IFRS 9 EU-godkjent

Etter forordning nr. 1606/2002 ("IFRS-forordningen") skal utstedere hvis omsettelige verdipapirer er notert på et regulert marked, utarbeide sine konsernregnskap i overenstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder. Forordningen er gjennomført i norsk rett, jf. regnskapsloven § 3-9. EU-kommisjonen vedtok 22. november 2016 å ta inn IFRS 9 i IFRS-forordningen med virkning fra 1. januar 2018.

Etter gjeldende regnskapsregler nedskrives utlån først når det foreligger objektive bevis for tapshendelse. Vesentlige finansielle vanskeligheter hos debitor er eksempel på slik tapshendelse. Den nye standarden innebærer krav om tapsavsetninger også på nye og "friske" utlån, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste tolv månedene. For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter etableringen, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Den nye regnskapsstandarden forventes å medføre økte tapsnedskrivninger.

EBA publiserte 10. november 2016 en rapport om konsekvensvurdering av IFRS 9 basert på en spørreundersøkelse blant om lag 50 større banker i Europa. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i begynnelsen av 2016. 

EBA er i ferd med å ferdigstille en veiledning om foretakenes kredittrisikostyring og regnskapsføring av forventet kredittap. Et utkast har vært på høring og høringssvarene er nå til behandling. Formålet med veiledningen er å sikre god kredittrisikostyring knyttet til innføring og fortsatt anvendelse av regnskapsregler for forventet kredittap. Veiledningen inneholder åtte prinsipper adressert til foretakene og tre prinsipper adressert til tilsynsmyndigheter. Det gis også kommentarer til enkelte temaer i IFRS 9. Veiledningens ikrafttredelsestidspunkt er foreslått til 1. januar 2018. 

ESMA publiserte 10. november 2016 en offentlig uttalelse vedrørende implementeringen av IFRS 9. I uttalelsen påpekes viktigheten av å gi informasjon i årsregnskapet for 2016 og i delårsregnskap og årsregnskap for 2017, om implementering av IFRS 9 og virkningen av overgang til anvendelse av standarden. Avhengig av vesentlighet og spesifikke forhold ved det enkelte finansforetak, bør det i årsregnskapet for 2016 foreligge beskrivelse og forklaring om hvordan viktige IFRS 9 bestemmelser vil bli implementert. Videre blir det fremhevet at mulige effekter av endret regelverk bør kvantifiseres. Hvis det ikke er mulig å gi kvantitativ informasjon, må det gis kvalitativ tilleggsinformasjon.

Baselkomiteen publiserte i oktober 2016 to høringsnotater om mulige justeringer i kapitaldeknings-regelverket, herunder overgangsregler, som følge av nye regler for tapsnedskrivninger.

EU-kommisjonen har 23. november presentert forslag om endringer i kapitaldekningsregelverket (CRR) som blant annet inkluderer en regel om at effekten av nye tapsnedskrivningsregler ved overgangen fra IAS 39 til IFRS 9 kan fases gradvis inn over en femårsperiode.