Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører

Saksbehandler: Silje Johansen Hammer
Dir. tlf.: 22 93 97 93
Vår referanse 16/2261
Dato: 20.09.2016

1. Sakens bakgrunn

Finanstilsynet avholdt stedlig regnskapsførertilsyn hos […] den 15. mars 2016. Tilsynet omfattet regnskapsførerselskapet og Dem.

Finanstilsynet avdekket under tilsynet alvorlige mangler i regnskapsførervirksomheten. I brev datert 16. juni 2016 varslet Finanstilsynet derfor om tilbakekall av Deres autorisasjon som regnskapsfører. Finanstilsynet mottok merknader til varslet i brev datert 22. juni 2016. De har ikke bestridt Finanstilsynets vurderinger eller fremstilling av faktum. De anfører imidlertid at det er egen sykdom som har ført til manglende etterlevelse av regnskapsførers og regnskapsførerselskapets plikter. Finanstilsynet har gjennomgått saken på grunnlag av merknadene, og har konkludert med at Deres autorisasjon som regnskapsfører skal tilbakekalles.

De var styreleder og daglig leder i […] frem til 23. februar 2016. Aksjene i selskapet er eid 100 % av Dem. De er også den eneste autoriserte regnskapsføreren i selskapet.

En person uten autorisasjon som regnskapsfører overtok som daglig leder og styreleder i selskapet med virkning fra 23. februar 2016. Selskapets autorisasjon som regnskapsførerselskap ble derfor tilbakekalt i vedtak datert 28. juni 2016. Vedtaket ble iverksatt samme dag.

Oslo byfogdembete avsa kjennelse om tvangsoppløsning av [….] den 3. juni 2016 fordi selskapet ikke hadde sendt inn komplett årsregnskap for regnskapsåret 2014. Selskapets revisor fratrådte med virkning fra 11. desember 2015. Årsaken til fratredelsen var problemer med å verifisere om hele selskapets omsetning for 2014 var innrapportert til Skatteetaten. Selskapet klarte ikke å skaffe ny revisor. Årsregnskapet for 2014 ble derfor ikke revidert.

Som den eneste autoriserte regnskapsføreren i selskapet var De oppdragsansvarlig for samtlige av regnskapsførerselskapets 12 regnskapsføringsoppdrag. De opplyste for øvrig under tilsynet at antall oppdragsgivere ble redusert fra 20 til 12 den siste uken før det stedlige tilsynet fant sted.

På tilsynstidspunktet ble virksomheten drevet med to årsverk: en fulltidsansatt, en deltidsansatt og Dem. Et urevidert regnskap for 2014 viste at selskapet hadde driftsinntekter på kr 833 384,- i selskapets første driftsår.

Bakgrunnen for tilsynet var en innrapportering fra Regnskap Norge fordi deres kontrollører, etter gjentatte forsøk, ikke fikk gjennomført kontroll hos regnskapsførerselskapet. I tillegg mottok Finanstilsynet en innrapportering fra Skatteetaten av et annet regnskapsførerselskap hvor De var daglig leder, […] på grunn av manglende merverdiavgiftsrapportering.

[….] fikk autorisasjon som regnskapsførerselskap 8. april 2015. De var daglig leder i selskapet i perioden 13. mars 2015 til og med 1. april 2016. Selskapets autorisasjon som regnskapsførerselskap ble tilbakekalt med virkning fra 8. juni 2016 fordi selskapet ikke hadde daglig leder som var autorisert regnskapsfører.

Formålet med det stedlige tilsynet var å kontrollere om regnskapsførervirksomheten ble drevet i samsvar med de kravene som stilles, herunder om oppdragene ble gjennomført i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Også etterlevelsen av regnskapsloven, bokføringsloven, risikostyringsforskriften og annen relevant lovgivning ble kontrollert. Regnskapsførere har en viktig oppgave knyttet til å hindre eller avdekke økonomisk kriminalitet. Tilsynet dekket derfor også regnskapsførers oppfyllelse av pliktene etter hvitvaskingslovgivningen.

2. Rettslig grunnlag
Hjemmel for vedtak om tilbakekall av autorisasjon er regnskapsførerloven § 7 tredje ledd, nr. 2, som lyder:

”Finanstilsynet kan kalle tilbake autorisasjon som regnskapsfører dersom regnskapsføreren
anses uskikket fordi vedkommende
-
2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter.”
(Finanstilsynets understrekning).

2.1 Overtredelse av regnskapsførers plikter
Et vilkår for tilbakekall etter regnskapsførerloven § 7 tredje ledd, nr. 2, er at det foreligger overtredelser av regnskapsførers plikter etter lov eller forskrift. Loven omfatter overtredelser av regnskapsførerlovgivningen, herunder god regnskapsføringsskikk.

Den rettslige standarden "god regnskapsføringsskikk" utfylles langt på vei av bransjestandarden God regnskapsføringsskikk (GRFS), utarbeidet av Regnskap Norge, DnR og Økonomiforbundet.
Ny bransjestandard trådte i kraft fra 1. januar 2015. Finanstilsynet har lagt ny standard til grunn for vedtaket. Det var den tidligere bransjestandarden som gjaldt på de oppdrag som ble kontrollert under tilsynet. Hvor ny og gammel standard avviker, viser Finanstilsynet til den gamle standarden.

Videre følger det av forarbeidene til lovbestemmelsen at det ikke bare er brudd på plikter etter regnskapsførerlovgivningen som kan danne grunnlag for et vedtak om tilbakekall av en godkjenning, det kan også være brudd på annen lovgivning. Det er videre uten betydning om lovbruddet er straffesanksjonert.

Finanstilsynet har gjort en konkret vurdering av om de forhold som ble avdekket under det stedlige tilsynet er å anse som lovbrudd. Finanstilsynets konklusjon er at De har overtrådt en rekke plikter som gjelder for autoriserte regnskapsførere som følger av lov eller forskrift. De har brutt både regnskapsførerlovgivningen og annen lovgivning.

2.2 Om "grove" overtredelser av regnskapsførers plikter
Finanstilsynet har også vurdert hvilke av lovbruddene som konkret må anses for å være «grove», (jf. punktene 4 - 6). I denne vurderingen har Finanstilsynet tatt utgangspunkt i lovforarbeidene, der følgende kommer til uttrykk:

"Det må kreves en kvalifisert overtredelse av revisors plikter for at overtredelsen skal anses som grov. Det må foretas en konkret vurdering hvor bl.a. arten og betydningen av den overtrådte plikt og revisors subjektive forhold må spille inn. Departementet legger for øvrig til grunn at momenter som etter gjeldende rett er relevante ved skillet mellom simpel og grov uaktsomhet, vil kunne være relevante momenter ved vurderingen av overtredelsens grovhet." (Finanstilsynets understrekning)

Sitatet er hentet fra Ot. prp. nr. 75 (1997-98) på side 112 som gjelder revisorloven. Bestemmelsen i regnskapsførerloven har samme ordlyd som tilsvarende bestemmelse i revisorloven. Forarbeidene til revisorloven er derfor av betydning også for forståelsen av regnskapsførerloven.

Der Finanstilsynet har ansett lovbruddet for å være grovt, er "arten" og "betydningen" av lovbruddet beskrevet under det punktet som omhandler det aktuelle lovbruddet.  I merknadene til varselet om tilbakekall har De anført at øyesykdom i årene 2013 til og med 2015 er årsaken til at De ikke har oppfylt pliktene pålagt Dem som oppdragsansvarlig regnskapsfører, daglig leder og styreleder. Finanstilsynet har vurdert om dette er et "subjektivt forhold" som gjør at pliktbruddene likevel ikke kan anses som grove.

De har dokumentert å ha vært sykemeldt i perioden 12. august 2015 til 10. november 2015. Finanstilsynet er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at øyesykdommen har forhindret Dem fra å ivareta Deres ansvar, herunder oppfyllelse av Deres plikter. I vurderingen er det lagt vekt på at De har vært yrkesaktiv som oppdragsansvarlig og daglig leder i to regnskapsførerselskaper i den anførte sykdomsperioden. Når De har påtatt Dem ansvar som oppdragsansvarlig regnskapsfører, daglig leder og styreleder, må det forventes at De sørger for at regnskapsførerselskapene og -oppdragene blir ivaretatt på en forsvarlig måte også i sykdomsperioder, ved at De innhenter kvalifisert hjelp eller at arbeidsmengde tilpasses etter arbeidskapasitet. Det har ikke blitt gjort i denne saken, selv om den anførte sykdomsperioden strakk seg over flere år. Finanstilsynet er av den oppfatning at anført sykdom ikke innebærer at brudd som i dette vedtaket er vurdert som alvorlige, likevel ikke er å anse som grove.

Av merknadene til varselet om tilbakekall fremkommer det også at det stedlige tilsynet og tilsynsrapporten har gitt Dem veiledning i hvordan virksomheten skal drives for å være i samsvar med regnskapsførerloven.  Heller ikke eventuell manglende kunnskap om pliktene, er et
"subjektivt forhold" som tilsier at lovbruddene ikke kan anses som grove. Autoriserte regnskapsførere skal til enhver tid være kjent med de reglene som gjelder for regnskapsføringsvirksomheten.

I tillegg til det som følger av forarbeidene, er det rettspraksis som fastslår at selv om enkelte overtredelser hver for seg ikke kan anses som grove, kan de samlet sett utgjøre en grov overtredelse, jf. dom i Borgarting lagmannsrett, LB 2009-131909, hvor retten uttaler:

"Selv om kravene i revisjonsstandarden til en viss grad må tilpasses det enkelte firma, finner lagmannsretten at As revisjon ikke oppfylt[e] kravene i sentrale revisjonsstandarder og kravene i revisorloven § 5-1, § 5-2 og § 5-3, og at overtredelsene samlet sett utgjør en grov overtredelse som nevnt i revisorloven § 9-1 tredje ledd nr. 2."

Finanstilsynet og Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker har lagt dette til grunn i sin forvaltningspraksis.

2.3 Om "gjentatte" overtredelser av regnskapsførers plikter
I lovhjemmelen for vedtaket om tilbakekall av Deres autorisasjon som regnskapsfører, (som er sitert innledningsvis i punkt 2), er det forhold at regnskapsfører "gjentatte ganger" har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrift en tilbakekallsgrunn.

Til det alternative vilkåret om "gjentatte ganger" viser Finanstilsynet til Ot. prp. nr. 75 (1997-98) sidene 112-113, hvor følgende fremkommer:

"Departementet er enig i at gjentatte overtredelser av revisors plikter etter omstendighetene bør kunne medføre tilbakekall, selv om den enkelte overtredelse ikke kan karakteriseres som grov. Det bør etter departementets syn ikke være avgjørende om revisor tidligere er gjort oppmerksom på overtredelsen, for eksempel i form av merknad fra [Finanstilsynet]."

Det er heller ikke krav om at den samme bestemmelsen må være overtrådt gjentatte ganger. Dette har vært lagt til grunn av Finanstilsynet, og er stadfestet av både Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker og av domstolene.

3. Daglig leders ansvar for virksomheten
Daglige ledere i regnskapsførerselskaper er pålagt samme ansvar og plikter uavhengig av virksomhetens størrelse. I virksomheter der daglig leder også er styremedlem, er det viktig at vedkommende er bevisst på hvilket ansvar og plikter som tilligger hver av de to ulike rollene. Det er da nødvendig at det fremstår som klart hvilken rolle vedkommende opptrer i til enhver tid, både i oppfyllelsen av pliktene og i dokumenter som utarbeides. Rollen som oppdragsansvarlig regnskapsfører vil være en tredje rolle, som også må ivaretas på en forsvarlig måte.

Daglig leders ansvar etter regnskapsførerlovgivningen
Det er et lovkrav at et autorisert regnskapsførerselskap skal ha en daglig leder som er autorisert regnskapsfører, jf. regnskapsførerloven § 6 første ledd nr. 1. Bakgrunnen for kravet er behovet for at lederen av et autorisert regnskapsførerselskap innehar særlig kunnskap om regnskapsførers ansvar overfor oppdragsgiverne og de forhold som gjør seg gjeldende ved driften av et regnskapsførerselskap. Forarbeidene til regnskapsførerloven gir liten veiledning med hensyn til tolkningen av § 6. I kommentarer til regnskapsførerloven § 6, jf. Gyldendal Rettsdata, legges det stor vekt på formålet bak dette lovkravet. Her står det blant annet: "Bakgrunnen for kravet er bl.a. å sikre tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om det ansvar og plikter et selskap har, både overfor Finanstilsynet og overfor oppdragsgiverne. I den forbindelse er det vist til daglig leders plikter via selskapslovgivningen. Selskapslovgivningen gir også daglig leder en definert forvaltningsmyndighet. I tillegg til det ansvar som påhviler en daglig leder etter selskapsretten, er oppgavene og ansvarsområdet knyttet til det å drive regnskapsførervirksomhet nærmere konkretisert i de bransjefastsatte standardene for god regnskapsførerskikk (GRFS)."

Daglig leders ansvar etter selskapslovgivningen
I et aksjeselskap er det daglig leder som står for den daglige ledelsen av selskapet. Daglig leder skal blant annet sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, jf. aksjeloven § 6-14. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og for at det føres betryggende kontroll med selskapets regnskap og formuesforvaltning, jf. aksjeloven § 6-12.

Daglig leders ansvar etter risikostyringsforskriften
Regnskapsførerselskap er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll (risikostyringsforskriften) av 22. september 2008, jf. § 1, nr. 12. Etter forskriften har daglig leder ansvar for å påse at risikostyringen og internkontrollen blir gjennomført, herunder etablering av rutiner for risikoovervåkning, jf. § 4. Daglig leder må fortløpende følge opp endringer i foretakets risikoer. Videre skal daglig leder minst en gang årlig utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen som skal behandles av styret, jf. § 8. Daglig leders ansvarsoppgave er derfor blant annet å sørge for utarbeidelse og gjennomføring av rutiner i selskapet for å redusere de risikoene som ligger i foretaket og i den virksomheten som drives. Hvis daglig leder ser at det foreligger forhold som innebærer vesentlige risikoer for selskapet, må vedkommende rette på forholdet eller rapportere til styret.

Ivaretakelsen av ansvaret som daglig leder
En regnskapsførervirksomhet plikter å følge lover og regler for virksomheten, herunder kravene i god regnskapsføringsskikk, fra det tidspunkt virksomheten starter opp. Det følger av dette at når det autoriserte regnskapsførerselskapet ikke drives i samsvar med lovgivningen, vil lovbrudd som kan henføres til daglig leders ansvarsområde, kunne få betydning for daglig leders personlige autorisasjon som regnskapsfører.

4. Overtredelser av regnskapsførers plikter - forhold i regnskapsførerselskapet

4.1 Manglende etterlevelse av kravene i hvitvaskingsregelverket (tilsynsrapporten pkt 2.13)

Det følger av hvitvaskingsloven § 4 annet ledd, nr. 2, at hvitvaskingsregelverket gjelder autoriserte regnskapsførere og autoriserte regnskapsførerselskap.

Autoriserte regnskapsførere og autoriserte regnskapsførerselskap har etter hvitvaskingsloven og -forskriften blant annet følgende plikter:

• Plikt til å foreta identitetskontroll.
• Plikt til å foreta nærmere undersøkelser ved mistanke om en transaksjon har tilknytning til utbytte fra en straffbar handling eller terrorfinansiering.
• Rapporteringsplikt til Økokrim.
• Plikt til å etablere interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner, herunder opplæringstiltak.
• Plikt til å foreta en risikobasert kundekontroll.
• Plikt til å gjennomføre løpende oppfølging.

Det var ikke dokumentert at det var utpekt en hvitvaskingsansvarlig i selskapet.

Videre kunne det under tilsynet ikke fremlegges dokumentasjon på at regnskapsførerselskapet hadde etablert rutine for gjennomføring av risikobasert kundekontroll og kontroller var heller ikke gjennomført.

For de fire oppdragene som Finanstilsynet kontrollerte under tilsynet var det foretatt identitetskontroll for tre av oppdragene. Det vises til pkt. 3.2 i tilsynsrapporten.

Det var ikke utarbeidet skriftlige kontroll- og kommunikasjonsrutiner knyttet til hvitvaskingsregelverket, og det var ikke avholdt informasjonsmøter med de ansatte om hvitvaskingsregelverket. Det var heller ikke utarbeidet et opplæringsprogram hvor det fokuseres på hvilke typer transaksjoner det skal reageres på for å kunne avdekke hvitvasking.

På bakgrunn av ovennevnte må Finanstilsynet legge til grunn at De ikke har oppfylt pliktene etter hvitvaskingslovgivningen, verken som daglig leder i regnskapsførerselskapet frem til 23. februar 2016 eller som oppdragsansvarlig regnskapsfører.

Regnskapsførere har en viktig rolle når det gjelder å avdekke eventuelle forsøk på hvitvasking. Det er derfor avgjørende at autoriserte regnskapsførere er kjent med pliktene etter hvitvaskingslovgivningen, og forstår viktigheten av å oppfylle disse pliktene. Finanstilsynet anser manglende etterlevelse som et grovt brudd på lovfastsatte plikter som gjelder for daglig leder/autorisert regnskapsfører og regnskapsførerselskaper.

4.2 Mangelfull oppfyllelse av kravene i risikostyringsforskriften (tilsynsrapporten punkt
2.14)
Regnskapsførerselskaper er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll (risikostyringsforskriften) av 22. september 2008, jf. § 1 nr. 12. Det følger av forskriften at autoriserte regnskapsførerselskaper skal ha hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Risikostyringsforskriften pålegger selskapet fortløpende å vurdere hvilke vesentlige risikoer som er knyttet til virksomheten, og å gjennomføre nødvendige tiltak for å få risikoene på et akseptabelt nivå, jf. § 6, jf. § 8. Det skal minst en gang årlig foretas en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder, og det skal foretas en systematisk gjennomgang av om foretakets risikostyring og internkontroll er tilstrekkelig til å håndtere foretakets identifiserte risikoer på en forsvarlig måte, jf. §§ 7 og 8. Etter forskriften § 10 skal styret sørge for at selskapets valgte revisor årlig avgir en bekreftelse til selskapet om at pålagte vurderinger er foretatt og dokumentert.

Selskapet hadde ikke utarbeidet en rutine som viste hvordan kravene i risikostyringsforskriften skulle oppfylles. Finanstilsynet fikk under det stedlige tilsynet fremlagt et notat som var oppdatert pr. 1. januar 2015 om regnskapsførervirksomhetens internkontroll og rutiner. Det fremlagte notatet beskrev kun oppgaver som skulle utføres og var ikke en vurdering av hvilke vesentlige risikoer som var knyttet til virksomheten og hvilke internkontrolltiltak som var iverksatt for å redusere de enkelte risikoer til et akseptabelt nivå. Det var ikke foretatt noen styrebehandling av selskapets risikostyring og internkontroll og det var heller ikke innhentet en uavhengig erklæring fra revisor for at pålagte vurderinger var foretatt og dokumentert. Selskapets revisor fratrådte 11. desember 2015.

Finanstilsynet har ikke mottatt noen dokumentasjon som viser at daglig leder og styret har foretatt en vurdering av selskapets risikosituasjon. Som det fremgår av punktene 4 - 6 er det avdekket flere vesentlige mangler i virksomheten. En risikovurdering skulle ha fanget opp svakhetene i virksomhetsutførelsen.

Finanstilsynet skal påse at tilsynsenhetene virker på en hensiktsmessig og betryggende måte, jf. finanstilsynsloven § 3. For at Finanstilsynet skal kunne ivareta sin tilsynsoppgave, og av hensyn til selskapene selv, er det viktig at tilsynsenhetene, inkludert regnskapsførerselskap, etterlever risikostyringsforskriften. Finanstilsynet anser kravene i risikostyringsforskriften for å være sentrale elementer både i selskapets internkontroll og i Finanstilsynets kontroll. Etterlevelse av risikostyringsforskriften ville kunne bidratt til å hindre lovbruddene i regnskapsførervirksomheten, herunder oppdragsutførelsen.

Med bakgrunn i de manglene som ble avdekket under det stedlige tilsynet, legger Finanstilsynet til grunn at regnskapsførerselskapet har brutt sentrale bestemmelser i risikostyringsforskriften.

Finanstilsynet mener det foreligger et grovt brudd på Deres plikter som daglig leder og styreleder og som autorisert regnskapsfører.

4.3 Bruk av skattetrekkskonto og betaling av offentlige avgifter (tilsynsrapporten pkt. 2.4)
Det følger av skattebetalingslovens § 5-12 nr. 2 at saldo på skattetrekkskonto til enhver tid skal dekke løpende trekkansvar, alternativt at det kan stilles garanti av en finansinstitusjon.

Folketrygdloven § 24-2 første ledd angir at arbeidsgiver på eget tiltak skal beregne arbeidsgiveravgiften etter lovens § 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven. Det følger videre av skattebetalingsloven § 10-10 nr. 1 at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

Det følger av lov om merverdiavgift § 15-8 første ledd nr. 1 at oppgavefristen er en måned og ti dager etter utløpet av hver oppgavetermin. Det følger videre av skattebetalingsloven § 10-30 nr. 1 at merverdiavgift for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene.

Regnskapsførerselskapet hadde opprettet skattetrekkskonto, men denne ble ikke benyttet i samsvar med kravene i skattebetalingsloven. Pr. 31.12.2014 var det på skattetrekkskonto kun innestående kr 2000,-, mens skyldig skattetrekk var på kr 53 428,-. Selskapet var heller ikke a jour med betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. I følge en oversikt innhentet fra Oslo Kemnerkontor datert 14. mars 2016 var selskapet skyldig kr 102 342,- i forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift og det var sendt varsel om tvangsinndriving. I følge Dem var selskapet heller ikke a jour med betaling av merverdiavgift. Det var under tilsynet vanskelig å få en oversikt over hvor stort dette beløpet var.

De opplyste om at det var likviditetsproblemer som var årsak til at offentlige avgifter ikke blir betalt rettidig, men at selskapet betaler forfalt gjeld så snart selskapet mottar betaling fra sine oppdragsgivere.

Ovennevnte forhold innebærer grove overtredelser av Deres plikter som daglig leder og autorisert regnskapsfører. De er ansvarlig for å etablere rutiner som sikrer at selskapets forpliktelser etter skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven blir oppfylt til enhver tid.

4.4 Bruk av yrkestittelen (tilsynsrapporten pkt. 2.8)
Det følger av regnskapsførerloven § 1 tredje ledd at yrkesbetegnelsen "autorisert regnskapsfører" skal benyttes. Det fremgår videre at regnskapsførerselskaper skal benytte betegnelsen " autorisert regnskapsførerselskap" i tilknytning til navnet.

Det fremkom under tilsynet at De ikke benytter yrkesbetegnelsen " autorisert regnskapsfører " på e-post og at betegnelsen "autorisert regnskapsførerselskap" ikke ble benyttet på fakturaer.

Det foreligger brudd på kravene i regnskapsførerloven.

4.5 Taushetserklæringer (tilsynsrapporten pkt. 2.10)
Det følger av regnskapsførerloven § 10 at regnskapsfører og regnskapsførers medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av eller i medhold av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Det fremgår av GRFS pkt. 2.7 andre ledd at regnskapsførervirksomheten skal sørge for at samtlige medarbeidere avgir skriftlig taushetserklæring. Det samme gjelder andre som har tilgang til oppdragsgivers regnskapsmateriale hos regnskapsførervirksomheten og/ eller til regnskapsførervirksomhetens oppdragsdokumentasjon.

Ingen av de ansatte i regnskapsførerselskapet hadde undertegnet en taushetserklæring. På tilsynstidspunktet hadde regnskapsførerselskapet kontorfellesskap med to andre firmaer. Det var heller ikke innhentet taushetserklæringer fra de ansatte i disse firmaene.

Det foreligger et grovt brudd på kravene i regnskapsførerregelverket som De som daglig leder er ansvarlig for.

4.6 Dokumentasjon av medgått tid (tilsynsrapporten pkt. 2.11)
Det følger av bokføringsforskriftens § 5-14 at bokføringspliktige skal dokumentere medgått tid for hver eier og hver ansatt. Timene skal spesifiseres per dag fordelt på interntid og på det enkelte oppdrag. Kravene gjelder både avtalt vederlag basert på tidsforbruk og på avtalt fast pris.

Det ble opplyst under tilsynet at kun medarbeider registrerte medgått tid. Registreringen skjedde manuelt på et eget skjema. Det fremgikk ikke at interntid ble registrert.

Det foreligger brudd på kravene i bokføringsforskriften § 5-14 som påhviler autoriserte regnskapsførere. De har som daglig leder ansvaret for at tilfredsstillende rutiner ikke er iverksatt.

5. Rutiner for utførelse av regnskapsføreroppdrag
For å sikre at regnskapsføreroppdrag blir gjennomført i samsvar med regnskapsførerlovgivningen er det et krav om at det skal være rutiner for hvordan regnskapsføreroppdragene skal utføres. Kravet følger av regnskapsførerloven § 2 andre ledd om god regnskapsføringsskikk. Lovbestemmelsen utfylles langt på vei av den bransjefastsatte standarden (GRFS) som utarbeides i samarbeid mellom Regnskap Norge, Økonomiforbundet og DnR. Kravet om rutiner følger av GRFS pkt. 2.1 Rutiner og intern kontroll. Kravet om gjennomføringen må tilpasses den virksomheten som drives.

At det foreligger rutiner som viser hvordan oppdragene tenkes utført og kontrollert internt i selskapet, er helt nødvendig for at Finanstilsynet og andre skal kunne danne seg et bilde av hvordan oppdragsutførelsen skjer i regnskapsførervirksomheten og for at eksterne kontroller skal være hensiktsmessige og effektive. En kontroll av oppdragsutførelsen mot foreliggende rutiner, vil være et tiltak som bidrar til å sikre etterlevelsen av regnskapsførerlovens krav. Regnskapsførervirksomheten skal kunne begrunne hvorfor interne rutiner, intern kontroll og opplegget for oppdragsgivere for øvrig anses forsvarlig, jf. GRFS pkt. 2.1 første ledd.

Kravet om rutiner gjelder også i situasjoner der et regnskapsføreroppdrag utføres av en autorisert regnskapsfører uten bruk av medarbeidere. Også i et slikt tilfelle vil en egenkontroll av oppdragsutførelsen opp mot foreliggende rutiner være et tiltak som sikrer etterlevelse av regnskapsførerlovens krav. Dersom det benyttes medarbeidere som ikke er autoriserte regnskapsførere i oppdragsutførelsen, vil gode rutiner for hvordan oppdraget skal utføres og hvilke kontroller som skal gjennomføres være svært viktig.

Under det stedlige tilsynet avdekket Finanstilsynet at det på de fleste vesentlige områder manglet
rutiner, jf. eksempelvis tilsynsrapportens punkt 3.1.2, 3.1.6 og 3.1.7. Det kunne ikke fremlegges skriftlige rutiner og det fremkom heller ikke andre opplysninger som tilsa at det forelå rutiner i virksomheten.

Finanstilsynet mener helt klart at slike rutiner burde foreligget, tilpasset omfanget av
regnskapsførervirksomheten. Når Finanstilsynet ved stikkprøvekontroll på enkeltoppdrag avdekket
alvorlige feil og mangler på de samme områdene, bidrar dette til å underbygge viktigheten av å utarbeide skriftlige rutiner og sikre etterlevelsen av disse. Det vises til punkt 6 hvor manglene som ble avdekket i stikkprøvekontrollen er beskrevet.

Manglende rutiner i regnskapsførervirksomheten som De drev, innebærer overtredelse av lovfastsatte plikter som gjelder for regnskapsfører. Finanstilsynet mener at mangelen på rutiner er å anse som brudd på lovfastsatte plikter som gjelder for autoriserte regnskapsførere.

6. Finanstilsynets stikkprøvekontroll av enkeltoppdrag
Under tilsynet valgte Finanstilsynet ut fire regnskapsføringsoppdrag for å kontrollere om disse var utført i samsvar med regnskapsførerloven, herunder kravet til god regnskapsføringsskikk. Der det er aktuelt henvises det også til den bransjefastsatte standarden, GRFS.

I alle de fire kontrollerte oppdragene ble det avdekket vesentlige feil og mangler.

6.1 Manglende avstemminger (tilsynsrapporten pkt. 3.1.6 og pkt. 3.2)
Det følger av regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 5.8.3 at samtlige kontoer i balansen, samt nødvendige resultatkontoer, skal være avstemt før endelig årsregnskap utarbeides.

Det følger også av bokføringsloven § 11 første ledd at ved utarbeidelse av årsregnskap skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige. Bokføringsforskriften kapittel 6 gir ytterligere detaljer om hva som skal dokumenteres.

Finanstilsynet viser også til regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 6.2.2 – 6.2.7 som angir hva oppdragsdokumentasjonen skal inneholde. Regnskapsførerforetaket skal oppbevare oppdragsdokumentasjonen ordnet og betryggende sikret mot urettmessig tilgang, endring, sletting, tap og ødeleggelse i 10 år etter utløpet av regnskapsåret i samsvar med regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 6.4.

Det følger videre av regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 5.7.3 at ved hver periodiske regnskapsavslutning skal minimum følgende kontoer avstemmes:

• kundefordringer og leverandørgjeld
• kasse- og bankbeholdninger
• skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift
• skyldig merverdiavgift

For de fire oppdragene Finanstilsynet kontrollerte under tilsynet kunne det ikke fremskaffes dokumentasjon for at det var foretatt avstemminger for noen av balansekontoene eller for vesentlige resultatkontoer. Dette gjaldt både periodiske avstemminger gjennom året og avstemminger ved årsskiftet. Manglene er nærmere beskrevet i tilsynsrapporten. I følge Dem er det foretatt avstemminger, men De opplyste at avstemmingsdokumentasjonen ble satt inn i bilagspermene som fortløpende ble sendt tilbake til oppdragsgiverne. Uten dokumentasjon eller annen forklaring på hvilke kontroller som er gjort, har Finanstilsynet ikke grunnlag for å legge til grunn at avstemminger er gjennomført i samsvar med kravene. Manglende avstemminger er et brudd på regnskapsførers plikter.

Å gjennomføre pliktige avstemminger og dokumentere disse er helt avgjørende for å ha sikkerhet for at et regnskap gir korrekt informasjon og at den regnskapspliktiges økonomiske rapporteringer blir korrekte og viser et sannferdig bilde av den økonomiske situasjonen. Når en regnskapsfører ikke kan dokumentere at avstemminger er gjennomført, innebærer dette brudd på en av de vesentligste pliktene i regnskapsprosessen og svekker kvaliteten av regnskapsinformasjonen. Dette er uheldig både for oppdragsgiverne og andre brukere av regnskapsinformasjonen.

Finanstilsynet mener at manglende avstemminger er å anse som grovt brudd på lovfastsatte plikter som gjelder for regnskapsførere.

6.2 Overordnet intern kontroll på oppdragsnivå (tilsynsrapporten pkt. 3.1.1 og pkt. 3.2)
Finanstilsynet viser til regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 7.1 om kravet til overordnet intern kontroll på oppdragsnivå, hvor oppdragsansvarlig eller annen autorisert regnskapsfører minst en gang årlig skal kontrollere at følgende er gjort for hver oppdragsgiver:

• at oppdragsavtalen er â jour
• at fullmakter er skriftlig dokumentert og â jour
• at det foreligger en oversikt over mottak og utlevering av oppdragsgivers regnskapsmateriale som er â jour
• at vurdering av oppdragsgivers interne rutiner er gjennomført og dokumentert
• at avstemminger utføres og dokumenteres tilfredsstillende
• at handlinger i forbindelse med årsoppgjør er gjennomført, jf. GRFS pkt. 5.8.4
• at rapportering gjennomføres i henhold til oppdragsavtalen og krav gitt i eller i medhold av lov
• at fremdriftsoversikt er â jour
• at oppdragsdokumentasjon er â jour

Kravet om å foreta en overordnet og dokumentert intern kontroll på oppdragsnivå gjelder uavhengig av om det benyttes medarbeidere på oppdraget eller ikke. Det er den oppdragsansvarlige sitt ansvar å påse at dette faktisk blir gjort.

Det var ikke utarbeidet en rutine som beskrev hvordan overordnet intern kontroll på oppdragsnivå skulle gjennomføres. Det ble under tilsynet opplyst om at det ikke var gjennomført en slik overordnet kontroll på oppdragsnivå for noen av oppdragsgiverne. Dette ble også bekreftet ved gjennomgang av fire enkeltoppdrag hvor det blant annet ble konstatert manglende dokumentasjon av avstemminger. Dette underbygger at det ikke er gjennomført en overordnet intern kontroll på oppdragsnivå.

Slik kontroll er sentral for å sikre at regnskapsføreroppdrag faktisk er gjennomført i samsvar med de krav som er fastsatt. Finanstilsynet henviser til punktene nedenfor vedrørende de enkelte områdene beskrevet i punktene a) - i). Det foreligger brudd på regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 7.1.

Finanstilsynet mener at manglende overordnet kontroll på oppdragsnivå må anses som grovt brudd på lovfastsatte plikter som gjelder for autoriserte regnskapsførere.

6.3 Oppdragsavtaler og fullmakter (tilsynsrapporten pkt. 3.1.2 og pkt. 3.2)
Det følger av regnskapsførerloven § 3, jf. GRFS pkt. 3.1 at det skal opprettes skriftlig oppdragsavtale med alle oppdragsgiverne. Oppdragsavtalen skal angi hvilke regnskapsfunksjoner regnskapsførerforetaket skal utføre for oppdragsgiver, og regnskapsførerforetaket skal løpende påse at avtalen er dekkende, jf. GRFS pkt. 3.2 og 3.4. Dette er viktig for å sikre klarhet i hvem som har ansvaret for de ulike arbeidsoppgavene.

For de fire oppdragene som ble kontrollert under tilsynet forelå det en signert oppdragsavtale, men det vedlagte spesifikasjonsskjemaet var ikke fylt ut for noen av oppdragene. For det ene av de kontrollerte oppdragene fremgikk det ikke av oppdragsavtalen når oppdraget var inngått eller trådte i kraft.

Det følger videre av regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 3.6 at det skal foreligge skriftlige fullmakter dersom regnskapsførervirksomheten overfor tredjemann skal opptre på oppdragsgivers vegne. Det er ikke tilstrekkelig at tilgang er delegert i bank eller Altinn. Kravet er viktig for å skape klarhet og trygghet i tilfeller der regnskapsfører får fullmakt fra oppdragsgiver til å utføre oppgaver på dennes vegne. Det ble opplyst om at det ikke er innhentet Altinnfullmakt for noen av oppdragene, noe som ble bekreftet ved kontroll av fire enkeltoppdrag.

Etter Finanstilsynets syn foreligger det grove brudd på regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 3.6.

6.4 Kvalitetskontroll av medarbeidere som ikke er autorisert (tilsynsrapporten pkt. 3.1.7 og
3.2)
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført for å øke og sikre kvaliteten på regnskapene og rapportene som blir levert til oppdragsgiverne og andre brukere av regnskapet, herunder offentlige myndigheter. Regnskapspliktige som setter bort sitt regnskap til autoriserte regnskapsførere skal kunne ha tillit til at oppdraget blir utført i samsvar med god regnskapsføringsskikk og at regnskap og rapporter har god fagmessig kvalitet. Dersom arbeid som utføres av ikke-autoriserte medarbeidere ikke blir kvalitetssikret av oppdragsansvarlig eller annen autorisert regnskapsfører, vil forholdet måtte anses som en overtredelse av regnskapsførerloven § 1, som fastslår at det bare er autoriserte regnskapsførere som kan føre regnskap for andre i næring.

Kvalitetskontrollen av det arbeidet som medarbeidere uten autorisasjon som regnskapsfører utfører, skal gi tilstrekkelig sikkerhet for at arbeidet utføres på en forsvarlig måte. Omfanget av kontrollen vil kunne variere basert på en dokumentert vurdering av medarbeidernes kompetanse, jf. GRFS pkt. 7.2.

Gjennomført kvalitetskontroll skal dokumenteres som en del av oppdragsdokumentasjonen, herunder avdekkede feil og mangler, jf. GRFS pkt. 7.4. Feil og mangler som avdekkes ved kvalitetskontroll skal korrigeres så snart som mulig og gjennomført korreksjon skal dokumenteres, jf. GRFS pkt. 7.3. Manglende kvalitetskontroll er et brudd på regnskapsførerloven § 2 andre ledd.

Det forelå ingen dokumentasjon for at det ble utført en helhetlig kontroll av det arbeidet som ikke autorisert medarbeider har utført, og som herunder viser hvordan og hvor ofte De foretok kvalitetskontroll av medarbeiderens arbeid eller hvordan oppdragene ble fulgt opp.

Det forelå ikke dokumentasjon som viste at det var gjennomført kvalitetskontroll av medarbeiderens arbeid på noen av de fire oppdragene, selv om medarbeider uten autorisasjon som regnskapsfører var benyttet. De opplyste under tilsynet at De kontrollerte arbeidet som ble utført, men at kontrollen ikke ble dokumentert. Finanstilsynet understreker at dokumentasjon av kontrollen er helt nødvendig for å kunne etterprøve at autorisert regnskapsfører faktisk har gjennomført kvalitetskontroll.

Finanstilsynet mener at manglende kvalitetskontroll av medarbeider uten autorisasjon som regnskapsfører er et grovt brudd på Deres plikter som regnskapsfører.

6.5 Oppfølging av oppdragene (tilsynsrapporten pkt. 3.1.5 og 3.2)
Det følger av regnskapsførerloven § 2 annet ledd, jf. GRFS pkt. 6.2.1 at regnskapsfører må utarbeide en fremdriftsoversikt som følger hvert oppdrag gjennom regnskapsåret.

Det var ikke utarbeidet eget fremdriftsskjema pr. oppdragsgiver. Av handlinger i regnskapsprosessen var det kun følgende som ble "huket av" på en samleoversikt som gjelder alle regnskapsføreroppdragene:

• bilag levert,
• bilag arkivert, 
• bokføring gjennomført,
• mva. behandling utført.

Fremdriftsskjema der alle vesentlige arbeidsoppgaver i regnskapsprosessen blir loggført, utgjør en sentral del av det oppdragsarkivet som regnskapsførere skal ha for hvert oppdrag. En slik oversikt bidrar til å sikre fullstendighet og kvalitet i oppdragsutførelsen, og er derfor av vesentlig betydning.

Det foreligger brudd på lovfastsatte plikter som gjelder for regnskapsførere.

6.6 Kommunikasjon med oppdragsgiver (tilsynsrapporten pkt. 3.1.4 og 3.2)
Det følger av regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS pkt. 5.2 at regnskapsfører skal vurdere de av oppdragsgivers interne rutiner som er vesentlige for forsvarlig oppdragsutførelse i samsvar med oppdragsavtale og krav gitt i eller i medhold av lov. Vurderingen skal dokumenteres og inngå i regnskapsførers oppdragsdokumentasjon. Kravet utdypes av GRFS pkt. 5.7.1 vedrørende bokføringsoppdrag.

De opplyste under tilsynet om at De gjennomgikk oppdragsgivers interne rutiner ved etablering av nye oppdrag, men at dette ikke ble dokumentert.

Det følger videre av GRFS pkt. 5.7.4 at periodiske regnskapsrapporter til oppdragsgiver skal utarbeides med den frekvens som følger av oppdragsavtalen.

De opplyste under tilsynet at perioderapporter kun ble sendt til oppdragsgiver på oppfordring. Dette fremgikk ikke av oppdragsavtalene. Det ble opplyst om at eventuelle perioderapporter som ble sendt ikke ble kommentert og kun arkivert i kundepermen og ikke som en del av oppdragsdokumentasjonen. Finanstilsynet viser til at det er et krav om at rapporter som følger av oppdragsavtalen skal oppbevares som en del av oppdragsdokumentasjonen.

Finanstilsynet konstaterer brudd på regnskapsførerloven § 2 andre ledd, jf. GRFS 5.2 og 5.7.4.

7. Finanstilsynets vurdering av vedtak om tilbakekall av autorisasjon

7.1 Vilkåret om "grovt" eller "gjentatte" overtredelser
Som beskrevet i punkt 2 er det et grunnleggende vilkår for tilbakekall etter regnskapsførerloven § 7 tredje ledd, nr. 2, at det foreligger en overtredelse av regnskapsførers plikter etter lov eller forskrift.  Overtredelsene må være "grove" eller "gjentatte".

Det fremgår av punktene 4-6 foran at flere av overtredelsene som ble konstatert ved tilsynet i mars
2016 er å anse som grove, enten hver for seg eller samlet.

Dette er knyttet til at De:
- ikke kunne dokumentere at det var foretatt avstemminger for noen av de kontrollerte oppdragene (pkt. 6.1)
- ikke hadde oppfylt plikter etter hvitvaskingsregelverket (pkt. 4.1)
- ikke hadde oppfylt plikter etter risikostyringsforskriften (pkt. 4.2)
- ikke hadde oppfylt plikter etter skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven (pkt. 4.3)
- på en rekke vesentlige områder ikke hadde utarbeidet rutiner (pkt. 5 og 6)
- ikke hadde utført overordnet kontroll på oppdragsnivå for noen oppdragsgivere (pkt. 6.2)
- hadde unnlatt å gjennomføre kvalitetskontroll av uautorisert medarbeider (pkt. 6.4)

I tillegg til de seks lovbruddene Finanstilsynet anser som grove, har De blant annet brutt plikter knyttet til krav om utarbeidelse av fullmakter for elektronisk innlevering av oppgaver til offentlige myndigheter (pkt. 6.3), brutt kravet om utarbeidelse av fremdriftsoversikt som skal følge hvert oppdrag gjennom regnskapsåret (pkt. 6.5) og ikke dokumentert en vurdering av oppdragsgivers rutiner ved etablering av nye oppdrag (pkt. 6.6).

Finanstilsynet mener at både vilkåret om "grove" og "gjentatte" brudd på regnskapsførers plikter er
oppfylt.

7.2 Skikkethetsvurderingen
Som det fremgår av vedtakshjemmelen, er det et krav etter regnskapsførerloven § 7 tredje ledd nr. 2 at pliktbruddene skal gjøre vedkommende «uskikket» som regnskapsfører.

Lovens forarbeider gir liten veiledning med tanke på hvilke forhold som skal tillegges vekt i en slik vurdering. Finanstilsynet mener at formålet med å innføre en egen autorisasjonsordning for regnskapsførere og underlegge denne bransjen et offentlig tilsyn, var å bedre kvaliteten på de tjenester som leveres. Når autoriserte regnskapsførerselskaper og regnskapsførere gjennom denne autorisasjonsordningen er gitt en enerett til å utføre regnskapsføring for andre, må det kunne forventes at de har evne og vilje til å innrette virksomheten i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler. Når dette svikter, vil det samlede bildet være avgjørende for vurderingen av om uskikkethetskriteriet er oppfylt.

I denne saken foreligger det flere grove brudd på lov eller forskrift, (jf. punktene 4 - 6). Det stedlige tilsynet har avdekket en rekke brudd på regnskapsførerlovgivningen, herunder god regnskapsføringsskikk, hvitvaskingsregelverket, og forskrift om risikostyring og internkontroll.

Det foreligger gjentatte pliktbrudd. Finanstilsynet mener at omfanget av lovbrudd i regnskapsførerselskapet hvor De frem til 23. februar 2016 var daglig leder samt oppdragsansvarlig regnskapsfører for alle oppdragene, er vesentlige, og at de er av en slik karakter at de er egnet til å skade interessene til oppdragsgivere, offentlige myndigheter og andre.

Pliktbruddene er så alvorlige og omfattende at Finanstilsynet mener at den anførte øyesykdommen ikke kan medføre at De likevel ikke anses som uskikket. Det vises til Finanstilsynets vurdering av sykdommen under avsnitt 2.2.

Det er i merknadene til varselet om tilbakekall anført at varselet om tilbakekall og tilsynsrapporten har gitt deg tilstrekkelig veiledning til at De fra nå vil være i stand til å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Det må kunne forventes at autoriserte regnskapsførere har evne og vilje til å innrette virksomheten i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler fra første dag. Autorisasjonsordningen og Finanstilsynets virksomhet har ikke som formål at det skal skje en opplæring av regnskapsfører. Dette har blitt stadfestet av i klagesaker, herunder blant annet i Finansdepartementets brev av 20. januar 2010, Finansdepartementets referanse 09/4794 FML. Uten andre holdepunkter til støtte for anførselen enn Deres løfte om fremtidig etterlevelse av regelverket, mener Finanstilsynet at anførselen ikke kan medføre at De likevel ikke kan anses som uskikket.

Etter Finanstilsynets oppfatning er lovens vilkår om at De må anses som uskikket som autorisert regnskapsfører oppfylt.

7.3 Finanstilsynets skjønn
Som det fremkommer foran, er Finanstilsynet av den oppfatning at vilkårene for å tilbakekalle Deres autorisasjon som regnskapsfører tilstede, og at Finanstilsynet derfor kan fatte et slikt vedtak.

I vurderingen av om det skal fattes vedtak om å tilbakekalle Deres autorisasjon som regnskapsfører, er Finanstilsynet innforstått med at vedtak om tilbakekall av autorisasjon er svært inngripende for den vedtaket retter seg mot. Finanstilsynet legger derfor til grunn at vedtaket må være nødvendig. Å underlegge autoriserte regnskapsførere tilsyn skal bidra til å sikre den tilliten utøvere av regnskapsføreryrket er avhengig av. Når denne tilliten svekkes som følge av at regnskapsførere ikke overholder de reglene som gjelder for virksomheten, må det skje en avveining av hensynet til den enkelte opp mot samfunnsmessige hensyn. De samfunnsmessige hensynene vil være å hindre at det reises tvil om kvaliteten på regnskapsføringen. For å sikre dette, vil det være nødvendig å hindre at regnskapsførere som ikke av eget tiltak sørger for at virksomheten drives i samsvar med lovgivningen og at regnskapsføreroppdragene utføres slik de skal, kan fortsette.

De feil og mangler som ble avdekket under tilsynet er egnet til å reise tvil om kvaliteten på regnskapsføringen som ble utført i regnskapsførerselskapet. De var som daglig leder og oppdragsansvarlig regnskapsfører ansvarlig for de nevnte feil og mangler. Feilene og manglene knyttet seg i tillegg til et lengre tidsrom. De har vist manglende evne til å innrette regnskapsførervirksomheten etter gjeldende regelverk. Finanstilsynet ser at den anførte øyesykdommen kan ha hatt en viss betydning i saken, men som autorisert regnskapsfører hadde De plikt til å sørge at regnskapsførerselskapet og regnskapsføreroppdragene ble ivaretatt på en forsvarlig måte også i sykdomsperioden, enten ved at De innhentet kvalifisert hjelp eller at arbeidsmengden ble tilpasset etter arbeidskapasitet. Det gjorde De ikke. Finanstilsynet er på det grunnlag av den oppfatning at øyesykdommen ikke kan tillegges avgjørende betydning i vurderingen av om Deres autorisasjon skal tilbakekalles.

I avveiningen mellom de samfunnsmessige hensyn og hensynet til Dem har Finanstilsynet funnet at tilbakekall av Deres autorisasjon skal finne sted.

Det fremgår av regnskapsførerloven § 7 femte ledd, at et tilbakekall kan gjelde for en tidsbegrenset periode. De har i merknadene til varselet bedt om at tilbakekallet gjøres tidsbegrenset. Finanstilsynet har vurdert dette alternativet, men har ikke funnet grunnlag for å fatte et tidsbegrenset vedtak om tilbakekall av autorisasjonen.

8. Vedtak
Finanstilsynet har fattet følgende vedtak:

"Med hjemmel i regnskapsførerloven § 7 tredje ledd, nr. 2, kalles [….] sin autorisasjon som regnskapsfører tilbake."

Vedtaket settes i verk 14. oktober 2016.

Lovens frist for å påklage vedtaket er tre uker etter at det er mottatt. Klageinstans er Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker. En eventuell klage sendes til Finanstilsynet, jf. forvaltningsloven §§ 28, 29 og 32. Reglene i forvaltningsloven §§ 18 og 19 om innsyn i sakens dokumenter gjelder. Det gjøres oppmerksom på retten til å anmode om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 42.

For Finanstilsynet

Anne Merethe Bellamy
direktør

Kjersti Elvestad
seksjonssjef