Kontroll av finansiell rapportering Austevoll Seafood ASA

5392 STOREBØ

Saksbehandler: Morten Barstad
Dir. tlf.: 22 93 97 21
Vår referanse: 14/6851
Dato: 23.02.2015

1. Innledning

Finanstilsynet har vurdert om Austevoll Seafood ASA ("AUSS") i henhold til IFRS 10 "Konsernregnskap" har faktisk kontroll over Br. Birkeland AS med datterselskaper ("Br. Birkeland"), jf. verdipapirhandelloven (”vphl”) § 15-1 tredje ledd. 

AUSS eier 49,99% av Br. Birkeland og har, både under IFRS 10 "Konsernregnskap" og IAS 27 "Konsernregnskap og separat finansregnskap", vurdert dette til å være et vesentlig tilknyttet selskap og innregnet det i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. IFRS 10 erstatter IAS 27 senest med virkning for regnskapsperioder som starter 1. januar 2014. Finanstilsynet har i sin kontroll sett på vurderingen i henhold til IFRS 10 og konkluderte med at AUSS i henhold til IFRS 10 har faktisk kontroll over Br. Birkeland. Implementering av denne nye standarden skulle således medført at AUSS gikk over fra å anvende egenkapitalmetoden, til å konsolidere Br. Birkeland.

AUSS fremhever i sitt svarbrev av 16. januar at vurderingen inneholder betydelig grad av skjønn og at foretaket ikke deler alle aspekter av Finanstilsynets syn på saken. Foretaket har like fullt konkludert med å ta Finanstilsynets vurdering til etterretning. AUSS vil derfor i den neste finansielle rapportering omarbeide sammenlikningstall i tråd med IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil, og de spesifikke overgangsreglene i vedlegg C til IFRS 10.

2.1 Kort om sentrale bestemmelser i IFRS 10
En investor kontrollerer et foretak det er investert i, når investor er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket som det er investert i, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket som det er investert i, jf. IFRS 10.6.

IFRS 10 fokuserer på om investor for øyeblikket har makt og krever at vurderingen skal oppdateres dersom fakta eller omstendigheter forandrer seg, jf, IFRS 10.8. Definisjonen av makt i IFRS 10 inkluderer også konseptet "de facto makt". De mest sentrale primære faktorene i en slik vurdering fremkommer i IFRS 10.B42. Dersom de primære faktorene alene ikke er avgjørende, skal alle fakta og omstendigheter hensyntas. De mest sentrale av de sekundære faktorene i en utvidet vurdering fremkommer i IFRS 10.B45, med videre henvisning først og fremst til IFRS 10.B18.

2.2 Kort presentasjon av AUSS og Br. Birkeland
Virksomheten som i dag har vokst til å bli det børsnoterte konsernet Austevoll Seafood ble startet i 1981 av brødrene Helge Arvid Møgster og Ole Rasmus Møgster. Møgster familien er en betydelig investor på Vestlandet og kontrollerer [1] gjennom holdingselskapet Laco AS flere børsnoterte foretak, herunder Austevoll Seafood ASA (Laco AS eier 55,55%).

Ifølge årsregnskapet til Br. Birkeland er Austevoll Seafood ASA representert med 3 av 5 representanter i styret, herunder styrelederen i form av Helge Arvid Møgster, Arne Møgster (daglig leder Austevoll Seafood) og June Møgster (enke etter Ole Rasmus Møgster og aksjonær i Laco). Helge Arvid Møgster er videre daglig leder av Br. Birkeland og alle dets datterselskaper. Riktignok er han ikke formelt sett ansatt der, men i Møgster Management AS, et 100% eid datterselskap av Laco AS. I årsregnskapet til Br. Birkeland AS for 2013 opplyses det om at "kompensasjon for daglig leder funksjon for 2013 blir etterfakturert i 2014". Helge Arvid Møgster er gjennom sitt heleide aksjeselskap Møgsterbas AS også Br. Birkelands tredje største aksjonær (3,44%). Helge Arvid Møgster er styremedlem i Austevoll Seafood ASA, og kontrollerer  40% av Laco AS, det ultimate morselskapet til Austevoll Seafood ASA. En oversikt over eierforhold, roller og relasjoner finnes i vedlegg 1 til dette brev.

Brødrene Birkeland AS ble opprinnelig etablert som et fiskebåt rederlag i 1960. Konsernet Br. Birkeland har i dag 60 ansatte og har gjennom heleide datterselskaper virksomhet innenfor fiskeoppdrett av laks og pelagisk fangst. Konsernet Br. Birkeland hadde i 2013 en omsetning på ca. NOK 430 millioner, årsresultat på NOK 100 millioner, en totalbalanse på NOK 817 millioner og egenkapital på NOK 271 millioner.

De opprinnelige gründerne var brødrene Arne, Harald, Lars, Hallvard Bertin og Alf Birkeland, samt kameraten Nils Gunnar Bjånes, med like parter (16,67% hver). I 1995 gjennomførte flere av de opprinnelige gründerne et generasjonsskifte. På dette tidspunktet ble det også skrevet en aksjonæravtale hvorpå disse aksjonærene eller deres etterkommere skulle ha forkjøpsrett til aksjer tilbudt solgt utenfor denne definerte kretsen. Denne aksjonæravtalen er til dags dato gjeldende mellom aksjonærer som kontrollerer til sammen 46,57% av aksjene i Br. Birkeland (aksjonærene 2 og 4-15 i aksjonæroversikten nedenfor). AUSS har opplyst at det ikke foreligger øvrige aksjonæravtaler, hverken mellom AUSS, Møgsterbas AS eller øvrig aksjonærer.

Eierskapet har siden endret seg gjennom så vel generasjonsskifter, emisjoner og transaksjoner, hvor flere av de opprinnelige aksjonærene og/eller deres etterkommere har redusert eller avhendet sine eierandeler. I år 2000 overtar Austevoll Havfiske AS (forløper til AUSS) en eierandel på 35,8%, delvis som følge en emisjon samt at enkelte aksjonærer selger seg ned/ut. I 2005-2006 reorganiserte de fleste av de personlige aksjonærene sitt eierskap og opprettet individuelle investeringsselskaper. Enkelte valgte derimot å selge seg ut, slik at AUSS i 2006 økte sitt aksjeinnehav i Br. Birkeland til 40,2%.

De neste transaksjonene hvor AUSS er part skjer så den 26. august 2011, hvorpå Birkeland Talbor AS og Alf Birkeland AS begge selger 75% av sine respektive aksjeinnehav på henholdsvis 11,6% og 1,63% til AUSS i en transaksjon som priser Br. Birkeland til NOK 976 millioner (100% basis). AUSS oppnår gjennom denne transaksjonen sin nåværende eierandel på 49,99%. Den til nå siste endringen i eierskapet av Br. Birkeland skjer den 5. mars 2012 hvorpå Birkeland Talbor AS og Alf Birkeland AS selger sitt resterende aksjeinnehav (i sum 3,44%) til Møgsterbas AS, et nyopprettet selskap 100% eid av Helge Arvid Møgster.

Oppstillingen nedenfor gir en fullstendig oversikt over aksjonærene i Br. Birkeland. Med unntak av AUSS er de øvrige selskapsaksjonærene alle rene investeringsselskaper uten annen virksomhet eller vesentlige eiendeler enn aksjeinnehavet i Br. Birkeland.

Nr.	Aksjonær	Kontrollert av	2013
1	Austevoll Seafood ASA	Laco AS	49,99 %
2	Cobra Marine AS		28,30 %
3	Møgsterbas AS	Helge Arvid Møgster	3,44 %
4	Per Arne Bjånes		2,25 %
5	NGV Bjånes AS		2,62 %
6	Nave AS		2,25 %
7	VBM AS		2,25 %
8	S og S AS		1,37 %
9	MHA Holding AS		1,63 %
10	Larsegutt 4 AS		1,63 %
11	Kobi AS		1,63 %
12	SS-Birkeland I AS		0,82 %
13	SS-Birkeland III AS		0,82 %
14	SS-Birkeland II AS		0,54 %
15	Doctus Marine 2 AS		0,44 %

 

3. Sammenfatning av foretakets vurderinger

Foretaket slår fast at AUSS besitter mindre enn 50% av de stemmeberettigede aksjene. Videre at det ikke foreligger potensielle stemmerettigheter eller andre avtaler som gir AUSS makt, slik at problemstillingen blir om AUSS kan anses på ha de facto kontroll over Br. Birkeland. Dette hadde AUSS konkludert negativt på.

Dette skyldes blant annet en annen skjønnsmessig vurdering av nærstående parter og relasjoner som følger av IFRS 10.B18. Dette relaterer seg blant annet til opplysningene i Br. Birkeland sitt årsregnskap for 2013 om at June Møgster representerer AUSS i styret til Br. Birkeland. AUSS deler ikke dette synet og har presisert at både AUSS og Br. Birkeland er hjemmehørende i et lite lokalsamfunn, der de personer som naturlig kan bekle styreposisjoner er begrenset. Foretaket har videre anført at AUSS etter deres vurdering ikke har noen instruksjonsmyndighet hverken over Helge Arvid Møgster eller June Møgster som styremedlemmer i Br. Birkeland og at forståelsen av hvilke personer som skal anses å representere AUSS vil kunne endre seg over tid.

4. Finanstilsynets vurderinger

I det innledende punktet nedenfor fremkommer Finanstilsynets vurderinger av hva som utgjør de relevante aktivitetene og hvordan makten over disse utøves. Finanstilsynet kommer her til at makten utøves gjennom stemmerettigheter. Gitt AUSS sitt innehav på 49,99% og fravær av potensielle stemmerettigheter deler Finanstilsynet således foretakets vurdering av at den nærværende problemstillingen relaterer seg til om AUSS har de facto kontroll over Br. Birkeland, men kommer til en annen konklusjon enn det foretaket gjør.

I underpunktene 4.1-4.3 nedenfor følger Finanstilsynets vurderinger relatert til om AUSS har de facto makt over Br. Birkeland, deretter om AUSS har rett til variabel avkastning og kan bruke sin makt til å påvirke denne. Avslutningsvis redegjør Finanstilsynet for overgangsbestemmelsene og vurderingen av når AUSS i henhold til kravene i IFRS 10 kan sies å ha oppnådd kontroll over Br. Birkeland.

4.1 De relevante aktivitetene og hvordan makten over disse utøves
I vurderingen av om AUSS skal sies å ha makt over Br. Birkeland er det viktig å først identifisere de relevante aktivitetene og hvordan makten over disse utøves. De relevante aktivitetene er de aktivitetene som i betydelig grad påvirker avkastningen fra vedkommende foretak. Finanstilsynet anser at de relevante aktivitetene i fiskeri og fiskeoppdrettsvirksomheten i Br. Birkeland vil være ordinære drifts-, investerings- og finansieringsbeslutninger, eksemplifisert i IFRS 10.B11.

Slik Finanstilsynet ser det vil det tilligge daglig leder og styret i Br. Birkeland å fatte beslutninger knyttet til de overfor nevnte relevante aktivitetene. Normalt vil likevel makten knytte seg til utøvelse av stemmeretter, med mindre det foreligger spesielle relasjoner eller kontraktuelle rettigheter. I denne sammenheng vil Finanstilsynet fremheve det følgende faktum og vurderinger vedrørende disse forholdene (styret, daglig leder, relasjoner, avtaler).

Vedtektene til Br. Birkeland, spesifiserer at Br. Birkeland skal ha et styre bestående av 1-6 medlemmer. I minst den siste 10-års perioden har styret bestått av 5 medlemmer. Alle styremedlemmer er aksjonærvalgte (ingen ansattrepresentanter). Det foreligger videre ingen særskilte regler knyttet til nominasjon eller valg av styremedlemmer.

Fra 2010 til dags dato, en periode med varierende styresammensetning (se oversikt i vedlegg 1), har det i årsregnskapet til Br. Birkeland vært opplyst positivt at 3 av 5 styremedlemmer har representert hovedaksjonæren AUSS. I forhold til den nåværende styresammensetningen har AUSS følgende innvending til at June Møgster skal anses å representere Austevoll Seafood ASA: "AUSS ser at Br. Birkeland AS i note 11 til sitt regnskap anfører at June Møgster representerer AUSS i styret. Dette er etter AUSS sin oppfatning ikke korrekt. June Møgster eier indirekte 50% av aksjene i Neptune Invest AS, som igjen eier 40% av aksjene i Laco AS. June Møgster sitter også i styret til Laco AS. Utover dette har June Møgster ingen relasjon til AUSS."  Finanstilsynet deler ikke AUSS sin vurdering i overstående punkt. Først og fremst oppfatter Finanstilsynet at Br. Birkeland AS sin egenvurdering og opplysning av hvem June Møgster oppfattes å representere som tungtveiende. Videre, som vist i aksjonæroversikten i illustrasjon 1 overfor har hverken Neptune Invest AS eller Laco AS noen direkte eierinteresse i Br. Birkeland AS. All den tid det er aksjonærene som nominerer og velger styrerepresentantene, er da nærliggende at det er Austevoll Seafood AS som har gjort dette.
Alle de tre nevnte styremedlemmene i Br. Birkeland, samt daglig Helge Arvid Møgster, vil anses å være nøkkelpersoner som må anses å ha mulighet til å kunne styre de relevante aktivitetene. Alle disse må anses å være nærstående til investor Austevoll Seafood ASA slik nærstående er definert i IAS 24.9: Helge Arvid Møgster i kraft av sin rolle som styremedlem i Austevoll, Arne Møgster som daglig leder i Austevoll og June Møgster som styremedlem i Austevoll sitt morselskap Laco.  Bestemmelsen i IFRS 10.B19 vedrørende makt gjennom  spesielle relasjoner, fremhever bare situasjonen der nøkkelpersoner i ledelsen er en nåværende eller tidligere ansatt hos investor. Det kan kanskje diskuteres om ikke det faktum at Helge Arvid Møgster er en av gründerne i AUSS utgjør en vel så betydelig spesiell relasjon, men den direkte ordlyden i bestemmelsen vil bare omfatte Arne Møgster. Videre vurderes det slik at det ikke foreligger noen av de situasjonene som er beskrevet i IFRS 10.B19 litra b (drifts-, finansieringsavhengighet mv.) for at AUSS har en mer enn passiv interesse i Br. Birkeland.

Det foreligger for øvrig ingen bestemmelser i vedtektene eller andre kontraktsmessige rettigheter i form av aksjonæravtaler eller øvrig som gir AUSS eller noen av de andre aksjonærene særskilt makt over noen av de relevante drifts-, investerings- og finansieringsbeslutningene i Br. Birkeland. Det eksisterer heller ikke kontraktuelle rettigheter til å utnevne et flertall av styret, daglig leder eller liknende.

Finanstilsynet finner det derfor mest nærliggende å konkludere med at makten til å ta beslutninger over de relevante aktivitetene utøves gjennom stemmerettigheter.

4.2 De facto makt
Definisjonen av makt i IFRS 10 inkluderer som tidligere nevnt også konseptet "de facto makt". De primære faktorene i en slik vurdering fremkommer i IFRS 10.B42. Drøftelsen er nedenfor forsøkt gruppert med pro og contra argumenter.

AUSS eier 49,99% og innehar således så mange stemmeretter som det er praktisk mulig å ha uten og ha makt i form av stemmeovervekt.  Jo flere stemmeretter en investor innehar, jo mer sannsynlig er det at investoren for øyeblikket har mulighet til å styre de relevante aktivitetene, jf. IFRS 10.B42ai). Nest største aksjonær, Cobra Marine AS, eier 28,3% og har således betydelig innflytelse. Desto mindre forskjell det er mellom største og nest største investor, jo mindre sannsynlig er det at den største investoren kan styre de relevante aktiviteter, jf. IFRS 10.B42aii). På den annen side er IFRS 10.14 klar på at eksistensen av en annen investor med betydelig innflytelse ikke er til hinder for at største investor kan ha bestemmende makt. Finanstilsynet anser videre at andre forhold (AUSS sin høye eierandel og behovet for at alle øvrige stemmer mot) betyr mer for vurderingen av om det foreligger" de facto" makt.

Øvrige aksjer i Br. Birkeland (50,01%) er  spredd på bare 14 andre aksjonærer. Dette er relativt få og gjør det mer sannsynlig at de kan opptre samlet, jf. IFRS 10.B42aiii). AUSS er derimot bare avhengig av å få tilslutning fra en øvrig aksjonær, eller at en ikke møter, for å oppnå stemmeflertall.

AUSS har ikke aksjonæravtale med noen andre aksjonærer hvor det er avtalt at de skal opptre samlet. De 14 øvrige aksjonærene har på den annen side heller ingen avtale seg imellom for å opptre samlet. 13 av de 14 øvrige aksjonærene som til sammen har en eierandel på 46,57% har en relasjon i form av at de er etterkommere av de opprinnelige gründerne av Br. Birkeland AS. Dette kan gjøre det mer sannsynlig at de kan opptre som en blokk og stemme sammen. Disse 13 aksjonærene er ikke alle i slekt, da det er en blanding av eiere med relasjon til Bjånes og Birkeland slekten. Videre er det ikke uvanlig at bindingene er mindre hos etterkommere enn det ville vært mellom de opprinnelige gründerne. Med så mange personer involvert er det også mer sannsynlig at de har avvikende målsetninger med investeringen. Dette har historisk vist seg mange ganger ved at mange av etterkommerne har valgt å selge seg ned/ut.

AUSS og Møgsterbas AS eier til sammen 53,43% av aksjene i Br. Birkeland. Finanstilsynet anser  derimot ikke at Helge Arvid Møgster og de aksjene han kontrollerer gjennom Møgsterbas AS skal identifiseres direkte med AUSS. Således skal deres aksjeinnehav ikke summeres i vurderingen av om det foreligger absolutt stemmeovervekt. Følgende forhold tilsier likevel at det er nærliggende å tro at disse to aksjonærene ofte vil ha sammenfallende interesser og stemme likt: Eneaksjonæren i Møgsterbas AS Helge Arvid Møgster er samtidig hovedeier i Laco/AUSS, styremedlem i AUSS og AUSS sin representant i styret til Br. Birkeland AS. I en vurdering av mulige blokker og stemmemønstre synes koblingen mellom Møgsterbas AS og AUSS å være sterkere enn koblingen mellom Møgsterbas AS og de 13 andre aksjonærene kontrollert av etterkommere av Birkeland og Bjånes slekten.

Etter Finanstilsynets vurdering er eksempel 7 i IFRS 10 det som ligger tettest opp til det nærværende tilfellet. Her presenteres et eksempel med en investor som har 45% eierandel og  elleve andre investorer har 5% hver seg. I dette eksempelet konkluderes det med at ytterligere vurderinger må foretas før det kan konkluderes med at hovedinvestoren har makt. Finanstilsynet anser at de følgende forhold utgjør mindre viktige forskjeller i forhold til faktum i eksempel 7: AUSS har større eierandel, nest største aksjonær er betydelig større, aksjene er fordelt på noen få flere investorer. På den annen side så oppfatter Finanstilsynet at følgende to forskjeller er mer viktige, og øker sannsynligheten for at det foreligger de facto makt; AUSS trenger bare støtte av 1 øvrig aksjonær for å oppnå stemmeflertall – mens hovedinvestor i eksempelet trenger støtte av 2 for å oppnå dette, samt at det i tilfellet med Br. Birkeland AS er en særlig tett relasjon mellom investor AUSS og en øvrig aksjonær (Møgsterbas AS).

Finanstilsynet anser likevel at det er riktig å undersøke alle de øvrige fakta og omstendigheter før det eventuelt kan bevises at AUSS har makt over Br. Birkeland. IFRS 10.B45 krever i slike tilfeller at man også skal se hen til "sekundære" faktorer som oppmøte og stemmemønstre på generalforsamlingene, samt om de øvrige aksjonærene er passive av natur eller om det indikatorer på en maktkamp (investoraktivisme). Vurderingen omfatter også faktorene i IFRS 10.B18-B20. I henhold til IFRS 10.B21 skal videre faktorene som beskrives i IFRS 10.B18 da tillegges mest vekt.

Nedenfor følger en sammenstilling over Finanstilsynets observasjoner og vurderinger knyttet til disse "sekundære faktorene" i tilfellet AUSS og Br. Birkeland.

Som redegjort for tidligere foreligger det en aksjonæravtale mellom etterkommerne av de opprinnelige gründerne i Br. Birkeland, hvorpå disse har forkjøpsrett når aksjer tilbys til tredjepart. AUSS har over tid kjøpt seg opp i Br. Birkeland, først fra 35,8% til 40,2%, så til 49,99%. Videre har Møgsterbas AS, heleid av gründer og styremedlem i AUSS Helge Arvid Møgster, fått erverve 3,44%. Det at ingen har valgt å benytte seg av forkjøpsretten for å hindre at AUSS og sfæren rundt skal øke sin makt over Br. Birkeland indikerer at det ikke foregår noen kamp om makten mellom ulike blokker i Br. Birkeland. 

AUSS har redegjort for at det i generalforsamlinger forut for dette typisk er 100% oppmøte. Dette har historisk også vært tilfellet, men har muligens endret seg noe etter at AUSS økte sitt aksjeinnehav til 49,99%. I alle fall har det på to av de sist avholdte generalforsamlingene i Br. Birkeland (2014 og 2013) ikke vært fulltallig oppmøte (ei heller representert med fullmakt). I 2014 var oppmøtet på 99,46%, mens det i 2013 var 98,37%. Ved disse generalforsamlingene har med andre ord AUSS hatt absolutt stemmeovervekt.

Finanstilsynet kan ikke se at noen forhold de siste årene har blitt besluttet på generalforsamlingen med noe annet enn enstemmighet, noe som indikerer lite investoraktivisme. AUSS har derimot rett i at agendaen på generalforsamlingene typisk bare har inneholdt ukontroversielle saker. Etter Finanstilsynets vurdering er det på generalforsamlingene, også de uten fullt oppmøte, derimot behandlet minst en sak med substans og med potensielle reelle konsekvenser for de hypotetiske blokkenes makt over Br. Birkeland. Dette gjelder årlige vedtak om å avgi en fullmakt til styret i Br. Birkeland til å kjøpe ett visst antall egne aksjer. Br. Birkeland AS kan da kjøpe aksjer fra de øvrige aksjonærene uten at den tidligere nevnte forkjøpsretten kan komme i veien. Finanstilsynet er enig med AUSS i at denne fullmakten ikke kan anses å utgjøre en potensiell stemmerett for AUSS. På den annen side er det en sterk indikator på at det ikke eksisterer noen investoraktivisme/ kamp om makten internt i Br. Birkeland. Dette da AUSS fra 2010 har hatt 3 av 5 styremedlemmer i Br. Birkeland og således kunne sørget for at AUSS fikk absolutt stemmeovervekt (gitt villig selger). Dette da Br. Birkelands AS egne aksjer ikke vil ha stemmerett på generalforsamlingen.

Slik Finanstilsynet ser det er 4 av 5 forholdene nevnt i IFRS 10.B18 oppfylt. Dette redegjøres for i det følgende:

• Det foreligger ingen avtalefestet rett for AUSS til å nominere eller velge ett visst antall styremedlemmer i Br. Birkeland. Finanstilsynet anser likevel på bakgrunn av historikken i styrevalg i perioden 2010-2013 (se vedlegg 1) at AUSS kan dominere nominasjonsprosessen til styret, jf. IFRS 10.B18c).
• Flertallet av styremedlemmene i Br. Birkeland er nærstående part til AUSS, jf. IFRS 10.B18e) – se her begrunnelsen for dette for Helge Arvid Møgster, Arne Møgster og June Møgster under punkt 4.1.
• AUSS har ingen avtalefestet rett til å utpeke daglig leder i Br. Birkeland, men synes gjennom ansettelsen av Helge Arvid Møgster å ha mulighet til å utpeke nøkkelpersoner i ledelsen til Br. Birkeland AS, jf. IFRS 10.B18a)
• Nøkkelpersoner i ledelsen i Br. Birkeland AS er nærstående part til AUSS da daglig leder Helge Arvid Møgster er styremedlem (og gründer) i AUSS, jf. IFRS 10.B18d)

Basert på en vurdering av de sekundære faktorene overfor er Finanstilsynet av den vurdering at AUSS har de facto makt over Br. Birkeland AS.

4.3 Variabel avkastning og kobling makt og avkastning
For at kontroll skal foreligge, må det i tillegg konkluderes med at investor er eksponert for variabel avkastning og har mulighet til å bruke makten over Br. Birkeland AS til å påvirke beløpet for sin avkastning. 

AUSS opplyser i sin egenvurdering selv at foretaket er eksponert for variabel avkastning fra Br. Birkeland AS. Finanstilsynet deler denne vurderingen. Når det gjelder forholdet om det eksisterer en sammenheng mellom makten og påvirkning av avkastningen, så har IFRS 10 omfattende veiledning relatert til dette. En dybdeanalyse er derimot bare nødvendig i tilfeller hvor det enten eksplisitt er avgitt/delegert makt eller i tilfeller hvor det skal vurderes om en fondsforvalter har kontroll. Ingen av disse tilfellene er aktuelle i nærværende tilfelle, og det synes åpenbart at AUSS kan benytte sin makt til å foreta beslutninger i styret til Br. Birkeland om de relevante aktivitetene, og således påvirke avkastningen.

4.4 Konklusjon og overgangseffekt
På bakgrunn av overfor nevnte drøftelse anser Finanstilsynet at AUSS i henhold til IFRS 10, har kontroll over Br. Birkeland. IFRS 10.C4a regulerer overgangseffektene for en investor som på tidspunkt for førstegangsanvendelse av IFRS 10 konkluderer med at han skal konsolidere et foretak (som tilfredsstiller virksomhetsdefinisjonen i IFRS 3) som ikke ble konsolidert i samsvar med tidligere regnskapsstandarder.

Disse reglene tilsier at AUSS skal måle eiendelene, forpliktelsene og de ikke kontrollerende eierinteressene i Br. Birkeland AS som om foretaket hadde vært konsolidert på tidspunktet for førstegangsanvendelse fra tidspunktet da investor fikk kontroll over Br. Birkeland på grunnlag av kravene i IFRS 10. Etter Finanstilsynet vurdering er dette tidspunktet den 26. august 2011, da AUSS kjøpte seg opp fra 40,2% til 49,99%, en transaksjon som priset Br. Birkeland AS til NOK 976 millioner.

5. Avslutning

Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt forholdene beskrevet over omfattes av verdipapir-lovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet viser til at dette løpende må vurderes av foretaket.

Finanstilsynet har oversendt en kopi av dette brevet til foretakets valgte revisor, samt til Oslo Børs.

For Finanstilsynet

 

Gaute S. Gravir
seksjonssjef

Morten Barstad
spesialrådgiver