Pensjonsordninger for arbeidstakere med særaldersgrense

Vår referanse

13/274

01.06.2016

 

Finanstilsynet viser til DNB Livsforsikring AS' brev av 20. desember 2012. Vi beklager at saken ved en inkurie ikke er behandlet tidligere.

Bakgrunn for saken

Henvendelsen gjelder pensjonsordning for foretak som har arbeidstakere med lavere opptjeningsaldre enn 67 år (også kalt særaldersgrenser) for bestemte yrkesgrupper. DNB Livsforsikring reiser spørsmål om det for slike foretak kan etableres en foretakspensjonsordning som dekker alderspensjon fra særaldersgrensen til fylte 67 år supplert med en innskuddspensjonsordning som dekker alderspensjon fra fylte 67 år.

Det bes om tolkningsuttalelse fra Finanstilsynet.

 

Nærmere om DNB Livsforsikrings henvendelse

DNB Livsforsikrings henvendelse gjelder foretak hvor samtlige arbeidstakere har særaldersgrense. Det er tale om å etablere en foretakspensjonsordning hvor alle medlemmene har særaldersgrense, og hvor ordningen dekker alderspensjon fra særaldersgrensen til fylte 67 år. Foretaket skal i tillegg etablere en innskuddspensjonsordning med ordinær opptjeningsalder på 67 år og med den samme medlemskrets som foretakspensjonsordningen.

DNB Livsforsikring viser til at foretakspensjonsloven § 2-12 åpner for å etablere kombinerte pensjonsordninger hvor en foretakspensjonsordning kan suppleres med en innskuddspensjonsordning. Videre pekes det på at en slik særskilt kombinert pensjonsordning for arbeidstakere med særaldersgrense i henhold til foretakspensjonsloven § 4-1 tredje ledd (og tilhørende forskrift), ikke følger direkte av bestemmelsene i foretakspensjonsloven §§ 2-12 og 3-3, innskuddspensjonsloven   § 4-2 og forarbeidene til disse bestemmelsene.

Etter DNB Livsforsikrings vurdering er foretakspensjonsloven § 5-1, rettskilder og reelle hensyn ikke til hinder for at et foretak hvor samtlige medlemmer har særaldersgrenser kan sikre alders-pensjon fra særaldersgrensen til 67 år i en foretakspensjonsordning og alderspensjon fra 67 år i en innskuddspensjonsordning.

 

Aktuelle lovbestemmelser

Foretakspensjonsloven § 2-12 (Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger) første og annet ledd lyder:

(1) Et foretak som har ordning med ytelsesbasert alderspensjon etter loven her, kan supplere denne med en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven eller en pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon etter loven her (kombinerte pensjonsordninger).

(2) For kombinerte pensjonsordninger etter første ledd gjelder følgende:

a) samtlige ansatte som omfattes av regelverkets bestemmelser om medlemskap i pensjonsordningen med ytelsesbasert alderspensjon, skal være medlem av begge pensjonsordningene,
b) innskuddspensjonen, tjenestepensjonen eller den engangsbetalte alderspensjonen skal utgjøre et tillegg til ytelsene i den ytelsesbaserte pensjonsordningen,
c) regelverket i pensjonsordningene skal utformes med sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket,
d) (…)

Foretakspensjonsloven § 3-3 (Hvem skal være medlem) lyder:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket.
(2) En arbeidstaker skal være medlem selv om det for tiden ikke opptjenes rett til pensjon i tillegg til ytelsene etter lov om folketrygd.
(3) Arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning som foretaket betaler premie eller avgift til og som gir ytelse av minst tilsvarende verdi, skal ikke være medlemmer av pensjonsordningen, med mindre annen er fastsatt i regelverket.

Foretakspensjonsloven § 4-1 (Opptjeningsalder) tredje ledd lyder:

(3) Kongen kan fastsette lavere opptjeningsalder enn 67 år for stillinger som:

a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

Foretakspensjonsloven § 5-1 (Retten til alderspensjon) tredje ledd lyder:

(3) For stillinger med rett til uttak av alderspensjon før 62 år kan det likevel fastsettes i regelverket at pensjonen bare skal løpe fram til, eller settes ned ved, fylte 67 år.

Foretakspensjonsloven § 5-7 a (Alder ved uttak av alderspensjon) første ledd lyder:

(1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av alderspensjon før fylte 62 år for stillinger som:
a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

Innskuddspensjonsloven § 4-2 (Hvem skal være medlem) første ledd lyder:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. I regelverket kan det også fastsettes at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal opptas som medlem.

Innskuddspensjonsloven § 5-1 (Alminnelige regler) første ledd lyder:

(1) Innskuddsplanen fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen.

Innskuddspensjonsloven § 7-1 (Alder ved uttak av alderspensjon) første ledd lyder:

(1) Alderspensjon kan tidligst tas ut ved fylte 62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av alderspensjon før fylte 62 år for stillinger som:
a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

 

Uttalelser i forarbeidene om kombinerte pensjonsordninger

I Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) gis følgende definisjon av kombinerte pensjonsordninger:
Med kombinerte pensjonsordninger menes at et foretak samtidig har to ulike pensjonsordninger, en ytelsesbasert og en innskuddsbasert, og at alle ansatte som oppfyller kravene til medlemskap i den ytelsesbaserte pensjonsordningen er med i begge ordningene. Departementet la videre til grunn at det ligger en ytelsesbasert foretakspensjonsordning «i bunnen» og at denne suppleres med en innskuddsbasert pensjonsordning «på toppen».

Videre uttaler Finansdepartementet følgende i proposisjonens punkt 2.4.2:

På bakgrunn av at ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger har svært ulike kjennetegn, er prinsippet om forholdsmessighet gjennomført på ulik måte for disse typer pensjonsordninger. (…)

Pensjonsordningenes ulike karakteristika innebærer at det neppe er mulig å utforme et regelverk for kombinerte ordninger som sikrer at det ikke vil kunne oppstå utilsiktede forskjeller når det gjelder samlede pensjonsytelser fra foretakets pensjonsordninger ved nådd pensjonsalder for ellers sammenlignbare medlemmer.

Etter departementets oppfatning vil det i praksis ikke være mulig å fastsette krav til pensjonsordningene som i all hovedsak gjør at nevnte forholdsmessighetsprinsipp og generelle krav til likebehandling kan la seg gjennomføre i kombinerte ordninger. På denne bakgrunn er det i hørings-notatet av 2. august 2001 lagt til grunn at en for kombinerte pensjonsordninger i hovedsak vil være henvist til å kreve at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordning som inngår, hver for seg utformes etter regelverket i de to pensjonslovene. Departementet vil likevel understreke at både faren for uheldig og urimelig forskjellsbehandling, og utslagene av dette, vil avhenge av de krav som stilles til ordningene. Departementet anser at det i denne sammenheng er viktig at det stilles krav om at alle arbeidstakere som er medlem i den ytelsesbaserte pensjonsordningen også skal være medlem av den innskuddsbaserte ordningen (…)

 

Finansdepartementets uttalelser i en sak med tilgrensende problemstillinger

Finansdepartementet behandlet i 2006 en sak om obligatorisk tjenestepensjon for sjømenn med særaldersgrense. I departementets brev av 8. desember 2006 til Norges Rederiforbund pekes det på følgende forhold i relasjon til foretakspensjonsloven:

• Foretakspensjonsordninger skal i utgangspunktet omfatte alle ansatte i et foretak. Det må vurderes om de aktuelle ordningene oppfyller dette kravet, eventuelt om de omfattes av unntak.
• Etter foretakspensjonslovens § 5-1 første ledd skal utbetalingsperioden for en alderspensjonsordning være minst 10 år eller livsvarig.
• Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medfører ingen endring i gjeldende regler om særaldersgrenser i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. (…)

(…)
Etter en nærmere vurdering av de tre første kulepunktene antar Finansdepartementet at de tariffestede pensjonsordningene for sjømenn ikke er i strid med lov om foretakspensjon når det gjelder medlemskapskrets, utbetalingsperiode og pensjonsalder. Når de gjelder krav om utbetalingsperiodens lengde, vises det til særregelen i foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd.

Departementet viser til at ordningene, for å oppfylle lov om obligatorisk tjenestepensjon, må være foretaksbaserte, inkludere premiefritak ved uførhet og ha et tilstrekkelig økonomisk innhold.(…)

I tilknytning til samme sak uttaler Finansdepartementet i brev av 8. desember 2006 til Sjømannsorganisasjonene i Norge:

Foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd lyder: "For stillinger med lavere pensjonsalder enn 67 år kan det i regelverket fastsettes at pensjonen bare skal løpe til 67 år, eller at pensjonsytelsen skal settes ned ved fylte 67 år." Dette innebærer at en ordning hvor alderspensjonsytelsene for medlem-mene med lavere aldersgrense enn 67 år opphører ved fylte 67 år vil kunne oppfylle kravene i foretakspensjonsloven og derved også kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Og videre i samme brev om særaldersgrenser og framtidige vurderinger:

Forholdet mellom særaldersgrenser og opphørende ytelser, og regelverket på disse punktene er ikke særskilt utredet. (…)

Finansdepartementet kan slutte seg til at det er gode grunner for å knytte en regel om minste utbetalingstid for alderspensjon til levetid eller til en bestemt oppnådd alder, og ikke til et bestemt antall år. Dette vil imidlertid, som det er redegjort for over, kreve lovendring. For arbeidstakere med særaldersgrense vil det ofte være en forutsetning for å kunne gå av med pensjon før fylte 67 år at de får en tilstrekkelig høy årlig utbetaling i årene frem til utbetaling fra folketrygden starter. Dersom for eksempel opparbeidet kapital i en innskuddsordning skal fordeles over antatt gjenværende levetid, vil den årlige utbetalingen kunne bli svært lav. (…)
(…)
Gjeldende rett er ikke til hinder for at for eksempel utbetalingstiden i en foretakspensjonsordning utvides eller en foretakspensjonsordning suppleres med en innskuddspensjonsordning.

 

Finanstilsynets vurdering

DNB Livsforsikrings henvendelse gjelder som nevnt over hvorvidt et foretak kan etablere en særskilt kombinert pensjonsordning for arbeidstakere som i medhold av foretakspensjonsloven  § 4-1 tredje ledd har lavere opptjeningsalder enn 67 år. Foretakspensjonsordningen dekker alderspensjon fra særaldersgrensen til 67 år, og arbeidstakernes uttak av alderspensjon skjer i henhold til foretakspensjonsloven § 5-7 a første ledd. Innskuddspensjonsordningen dekker alderspensjon fra 67 år. Det er her tale om et foretak hvor samtlige av arbeidstakerne har særaldersgrense. DNB Livsforsikring er av den oppfatning at det ikke er noe til hinder for å etablere en slik særskilt kombinert pensjonsordning.

Finanstilsynet finner etter en samlet vurdering å kunne slutte seg til DNB Livsforsikrings syn. Følgende forståelse av aktuelle lovbestemmelser og momenter fra motivene er lagt til grunn for Finanstilsynets standpunkt:

- Den foreslåtte kombinerte pensjonsordningen består av en foretakspensjonsordning og en innskuddspensjonsordning som hver for seg utformes etter reglene i hhv. foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. foretakspensjonsloven § 2-12 første ledd og uttalelsen i motivene (gjengitt foran) om at "en for kombinerte pensjonsordninger i hovedsak vil være henvist til å kreve at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordning som inngår, hver for seg utformes etter regelverket i de to pensjonslovene". 

- Arbeidstakerne skal være medlem i begge pensjonsordningene, i samsvar med medlemskapsbestemmelsene i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd.

- Forutsetningen i foretakspensjonsloven § 2-12 annet ledd bokstav a om at samtlige arbeidstakere som omfattes av regelverkets bestemmelser om medlemskap i foretakspensjonsordningen skal være medlem av begge pensjonsordningene, er oppfylt. Det vises også til uttalelsen i motivene (gjengitt foran) om at "alle ansatte som oppfyller kravene til medlemskap i den ytelsesbaserte pensjonsordningen er med i begge ordningene".

- Foretakspensjonsordningen er i overensstemmelse med foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd som åpner for at alderspensjonen kan opphøre ved fylte 67 år.

- Innskuddspensjonen må anses å utgjøre et tillegg til ytelsene i foretakspensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven § 2-12 annet ledd bokstav b, selv om pensjonsytelsene ikke utbetales samtidig.

- Pensjonslovene må anses å ikke være til hinder for at det ikke åpnes for uttak av alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen ved nådd særaldersgrense, jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 annet punktum.

Videre har vi merket oss følgende momenter fra saken om sjømannspensjon:

- Finansdepartementet har uttalt at det ikke er noe til hinder for at en foretakspensjon som dekker alderspensjon fra særaldersgrense til fylte 67 år suppleres med en innskuddspensjonsordning, og det er i uttalelsen ikke lagt noen begrensninger for utformingen av pensjonsordningene.

- En foretakspensjonsordning som dekker alderspensjon fra særaldersgrensen til 67 år (som er opptjeningsalder etter gjeldende lov) er ikke i strid med foretakspensjonsloven, jf. lovens § 5-1 tredje ledd, og anses også å oppfylle kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. 

- Krav til medlemskapskrets er ikke en problemstilling i en kombinert pensjonsordning hvor samtlige arbeidstakere har særaldersgrense, og hvor samtlige arbeidstakere er medlem i begge pensjonsordningene og opptjener alderspensjonsrettigheter.

- Finansdepartementet forutsatte at foretakspensjonsordningen har et tilstrekkelig økonomisk innhold, jf. uttalelsen som er gjengitt ovenfor.

 

Vilkår for kombinerte pensjonsordninger for arbeidstakere med særaldersgrenser

Finanstilsynet forutsetter at regelverket i særskilte kombinerte pensjonsordninger for arbeidstakere med særaldersgrenser utformes med sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig, jf. foretakspensjonsloven § 2-12 annet ledd bokstav c, og at det hensyntas at samlede ytelser ikke blir urimelig høye. På den annen side forutsatte Finansdepartementet i saken om sjømenn at foretakspensjonsordningen har et tilstrekkelig økonomisk innhold. Det innebærer at alderspensjonen fra særaldersgrensen til fylte 67 år i en kombinert pensjonsordning skal være så vidt høy at det er realistisk for arbeidstakeren å ta ut pensjon fra særaldersgrensen. Finanstilsynet antar at innholdet av departementets forutsetning nå må ses i lys av at fleksibelt uttak av alderspensjon fra fylte 62 år er innført i private tjenestepensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven  § 5-7a første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd. Forutsetningene om å unngå urimelige høye samlede ytelser samtidig som pensjonsordningen har et tilstrekkelig økonomisk innhold må derfor tas med i betraktningen ved fastsettelse av pensjonsnivået i foretakspensjonsordningen.

Ved innføring av fleksibel pensjonsalder er det åpnet for uttak av alderspensjon fra fylte 62 år i private tjenestepensjonsordninger, herunder kombinerte pensjonsordninger. Finanstilsynet vil i den forbindelse peke på at et konsept med kombinasjon av en foretakspensjonsordning med særaldersgrense og en innskuddspensjonsordning uten særaldersgrense er basert på at alderspensjon fra foretakspensjonsordningen utbetales fra særaldersgrensen og avløses av alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen fra fylte 67 år. For at innskuddspensjonsordningen i slik særskilt kombinert pensjonsordning for arbeidstakere med særaldersgrense skal virke etter hensikten, må medlemmenes uttak av alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen utstå til fylte 67 år. Det forutsettes at foretaket vil bidra til dette.

For Finanstilsynet

Runa K. Sæther 
seksjonssjef

Aud Veierud
spesialrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.