Krav til livsforsikringsselskapenes bruk av risikoutjevningsfond

(Innlegget er også publisert i redigert form under tittelen "Må bruke mer av fondet" i papirutgaven av Dagens Næringsliv og på DN.no 27.08.2015)

Dagens Næringsliv har i det siste hatt flere artikler om livsforsikringsselskapenes avsetninger til risikoutjevningsfond. Det er stilt spørsmål ved om disse avsetningene har vært lovlige og om selskapene har oppfylt Finanstilsynets krav til bruk av avsetningene.

Et livsforsikringsselskaps risikoresultat består av premier selskapet tar for å dekke forsikringsrisikoer, med fradrag for faktiske kostnader i form av forsikringsavsetninger og utbetalinger for forsikringshendelser som død, pensjonsuttak og uførhet. Risikoresultatet er separert fra avkastningsresultatet, som er avkastningen på kundemidlene fratrukket den garanterte avkastningen på midlene. 

Forsikringsvirksomhetslovens hovedregel er at et negativt risikoresultat (underskudd) skal dekkes av selskapet, mens et overskudd skal tildeles kundene med utgangspunkt i de risikopremier som er betalt i den enkelte kontrakt. Selskapene kan likevel avsette inntil halvparten av et overskudd på risikoresultatet i et risikoutjevningsfond.

Selv om risikoutjevningsfondet i finansregnskapet føres som egenkapital, er fondet etter forsikringsvirksomhetsloven en del av de forsikringsmessige avsetningene. Fondet skal i utgangspunktet benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet, og regelverket begrenser ikke hvilke kontrakter eller grupper som avsetningen kan brukes på, utover at det må være kontrakter med rett til overskuddstildeling.

I tillegg kan risikoutjevningsfondet anvendes til å øke premiereserven (kapitalverdien av framtidige forpliktelser) knyttet til forsikringsrisiko. Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan Finanstilsynet pålegge et selskap å benytte hele eller en del av fondet til å øke premiereserven for kontrakter der dette anses nødvendig.

En del norske livsforsikringsselskaper har de senere årene avsatt midler til risikoutjevningsfond innenfor lovens adgang. Ved utgangen av 2014 utgjorde disse avsetningene om lag 2 mrd. kroner.

Om lag halvparten av avsetningene ble gjort i årene 2011-2013. I disse årene avsatte selskapene samtidig avkastningsoverskudd på kundemidler for å bidra til å dekke behovet for økte reserver for pensjonsforsikringer som følge av økt levealder. Dette ble, i tråd med Finanstilsynets retningslinjer, gjort i påvente av en ny tariff for biometrisk risiko, som ble gjort gjeldende fra 2014.

Økt levealder krever en betydelig økning i livsforsikringsselskapenes reserver. Siden pensjonsforpliktelsene i stor grad er langsiktige, gis pensjonsinnretningene mulighet til å bygge de nødvendige reservene over flere år. Finanstilsynet kan godkjenne opptrappingsplaner på inntil syv år som løper fra og med 2014. Medregnet de tre årene 2011-2013 da selskapene avsatte kundeoverskudd i påvente av ny forsikringstariff, blir opptrappingsperioden inntil ti år. I den forbindelse har Finanstilsynet åpnet for at inntil 80 prosent av behovet for økte reserver kan dekkes av avkastningsoverskudd på kundenes forsikringsmidler, slik loven gir adgang til når hensynet til et selskaps soliditet tilsier det.

Det økte reservebehovet som følger av økt levealder, innebærer at risikoresultatene, inntil den nye forsikringstariffen ble innført, ikke i tilstrekkelig grad har fanget opp den underliggende utviklingen i biometrisk risiko.  I en situasjon der myndighetene har funnet det nødvendig å tillate at en stor del av behovet for økte reserver dekkes av kundenes avkastningsoverskudd, er det derfor rimelig at tidligere avsatte midler i risikoutjevningsfond brukes til å dekke behovet for økte reserver.

Selskapenes opptrappingsplaner for å oppfylle de nye avsetningskravene skal godkjennes av Finanstilsynet. I noen av planene er det etter Finanstilsynets vurdering ikke lagt opp til en tilstrekkelig rask anvendelse av risikoutjevningsfondet. Finanstilsynet har vært i dialog med berørte selskaper om utformingen av opptrappingsplanene og har stilt krav om at fondet må brukes til å øke premiereservene i en tidlig fase av opptrappingsplanen. Det er særlig viktig at avsetninger til fondet foretatt i årene 2011-2013, da selskapene kunne avsette kundenes avkastningsoverskudd i påvente av den nye tariffen, blir brukt raskt. Bruken av risikoutjevningsfond til å øke premiereservene i 2014 var etter Finanstilsynets vurdering for lav. Finanstilsynet krever derfor at en stor del av fondet brukes til å øke premiereservene i 2015.