Endringer i CRR/CRD IV-forskriftens bestemmelser om tilsynsmyndigheters vurdering av IRB-modeller

IRB-metoden innebærer at kapitalkravet for hvert utlån beregnes ut fra bankens egne estimater for misligholdssannsynlighet (PD) og tapsgrad (LGD). Bruk av IRB-metoden stiller strenge krav til bankenes modeller og risikostyring, herunder at modellene fanger opp risiko på en forsvarlig måte, at estimatene spiller en vesentlig rolle i kredittinnvilgelse og risikostyring, og at de er gjenstand for regelmessig validering. I henhold til kapitalkravsforordningen, artikkel 144, kan IRB-tillatelse bare innvilges dersom det er dokumentert at disse kravene er oppfylt.

Mer om forordning 2022/439
Kommisjonsforordningen gir utfyllende bestemmelser for tilsynsmyndigheters vurdering av foretakenes etterlevelse av kravene i regelverket. Dette omhandler behandling av søknader om IRB-tillatelse, søknader om bruk av IRB-modeller på nye porteføljer og engasjementskategorier, søknader om vesentlige endringer i gjeldende tillatelser og modeller, samt tilsynsmyndighetenes oppfølging av foretakenes bruk av IRB-metoden i henhold til CRD IV-direktivet (direktiv 2013/36).

Fortalen til kommisjonsforordningen fremhever viktigheten av konsistent vurdering på tvers av EU-land. Det presiseres samtidig at det er betydelig behov for skjønnsmessige vurderinger. Forordningen stiller derfor minimumskriterier for kontroll av etterlevelse av kravene, og forplikter tilsynsmyndighetene til å kontrollere også andre kriterier som de anser nødvendige for dette formålet.

Kommisjonsforordningen spesifiserer flere kontroller som skal gjennomføres i vurderingen av IRB-modellene. Tilsynsmyndighetene skal blant annet vurdere om estimater for misligholdssannsynlighet (PD) representerer et langsiktig gjennomsnitt som i tilstrekkelig grad hensyntar observasjoner fra økonomiske nedgangstider. Tilsynsmyndighetene skal også vurdere om foretakenes definisjon av mislighold er i henhold til kapitalkravsforordningen.

Tilsynsmyndighetene skal vurdere om LGD-estimatene er representative for økonomiske nedgangstider, dersom disse estimatene er mer konservative enn et langsiktig gjennomsnitt. Tilsynsmyndighetene skal også vurdere metodene som anvendes for engasjementer som er i mislighold.

Videre skal tilsynsmyndighetene vurdere om bankene har tillagt IRB-estimatene tilstrekkelig sikkerhetsmargin som følge av mangler i datagrunnlag eller metoder anvendt i estimeringen og usikkerhet som følge av endringer i retningslinjer for utlån eller gjenvinning.

Kommisjonsforordningen stiller også spesifikke krav til årlig kontroll av institusjonenes validering av IRB-systemet. Ettersom IRB-modellenes kvalitet i vesentlig grad påvirker beregningsgrunnlaget for kapitalkravet skal det kontrolleres at validering foretas årlig. Tilsynsmyndighetene skal også kontrollere at valideringsfunksjonen er tilstrekkelig uavhengig og gir en objektiv vurdering av systemet. I tillegg skal det kontrolleres at det gjennomføres årlig internrevisjon av systemet.

Pålitelige IT-systemer er nødvendig for å sikre kvaliteten på datagrunnlaget for modellene og for korrekt beregning av kapitalkravet. I henhold til kommisjonsforordningen skal tilsynsmyndighetenes kontrollere at finansinstitusjonenes IT-systemer er pålitelige og at IT-infrastrukturen er robust.

Om Finanstilsynets vurdering og oppfølging av IRB-modeller
EU-kommisjonen har fastsatt de utfyllende bestemmelsene basert på forslag fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). I juli 2022 ble delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/439 tatt inn i EØS-avtalen. Finanstilsynet har 28. juli 2022 gjennomført forordningen i norsk rett, ved henvisning i CRR/CRD IV-forskriften § 2 andre ledd nr. 62.

EBA har i tillegg utarbeidet omfattende retningslinjer for IRB-modeller. Finanstilsynet legger disse til grunn i sin forståelse og praktisering av regelverket. En oppdatert oversikt over retningslinjer som legges til grunn for tilsynets praksis, er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsted

Praktiseringen av regelverket krever likevel skjønn på en rekke områder og stiller høye krav til bankenes og myndighetenes vurderinger. En særskilt utfordring for norske finansforetak er at datagrunnlaget for IRB-modellene gjennomgående reflekterer gode tider i norsk økonomi med moderate konjunkturutslag, mens estimatene for PD og LGD skal reflektere foretakenes langsiktige tapserfaring. Rundskriv 3/2021 redegjør for Finanstilsynets praksis på dette og andre sentrale områder i regelverket.

Les mer

• Forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) (Lovdata)
• EUs kommisjonsforordning 2022/439 (EUR-Lex)
• Finanstilsynets rundskriv 3/2021 om krav til IRB-modeller 
• Oversikt over retningslinjer fra EBA