAS 8. Feil i tidligere perioder skal korrigeres med tilbakevirkende omarbeiding i det første finansregnskapet som godkjennes etter at feilen er oppdaget, jf. IAS 8.42-43. Det må i tillegg presenteres en ny åpningsbalanse for 2012 i henhold til IAS 1.10 f). Krav om noteopplysninger følger av IAS 8.49. 

Havfisk har opplyst at foretaket vil rette sin finansielle rapportering i samsvar med IAS 8 og presentere ny åpningsbalanse for 2012 i henhold til IAS 1.10 f). Finanstilsynet tar det til etterretning.

3. Test for verdifall av fiskekonsesjoner med ubestemt levetid

3.1 Måling av gjenvinnbart beløp
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid skal testes for verdifall ved å sammenligne eiendelenes balanseførte verdi med dens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp skal estimeres for den enkelte eiendel eller den kontantgenererende enhet eiendelen tilhører, og beløpet utgjør det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi, jf. IAS 36.18, 22 og 66-67. For regnskapsåret 2012 forutsatte bruk av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter at verdiene kunne estimeres i samsvar med IAS 36.25-27. Her fremgår det at virkelig verdi best dokumenteres av bindende salgsavtaler eller transaksjoner i et aktivt marked. Dersom dette ikke foreligger, skal virkelig verdi fratrukket salgsutgifter baseres på beste tilgjengelige informasjon om det beløp foretaket kan oppnå i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter. Ifølge IAS 36.20 er det noen ganger ikke mulig å beregne virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Dette fordi det "ikke er noe grunnlag for å foreta et pålitelig estimat av den prisen som en velordnet transaksjon om salg av eiendelen ville ha funnet sted til mellom markedsdeltakere på måletidspunktet under de rådende markedsforhold". I et slikt tilfelle kan foretaket bruke eiendelens bruksverdi som dens gjenvinnbare beløp.

Havfisk har fastsatt gjenvinnbart beløp for konsesjoner ved å estimere virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Verdifastsettelsene er foretatt av en ekstern aktør som utfører skipsmeglingstjenester, og verdiene utgjør samlede markedsverdier for hvert enkelt fartøy med alle tilhørende konsesjoner. Konsesjonenes leverings- og industrivilkår [3] er gjenspeilet i de estimerte verdiene. Alle estimerte markedsverdier viser at virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er høyere enn bokførte verdier.

Finanstilsynet har stilt spørsmål omkring foretakets test for verdifall og de opplysninger som er gitt om denne i årsregnskapet. Havfisk har i løpet av denne prosessen kommet til at de gjenvinnbare beløp som ligger til grunn for årsregnskapet for 2012, ikke er fastsatt i samsvar med kravene i IAS 36. Som følge av dette vil foretaket gjøre en ny test for verdifall pr. 31. desember 2012 i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet for 2013. Den nye testen vil være basert på bruksverdiberegninger hvor hvert enkelt fartøy med alle tilhørende fiskekonsesjoner er definert som kontantgenerende enheter. Finanstilsynet tar det til etterretning og legger til grunn av bruksverdiene gjenspeiler alle plikter som følger av konsesjonenes leverings- og industrivilkår.

3.2 Noteopplysninger
I note til årsregnskapet skriver Havfisk at "verdivurderingen er basert på omsetningsverdi for denne type konsesjoner, altså den verdi som det, fra ekstern verdivurderer, er forventet at konsesjonene kan omsettes for, fratrukket salgsomkostninger". Det opplyses videre at torsketrålkonsesjonene (grunnkvoter og strukturkvoter) er verdsatt til NOK 50 millioner pr. konsesjonsenhet, mens foretakets reke- og vassildkonsesjoner er verdsatt til henholdsvis NOK 4 millioner og NOK 3 millioner. Årsregnskapet gir følgelig uttrykk for at det er estimert en salgsverdi for hver enkelt konsesjonsenhet, og at den enkelte konsesjonsenhet kan generere inngående kontantstrømmer for foretaket ved salg i et marked.

Havfisk ser i ettertid at årsregnskapet for 2012 ikke gir tydelige opplysninger om grunnlaget foretaket har benyttet for å fastsette gjenvinnbart beløp. Foretaket har ment at vurderingsenheten for fastsettelse av gjenvinnbart beløp er det enkelte fartøy inklusive alle tilhørende konsesjoner, og ikke den enkelte konsesjon slik det fremkommer av noteopplysningene i årsregnskapet.

Havfisk har opplyst at de vil gjøre en ny vurdering av hvilke noteopplysninger som må gis om den nye verdifallstesten pr. 31. desember 2012. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4. Andre forhold

4.1 Prinsipper for inntektsføring
Årsregnskapet inneholder ikke en tilfredsstillende beskrivelse av foretakets prinsipper for inntektsføring. Beskrivelsen gjengir bare vilkårene for innregning av inntekter ved salg av varer slik disse fremkommer i IAS 18 Driftsinntekter nr. 14, og tar ikke utgangspunkt i foretakets virksomhet for å opplyse om hvordan de inntektsgenererende aktiviteter oppfyller vilkårene, jf. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap nr. 117. Flere forhold synes å være aktuelt å omtale, herunder blant annet salg av både fersk og fryst råvare, salg via fiskesalgslag, salg basert på langsiktige leveranseavtaler med Norway Seafoods, mekanismer for prisfastsettelse, leveringsplikt mv.

Havfisk har opplyst at det vil gis utfyllende informasjon om inntektsføringsprinsipper i fremtidig rapportering. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4.2 Driftsinntekter for hvert produkt
Årsregnskapet inneholder ikke opplysninger om produkter og tjenester i samsvar med IFRS 8 Driftssegmenter nr. 32. Det følger av bestemmelsen at foretak skal rapportere om driftsinntekter fra eksterne kunder for hvert produkt og for hver tjeneste. Omfanget av driftsinntektene som rapporteres skal bygge på den finansielle informasjonen som brukes ved utarbeidelse av foretakets finansregnskap. Havfisk har ikke gitt tilstrekkelig opplysninger om driftsinntekter fra salg av produkter knyttet til foretakets fiskekonsesjoner, herunder både ferske og fryste produkter.

Havfisk har opplyst at foretaket vil endre praksis og gi opplysninger som påkrevd i fremtidig rapportering. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4.3 Viktige kunder
Årsregnskapet gir uklar informasjon om i hvilken grad Havfisk er avhengig av sine viktige kunder, jf. IFRS 8.34. Det følger av bestemmelsen at dersom driftsinntektene fra transaksjoner med en enkelt ekstern kunde utgjør ti prosent eller mer av foretakets driftsinntekter, skal foretaket opplyse om dette og de samlede driftsinntektene fra hver av disse kundene. I årsregnskapet opplyser Havfisk at Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag står for henholdsvis 79 og 20 prosent av omsetningen i konsernet. Samtidig omtaler foretaket Norway Seafoods som sin største og viktigste kunde.

Havfisk ser at det er behov for mer utfyllende informasjon om førstehåndsomsetningen av fisk i årsregnskapet (jf. punkt 4.1 prinsipper for inntektsføring), herunder tydeligere og mer konsistente opplysninger om hvem som er Havfisk sine største og viktigste kunder. Foretaket har opplyst at det vil bli gitt mer utfyllende informasjon i fremtidige rapportering. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4.4 Opplysninger om leieavtaler med Norway Seafoods ASA
Opplysninger om leieavtalene med Norway Seafoods er relevante for å forstå årsregnskapet. Årsregnskapet inneholder imidlertid ikke opplysninger om leieavtalene i samsvar med IAS 17 Leieavtaler nr. 47 (finansielle leieavtaler) og nr. 56 (operasjonelle leieavtaler). Foretakets regnskapsprinsipper for innregning av utleieavtaler er heller ikke opplyst, jf. IAS 1.117b).

Havfisk vil påse at dette innarbeides i fremtidig rapportering. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4.5 Diskonteringsrente pensjon
Havfisk har i 2012 lagt til grunn renten for obligasjoner med fortrinnsrett som diskonteringsrente for pensjonsforpliktelser, men årsregnskapet opplyser feilaktig at diskonteringsrenten er basert på den norske statsobligasjonsrenten slik som tidligere år. Videre gir årsregnskapet ikke opplysninger om endring av regnskapsmessig estimat i samsvar med IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil nr. 39-40. Årsregnskapet opplyser heller ikke om grunnlaget for å anvende renten for obligasjoner med fortrinnsrett, jf. IAS 1.122.

Havfisk har opplyst at feilaktig informasjon om diskonteringsrente skyldes en inkurie, samt at opplysninger om estimatendringen er vurdert ikke å være vesentlig informasjon for årsregnskapet. Finanstilsynet tar det til etterretning.

4.6 Andre driftskostnader
Årsregnskapet gir ikke tilstrekkelig separat informasjon om vesentlige kostnader i samsvar med IAS 1.97. Andre driftskostnader er i all hovedsak presentert i et samlet totalbeløp i årsregnskapets note 7 selv om flere av de underliggende kostnadspostene alene er vesentlige for foretaket.

Havfisk har opplyst at foretaket i fremtidig rapportering vil gi tilstrekkelig informasjon om vesentlige kostnader i samsvar med den aktuelle bestemmelsen. Finanstilsynet tar det til etterretning.

5. Avslutning
Finanstilsynet har ikke vurdert om forholdene beskrevet over omfattes av verdipapirlovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet legger til grunn at dette løpende vurderes av foretaket.

Finanstilsynet har oversendt kopi av dette brevet til foretakets valgte revisor og til Oslo Børs.

For Finanstilsynet

Gaute S. Gravir
seksjonssjef

Dag Steiner-Hansen
seniorrådgiver

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
[1] Jf. St.meld. nr. 21 Strukturpolitikk for fiskeflåten punkt 5.4.4 side 93
[2] HR-2013-02200-P, (sak nr. 2012/1548), sivil sak, anke over dom, Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet mot Volstad AS
[3] Dette innebærer at fangsten skal leveres (tilbys) til nærmere angitte steder og anlegg, samt at konsesjonene er knyttet til bestemt industrivirksomhet på land og ikke vil bli tillatt skilt fra denne virksomheten.