Forbrukere og kryptovaluta

Under pandemien har norske forbrukere i økende grad søkt nye spare- og investeringsalternativer. Kryptovaluta har fått en oppmerksomhet som svært få andre investeringsalternativer har blitt til del. Teknologien er ny og spennende, profilerte investorer og kjendiser har kjøpt seg inn, og påvirkere markedsfører dem i sosiale medier. Hvorfor advarer da Finanstilsynet og finansmyndighetene i EU forbrukerne mot risikoen ved å kjøpe kryptovalutaer?

De fleste kryptovalutaer er utsatt for ekstreme prissvingninger. Risikoen for tap er høy. En kryptovaluta har normalt bare en verdi innenfor det systemet som har etablert den, i motsetning til tradisjonelle investeringsalternativer som er knyttet til f.eks. råvarer og aksjer. Prisdannelsen er i mange tilfeller ikke transparent.

Markedet har også tiltrukket seg betydelig kriminell aktivitet. Svindlere bruker spam, datavirus, falske tegninger og en rekke ander teknikker for å lure forbrukere.
Dette betyr at det er vanskelig å orientere seg i markedet, og at risikoen for tap er meget stor. Muligheten for å forutse verdiutviklingen, eller få velfunderte råd, er på den annen side svært liten. I tillegg kan manglende nedsalgsalternativer og driftsavbrudd gjøre det vanskelig å få omsatt valutaen når man ønsker å selge.

Kryptovaluta er i det store og hele uregulert. I sterk kontrast til regulerte spare- og investeringsprodukter, finnes det ikke noe lovfestet forbrukervern for kjøpere av kryptovaluta. Fra tid til annen gis det råd om å handle på norske plattformer fordi disse er godkjent av Finanstilsynet. Dette er sterkt villedende. Plattformene har en meldeplikt til Finanstilsynet etter hvitvaskingsregelverket, men utover hvitvaskingstilsyn fører ikke Finanstilsynet tilsyn med disse aktørene.

Kontrasten mellom kryptovaluta og regulerte spare- og investeringsprodukter er slående. Det siste tiårene er forbrukervernet på for eksempel verdipapirområdet blitt betydelig styrket. Krav om bl.a. tillatelse til å drive virksomhet, til rådgivning og til at selgeren skal opptre i kundens interesse har ikke fjernet risikoen for verdisvingninger, men gir et forbrukervern som er vesentlig sterkere enn det som gis kjøpere av kryptovaluta.

Det er et sterkt behov for rettslige rammer og investorvern hvis kryptovaluta skal kunne bli en egnet investeringsform for forbrukere. EU-kommisjonen la i september 2020 frem et forslag til regulering av kryptomarkedet med en forventning om at et regelverk skal være på plass innen fire år. Forslaget inneholder regler om bl.a. markedsmisbruk, autorisasjon av utstedere og investorvern.

Inntil et slikt regelverk er på plass, bør den som vurderer å handle med kryptovaluta, tenke seg godt om og forstå den betydelige risikoen som slike investeringer innebærer. Forbrukere som med åpne øyne vil prøve dette, bør ikke investere mer enn de kan tåle å tape.