Tematilsyn om egnethetstesting ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer

Gjennomført tematilsyn

Finanstilsynet har blant annet gjennomført et tematilsyn som omfattet undersøkelser av kundedokumentasjon fra tre AIF-forvaltere med tillatelse til å markedsføre fem ulike alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. Fondene var tilføringsfond, klassifisert som enten eiendomsfond eller private equity fond. Finanstilsynet har kontrollert dokumentasjonen av egnethetstestingen knyttet til 100 ikke-profesjonelle investorer som har tegnet seg i fondene.

Finanstilsynet har gjort enkelte observasjoner fra tilsynsarbeidet og forutsetter at foretakene innretter seg:

• Kvaliteten og omfanget av dokumentasjonen av egnethetstestingen var svært varierende, og i mange tilfeller var den ikke tilstrekkelig utfyllende og nøyaktig til å kunne vurdere om reglene er fulgt.
• I enkelte tilfeller manglet dokumentasjon av de vurderinger som må foretas forut for en eventuell investering. Det benyttes ofte skjema, men disse består i stor grad av avkrysninger, uten at det fremgår hvordan opplysningene er vurdert. Dokumentasjonen har gitt inntrykk av at det ikke var foretatt noen reell vurdering av om investeringen var egnet som plasseringsalternativ. Foretakets individuelle vurderinger som leder frem til en eventuell konklusjon om at investeringen anses egnet for den aktuelle kunde skal dokumenteres.
• Dokumentasjonen var i enkelte tilfeller så fragmentert og vanskelig tilgjengelig at kontrollen i praksis var vanskelig å gjennomføre. Finanstilsynet understreker at dokumentasjonen av egnethetstestingen må være oversiktlig og kunne fremlegges samlet slik at kontrollen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte, også ved langvarige og løpende kundeforhold.
• Dokumentasjonen manglet til dels oversikt over kundens totalportefølje, og beskrivelsene av de ulike aktiva har tildes vært for lite presist angitt. Det synes videre som om det i egnethetsvurderingene legges for stor vekt på kundens finansielle stilling, og at andre momenter, slik som kunnskap og erfaring, ikke får tilstrekkelig betydning.
• Foretakene benytter i stor grad eksterne distributører som gjennomfører og dokumenterer egnethetstestingen på vegne av forvalteren. Foretakenes oppfølging av eksterne distributører har til dels vært for svak. Foretaket må forut for valg av distributør sikre at distributøren har gode nok interne systemer, rutiner og ressurser for å kunne utføre oppgavene på en god måte. Dette gjelder også der distributøren selv er omfattet av krav til kundehåndtering, slik som verdipapirforetak og banker.
• Foretaket må sikre at distributøren kan fremlegge dokumentasjon av egnethetstestingen på en slik måte at det er praktisk mulig å foreta kontroller, og at opplysningene er tilstrekkelig utfyllende til å kunne fastslå om en investeringen er egnet for den enkelte kunde. Foretaket må videre forsikre seg om at distributøren har tilstrekkelig kunnskap om det aktuelle fondet som skal markedsføres og vil innhente nødvendige opplysninger om kunden slik at det er mulig å kartlegge kunden og foreta en vurdering av om fondet egner seg som investeringsalternativ. Foretaket må følge opp distributørens arbeid og foreta kontroller av de utkontrakterte oppgavene.
• Ingen av foretakene som var gjenstand for tematilsynet kunne vise til eksempler på gjennomførte egnethetsvurderinger som hadde ledet til en konklusjon om at fondet ikke var egnet som plasseringsalternativ og på det grunnlag hadde avvist kunder.
• Selv om foretakene på forhånd har gjort en utvelgelse av kunder, har det formodningen mot seg at investeringene kan anbefales for samtlige kunder etter en individuell vurdering slik som egnethetstestingen forutsetter. Finanstilsynet finner grunn til å understreke at kravene til egnethetstesting ikke kun er formalkrav, men at det må foretas en reell faglig forsvarlig prøving basert på en riktig kartlegging av kundene og god kunnskap om markedsforhold og det aktuelle fondet.  

Tematilsynet ble avsluttet med endelige merknader som ble sendt foretakene 28. juni 2019.

Investorbeskyttelse må ivaretas i markedsføring av alternative investeringsfond

Alternative investeringsfond kan være kompliserte strukturer med høy risiko og liten eller ingen mulighet til innløsning i løpet av fondets levetid. Levetiden kan strekke seg utover en periode på fem til åtte år. Kostnadsstrukturen er ofte kompleks, og det kan være vanskelig å få oversikt over og forstå betydningen av samlede kostander for en investering. Dette gjelder ikke minst for ikke-profesjonelle investorer som tilbys å investere gjennom tilføringsfond til fond beregnet for profesjonelle investorer. For disse vil det påløpe ekstra kostnader. Et fond som kan være et egnet plasseringsalternativ for profesjonelle investorer som investerer direkte, kan være uegnet for ikke-profesjonelle som må investere gjennom et tilføringsfond.

Investorbeskyttelse står sentralt i reguleringen av og tilsynet med markedsføringen av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle. Ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer stilles det blant annet krav om egnethetstesting. Kravet om egnethetstesting innebærer at det forut for en eventuell investering må vurderes om investeringen vil være i samsvar med kundens investeringsmål, om kunden har nødvendig kunnskap og erfaring til å forstå risikoen, og er finansielt i stand til å håndtere den. For mange ikke-profesjonelle vil en investering i et alternativt investeringsfond ikke oppfylle kriteriene. Kunden skal i så fall heller ikke ledes inn i investeringen.

Rådgivningen og markedsføringen skal dokumenteres. Dokumentasjonen må være tilstrekkelig omfattende og opplysningene må fremstilles på en slik måte at Finanstilsynet på grunnlag av dokumentasjonen skal kunne kontrollere om egnethetstestingen er foretatt korrekt, herunder om det er gjort en forsvarlig vurdering av om investeringen kan anses egnet for den enkelte.