Regelverket for garanterte pensjonsprodukter – utkast til høringsnotat

Finansdepartementet satte i november 2017 ned en arbeidsgruppe for å vurdere regelverket for garanterte pensjonsprodukter. Arbeidsgruppen avleverte sin rapport 28. september 2018. I brev fra Finansdepartementet 10. januar 2019 fikk Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide utkast til nødvendige lov- og forskriftsendringer, samt utkast til høringsnotat, basert på alle regelverksskissene som er vurdert i arbeidsgruppens rapport. Finanstilsynet ble samtidig bedt om å vurdere hvilke av regelverksendringene som bør gjennomføres.

Finanstilsynet sendte 3. juli 2019 utkast til høringsnotat til Finansdepartementet. Høringsnotatet omhandler alle regelverksforslagene som arbeidsgruppen omtaler i sin rapport, med Finanstilsynets vurderinger av forslagene. I notatet anbefaler Finanstilsynet at tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond bør slås sammen til et felles bufferfond som fordeles på den enkelte kontrakt. Bufferfondet bør kunne dekke all avkastningsrisiko for pensjonsleverandørene. Finanstilsynet foreslår at det ikke settes en øvre grense for størrelsen på bufferfondet i oppsparingsperioden. For individuelle kontrakter foreslås det imidlertid en øvre grense for størrelsen på bufferfondet i utbetalingsperioden. Mange av foretakene regnskapsfører i dag en vesentlig del av investeringene til amortisert kost, og dette danner også grunnlaget for avkastningsberegningene. Finanstilsynet foreslår at avkastningen i det enkelte år skal beregnes med utgangspunkt i markedsverdien av eiendelene, også for obligasjoner og utlån. Finanstilsynet anbefaler ikke innføring av en ordning med lånt egenkapital/sluttgaranti. Dersom forslaget om et felles bufferfond ikke gjennomføres, anbefaler Finanstilsynet enkelte endringer i dagens regler for tilleggsavsetninger.

I tillegg til ulike regelverksforslag knyttet til buffere, er andre endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter vurdert. Finanstilsynet foreslår at det, under visse vilkår, åpnes for at pensjonsleverandøren kan gi kompensasjon for bortfall av rentegarantien ved slik konvertering. Det foreslås videre at dagens regler om konvertering uten at det gis kompensasjon, beholdes. Pensjonsleverandører og fripoliseinnehavere kan i dag kreve at utbetalingstiden for små fripoliser skal settes ned til det antall år som innebærer at årlig pensjon tilsvarer om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet foreslår å heve denne grensen til en årlig utbetaling på 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Videre foreslås det å gi kundene frihet til å velge raskere utbetaling mellom 50 og 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.