Dyre fond og Finanstilsynets rolle

Dagens Næringsliv publiserte 22. november en artikkel hvor Jorge Jensen i Forbrukerrådet kritiserer fondsbransjens salgspraksis. Jensen mener Finanstilsynet må på banen.

Investeringer i verdipapirfond er en viktig del av forbrukernes sparing, både direkte og indirekte gjennom pensjonsordninger. Finanstilsynet skal bidra til et velfungerende og effektivt fondsmarked, der kundenes interesser ivaretas på en god måte. Tilsyn med fondsforvaltere og distribusjon og salg av fond og pensjonsprodukter er prioriterte oppgaver for Finanstilsynet.

Verdipapirfond er et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse gjennom lovgivningen. Kunden skal få balansert og klar informasjon om produktenes avkastningsrisiko og alle kostnader og gebyrer, samt hvordan samlede kostnader påvirker avkastningen. Det er derfor positivt med oppmerksomhet om betydningen av kostnadene på fondsområdet. Kundene må få vite hva de kjøper og hva de betaler for.

Det er et bredt spekter av ulike typer fond som tilbys på det norske markedet, både fra norske og utenlandske forvaltere. Fondene er ulike med hensyn til blant annet investeringsmandat, risikoprofil, likviditet og kostnader. Indeksfond har betydelig lavere forvaltningshonorarer enn aktivt forvaltede fond, og det er i dag flere tilbydere av indeksfond på det norske markedet.

Finanstilsynet har fulgt opp flere saker der kostnader og avkastning i fond har vært et tema. Fond som har vært markedsført og priset som aktivt forvaltede fond, men som i realiteten har vært forvaltet som indeksfond, såkalt skapindeksering, er fulgt opp – også med pålegg om å endre markedsføringen. Andre viktige temaer har vært forvaltningen av kombinasjonsfond og bruk av relevante referanseindekser, der Finanstilsynet har påpekt svakheter i kapitalforvalternes innretning og markedsføring av produktene.

Det siste året har Finanstilsynet fulgt opp verdipapirforetakenes etterlevelse av strengere krav til å motta distribusjonsgodtgjørelse, såkalte returprovisjoner. Det har vært vanlig at distributørene har mottatt en fast prosentandel av forvaltningshonoraret (gjerne 50 prosent), beregnet på grunnlag av verdien av kundens fondsandeler. En svakhet med dette har vært at salg av fond med høye honorarer har gitt distributøren bedre inntjening enn salg av fond med lavere honorarer. Dessuten fremstår betalingen for distribusjon som skjult for kundene. Etter Finanstilsynets påpekninger om at praksisen med returprovisjoner ikke kan opprettholdes, ser vi nå at honorarmodellene endres.

Finanstilsynet har også overfor forvaltningsselskapene understreket at bortfall av distribusjonskostnader må komme andelseierne til gode i form av lavere honorarer. Forvaltningsselskapene plikter å påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte, og skal ikke belaste fondet unødige kostnader. Finanstilsynet forventer at endringene vil føre til reduserte kostnader for kundene.

Finanstilsynets rolle er som nevnt å bidra til velfungerende markeder gjennom blant annet å føre tilsyn med foretakene. De skal gjennom sin virksomhet sikre forbrukerne det vernet som lovgivningen forutsetter gjennom god forvaltning, informasjon, rådgivning og salg. Det er derimot ikke Finanstilsynets oppgave å gi investeringsråd, eller å anbefale enkelte produkter fremfor andre ut fra kostnadene.