Foredrag for Bærekraftsakademiet

Takk for invitasjon til å si litt om bærekraftsrapportering fra Finanstilsynet ståsted.

Innledning

Det er et viktig politisk mål at relevant og sammenlignbar informasjon om foretakenes bærekraft kan bli en driver for aktivitet og allokering av kapital i grønn retning. Intensjonen bak EUs satsing på bærekraftig finans er å styre pengestrømmen mot bærekraftige aktiviteter og få fart på det grønne skiftet. Den nye rapporteringen om bærekraft skal omfatte foretakenes verdikjede og gi en helhetlig forståelse av hvordan foretakene påvirker, og påvirkes av, bærekraft og klimaomstilling.

Bærekraftsrapporteringen skal gi et godt grunnlag for både strategiske og økonomiske beslutninger hos investorer, långivere, kunder og andre interessenter.

Dette er altså det store bildet – og viktig å ha i bakhodet i arbeidet med CSRD som både dere og vi i Finanstilsynet nå står midt oppe i.

Om CSRD

Gjennom CSRD og tilhørende standarder innføres obligatoriske rapporteringskrav om bærekraft for store deler av næringslivet. Den trinnvise innføringen innebærer at flere noterte foretak skal rapportere første gang for regnskapsåret 2024 i 2025 innenfor de frister som gjelder.

Hovedformålet med de nye rapporteringskravene er at selskapene rapporterer om påvirkning, risikofaktorer og muligheter -  som er relevant og sammenlignbar .

Det spesielle her, sammenlignet med hva vi er vant til, er at omfanget av rapporteringen er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet – det vil si at rapporteringen skal inneholde en vurdering av hvilken påvirkning selskapets virksomhet har på omgivelsene og andre veien;  hvilken påvirkning ulike bærekraftstemaer har på selskapets økonomiske resultater.

For foretakene er det viktig å ta inn over seg at den nye bærekraftsrapporteringen  blir likestilt med finansiell rapportering, og blir en del av årsberetningen. Rapporteringen om bærekraft utgjør den største omleggingen av foretaksrapportering vi har sett på flere tiår.  

Litt om styret, revisjonsutvalg og revisor

Det er styret i foretakene som har det overordnede ansvaret for bærekraftsrapporteringen, og det er naturlig  å minne om at

• Bærekraft og klima kan få betydelige finansielle implikasjoner – både økt risiko og økte muligheter
• Bærekraft har stor strategisk betydning - foretakene bør sørge for at mål knyttet til ESG blir definert og at ESG integreres i styringssystemer
• Taksonomien og CSRD er av betydning for kunder, investorer, långivere og dermed viktig for finansmarkedene
• Styret har allerede erfaring med håndtering av prosesser rundt finansiell rapportering. Dette gir et godt grunnlag for å etablere en god prosess.
• Viktig at styret har eierskap både til prosess og produktet

Ellers har revisjonsutvalget de samme oppgavere knyttet til rapporteringen om bærekraft som de har når det gjelder den finansielle rapporteringen. Oppfølging av rapporteringsprosessen, overvåking av internkontroll og risikostyring og ikke minst kontakt med og oppfølging av revisor og de attestasjoner som skal foretas. Bærekraft må dermed høyt på revisjonsutvalgenes agenda. Det er avgjørende å sikre tilstrekkelig og korrekt kompetanse, i tillegg til å ha kapasitet til å utføre de nye oppgavene.

Og sist men ikke minst; revisorene som skal attestere bærekraftsrapporten har en avgjørende rolle, og har dermed like store utfordringer som det foretakene har. Bærekraftsattestasjonene skal inntil videre avgis med moderat sikkerhet. Uansett om det er valgt revisor for foretaket og for årsregnskapsrevisjonen, eller om det er en annen revisor som velges som attestant for bærekraft, er det viktig at revisor ivaretar sin rolle som tillitsperson og utøver et kritisk skjønn.

Største utfordringer

Regelverket skal implementeres raskt  - det er omfattende og komplekst.

Arbeidet berører mange områder innenfor organisasjonen, og vil kreve samarbeid på tvers på en annen måte enn det man er vant med fra finansiell rapportering. Det er behov for ny kompetanse for å få det til. Dette gjelder både foretakene selv og dets organer og revisjonsselskapene som skal attestere bærekraftsrapporteringen.

• Nye typer data skal rapporteres - innenfor både E, S og G
• Foretakenes systemer er kanskje ikke rigget for å håndtere bærekraftsdata
• Verdikjedeperspektivet vil være krevende
  • det betyr at foretakene må rapportere på egen verdikjede: både oppstrøms (leverandør) og nedstrøms (kunder).
• Fagområder som ikke tidligere har vært vant til å jobbe sammen må samarbeide, slik at endringer i rutiner og prosesser blir nødvendig

Finanstilsynets arbeid

Finanstilsynet skal kontrollere at bærekraftsrapporteringen fra børsnoterte foretak er tilstrekkelig og i samsvar med det som kreves. I utvelgelsen av foretak for kontroll vil Finanstilsynets fokus være rettet mot vesentlige områder og hvor en kontroll antas å gi best investorbeskyttelse. Dette vil vi gjøre ut fra en risikobasert tilnærming og vi vil forholde oss til felleseuropeiske retningslinjer som gjelder alle tilsynsmyndigheter i EØS for hvordan arbeidet skal gjøres.

Vi, i likhet med de fleste andre, bygger opp kompetanse og følger med i utviklingen av standarder og beste praksis. Her er samarbeidet i ESMA (den europeiske tilsynsmyndigheten) svært viktig.

I løpet av 2025 skal vi for første gang gjøre vurderinger av om foretakenes rapportering om bærekraft er i samsvar med kravene – jeg kan forsikre om at dette tar vi på største alvor, vi vil skaffe oss oversikt og vurdere hvem og hva vi skal ettergå nærmere. Kvalitet og omfang på den bærekraftsrapporteringen som kommer i årsrapportene for 2024 vil være et helt sentralt punkt i de vurderinger Finanstilsynet vil gjøre ved utvelgelsen av foretak for kontroll, og hvilke områder vi prioriterer.

Samtidig har vi i Finanstilsynet forståelse for at nytt regelverk kan være krevende både å forstå og gjennomføre. Vi legger til grunn at kompetansen på regelverket, og rapporteringen, vil måtte utvikles over noe  tid. Det er å forvente at  rapporteringen i starten vil inneholde mangler, og at  revisor i sin attestasjon vil påpeke slike mangler.

Likevel, foretakene har plikt til  å forholde seg til de kravene som gjelder, og det er styrenes ansvar at rapporteringen til enhver tid er slik den skal være.

Finanstilsynet på sin side vil følge opp og kontrollere rapportene på en hensiktsmessig måte.   Vi vil bruke våre virkemidler (de er flere, men de viktigste er kontroll og håndheving) for å løfte frem mangler og svakheter ved rapporteringen - med det formål å heve kvaliteten.

Jeg har nevnt revisjonsutvalgenes viktige rolle; Finanstilsynet vil også følge opp at revisjonsutvalgenes arbeid oppfyller kravene som gjelder, og det er naturlig å knytte dette opp til hva vi ser i konkrete kontrollsaker.

Vi har også tilsynet med revisjonsselskapenes attestasjoner av bærekraftsrapportene og vi skal godkjenne bærekraftsrevisorene. Tilsynsarbeidet vil bli integrert i øvrig tilsynsvirksomhet på revisjonsområdet, og vil innrettet med en risikobasert tilnærming. Som nevnt vil vi være opptatt av at jobben gjøres slik den skal og etter de standarder som vedtas. Vi vil være opptatt av at revisor ivaretar tillitsmannsrollen på beste måte - i dette ligger at det må utvises et god profesjonelt skjønn.

Ellers kan jeg nevne at vi har et mål om at vårt nettsted etter hvert skal inneholde mer relevant informasjon om regelverket og praktisering av det.

Det er også relevant å nevne at vi nå gjør en gjennomgang av taksonomirapporteringen for 2023 som er det første året med lovpålagt taksonomirapportering for flere noterte foretak i Norge. Taksonomirapporteringen skal være en del av "management report"/årsberetningen, eventuelt inkludere en referanse til denne. Taksonomirapporteringen er omfattende, der foretakene skal gi en del kvalitativ informasjon og rapportere 3 KPIer i et standardisert skjemaformat som er utarbeidet av EU kommisjonen.

Vi ser at dette er utfordrende for foretakene og at det er mangler i rapporteringen. Dette er ikke uventet ettersom regelverket er nytt og kompleks og det i stor grad mangler veiledning.

Som tidligere år vil ESMA publisere de felles europeiske prioriteringene ventelig mot slutten av oktober, og jeg avslører neppe en stor hemmelighet når jeg sier at bærekraftsopplysninger etter både CSRD og taksonomiregelverket vil være en sentral del av prioriteringene.

Våre norske prioriteringer vil kommuniseres på utstederseminaret 14. november, og det må legges til grunn at bærekraftsopplysninger vil være en sentral del også av våre prioriteringer. I tillegg vil vi på dette seminaret kommunisere noe mer rundt gjennomgangen av taksonomirapporteringen i årsrapportene for 2023.

Råd til fremdrift:

• Finne ut når foretaket blir omfattet og begyn tidlig
• Bygge opp og/eller få tak i nødvendig kompetanse
• Ikke undervurdere arbeidet - regelverket er komplekst og omfattende – på mange måter mer omfattende enn regelverket for finansiell rapportering
• Vurdere og forstå betydningen for foretaket
• Sørge for at det er sammenheng og konsistens mellom den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen
• Være oppmerksom på at det tar tid å få frem riktige data
• Sørge for god kommunikasjon med revisor – gjelder særlig revisjonsutvalget
• Søke veiledning