Sammenslåing av krav

Namsmannen i Sandefjord v/Kjell Myhre
PB 231
3201 SANDEFJORD

Vår referanse: 16/3315
Dato: 16.03.2016

Det vises til Deres henvendelse av 7. mars 2016 angående forståelsen av Finanstilsynets rundskriv 8/2011 om varsling og sammenslåing av krav.

Bakgrunnen for Deres henvendelse var at en inkassator har sendt over separate utleggsbegjæringer for misligholdte kredittkortkrav, selv om utsteder av kredittkortene er ett og samme foretak (oppdragsgiver), sakene er sendt over til inkassator samtidig, og kravene gjelder samme skyldner. Tilsynelatende har inkassator påberopt seg unntaksregelen med den begrunnelse at det gjelder tre forskjellige gjeldsforhold med ulike betingelser.

Spørsmålet er om inkassator har plikt til å slå sammen disse kravene, under henvisning til hovedregelen i overnevnte rundskriv.

Rundskrivet er utarbeidet på bakgrunn av nødvendighetskriteriet for saksomkostninger i inkassoloven § 17. Det følger av rundskrivet punkt 2 at når inkassator får oversendt to eller flere krav samtidig fra samme oppdragsgiver mot samme skyldner, og kravene er på samme stadiet i innfordringsprosessen, skal kravene som utgangspunkt slås sammen. Imidlertid sier punkt 2.1 første avsnitt at når kravene har ulike gjelds- og/eller tvangsgrunnlag og inndrivelsesprosessen blir forskjellig, er sammenslåing som hovedregel ikke nødvendig.

Finanstilsynet har i forbindelse med stedlige tilsyn gitt konkrete uttalelser om hvilke type krav man som inkassator kan unnlate å slå sammen. Blant annet vil det gjelde et unntak der en skyldner er ansvarlig for flere strømmålere og strømmen leveres av samme kraftselskap. Begrunnelsen for dette er at et mulig utfall av mislighold er stenging av strømmen. Dersom kravene mot skyldner er slått sammen, har han ikke mulighet til å delbetale for å gjenåpne (eller forhindre stenging av) en eller flere av målerne uten å betale det totale kravet. Dette vil kunne medføre ekstrakostnader for skyldner, herunder kostnader ved gjenåpning av hver enkelt stengte måler.

Videre har vi uttalt at samme begrunnelse gjelder ved leasing av biler. Dersom skyldner har leaset to eller flere biler fra samme foretak og kravene misligholdes, ser vi det som naturlig at kravene holdes separat, slik at skyldner har anledning til å delbetale det totale utestående for å opprettholde  avtalen som gjelder en eller flere av bilene.

Denne saken gjelder hvorvidt unntaket kommer til anvendelse dersom inkassator mottar krav fra samme kreditor mot samme skyldner samtidig, men kravene stammer fra mislighold av forskjellige kredittkort. I utgangspunktet faller disse sakene klart inn under hovedregelen. Vi kan ikke se at det er av betydning for sammenslåingsspørsmålet at kredittkortavtalene har ulike betingelser. Imidlertid ser vi at samme argumentasjon som gjelder for strømkrav og leasingavtaler kan gjelde for disse typene krav. Virkningen av at sakene slås sammen vil være at skyldner ikke kan gjennoppta sine løpende (misligholdte) kredittforhold enkeltvis, uten at det totale utestående – eller sammenslåtte minimumsbeløpet for alle kredittkortene – betales. Det kan derfor være adgang til å inndrive disse typene saker separat, under den forutsetning at kredittkortavtalene ikke er endelig oppsagt.

For ordens skyld viser vi avslutningsvis til at rundskrivets punkt 2.1 annet avsnitt oppstiller et unntak fra unntaket. Dette innebærer at når det foreligger forhold hos skyldneren som tilsier manglende betalingsevne har fordringshaver/inkassator ikke uten videre anledning til å beregne inkassosalær for hvert enkelt krav, da disse kostnadene vil anses helt eller delvis unødvendige dersom det er på det absolutt rene at inndrivingsforsøket ikke vil lykkes.  Dette vil være tilfellet dersom samme eller andre krav kort tid i forveien er forsøkt rettslig inndrevet uten hell.

For Finanstilsynet