Fastsettelse av krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)
Nyheter
Publisert: 9. desember 2022
Sist endret: 13. januar 2023
Finanstilsynet har 8. desember 2022 fastsatt minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for 11 banker.
Beslutningene er et resultat av Finanstilsynets vurdering av det enkelte foretak i forbindelse med det årlige arbeidet med krisetiltaksplaner for norske banker. Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt. Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ved intern oppkapitalisering (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banker mv. til enhver tid skal oppfylle MREL, slik at foretakene har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.
Kravene til risikovektet og uvektet MREL fremgår av finansforetaksforskriften §§ 20-4, første ledd, 20-5 og 20-6. Begge kravene skal oppfylles til enhver tid jf. finansforetaksforskriften § 20-4 første ledd. Kravet som gir det høyeste beløpet er bindende. Kravene er fastsatt som en prosentsats av det til enhver tid gjeldende henholdsvis justert risikovektet beregningsgrunnlag og justert eksponeringsmål for uvektet kjernekapitalandel. For banker med hel- eller deleide OMF-foretak er det foretatt justeringer som reflekterer at OMF-foretak er unntatt fra MREL. Det uvektede kravet for alle bankene er seks prosent (to ganger minstekravet til uvektet kjernekapitalandel).
I henhold til vedtakene og i tråd med CRD artikkel 128 fjerde ledd, kan ikke den ansvarlige kapitalen som benyttes for å dekke det kombinerte bufferkravet samtidig benyttes til å dekke risikovektet MREL. Følgelig vil det effektive behovet for instrumenter som kan oppfylle risikovektet MREL være summen av MREL-prosenten og det kombinerte bufferkravet (CBR) ("effektiv MREL").
Bank |
MREL-prosent |
Effektiv MREL-prosent |
---|---|---|
DNB Bank ASA* |
27,80 |
37,08 |
OBOS-banken** |
26,30 |
33,80 |
Sparebank 1 Nord-Norge |
25,92 |
34,84 |
Sparebank 1 SMN |
26,70 |
35,60 |
Sparebank 1 SR-Bank |
26,20 |
35,20 |
Sparebank 1 Sørøst-Norge** |
26,50 |
34,00 |
Sparebank 1 Østlandet |
26,60 |
35,60 |
Sparebanken Møre** |
24,90 |
32,40 |
Sparebanken Sogn og Fjordane** |
24,90 |
32,40 |
Sparebanken Sør** |
24,90 |
32,40 |
Sparebanken Vest |
26,00 |
35,00 |
Sparebanken Øst** |
25,10 |
32,60 |
*Ikke inntatt i opprinnelig tabell
**Som følge av Finansdepartementets beslutning av 16. desember 2022 om å utsette økningen av systemrisikobufferkravet for banker som bruker standardmetoden fra 3,0 prosent til 4,5 prosent med ett år, til utgangen av 2023, er MREL-vedtakene av 8. desember for disse bankene endret av Finanstilsynet 13. januar. Endringene medfører en reduksjon av MREL-prosenten og effektiv MREL-prosent på henholdsvis 1,5 og 3,0 prosentpoeng.
Etterstillelse (herunder innfasing)
Etterstillelse betyr at Finanstilsynet kan beslutte at deler av kravet skal oppfylles med ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med prioritet som oppfyller kravene i finansforetaksloven § 20-32 (1) nr. 4. Det samlede kravet til etterstillelse skal beregnes som en prosent av det til enhver tid gjeldende (justerte) risikovektede beregningsgrunnlaget og oppfylles i sin helhet innen 1. januar 2024. I samsvar med BRRD2, og finansforetaksforskriften § 20-7 femte ledd beregnes det samlede etterstillelseskravet i henhold til den såkalte tilsynsformelen:
2 x minstekravet i pilar 1 + 2 x pilar 2-kravet + det kombinerte kapitalbufferkravet
Den rene kjernekapitalen som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan også brukes til å oppfylle det samlede etterstillelseskravet.
Videre skal et mellomliggende krav til etterstillelse oppfylles fra 1. januar 2023. Kravet er fastsatt til midtpunktet mellom minstekravet til etterstillelse som gjaldt fra 1. januar 2022, og det endelige samlede etterstillelseskravet per 1. januar 2024 (oppdatert tilsynsformel).
Grunnlag for beregningene
Kapitalkravene som er benyttet i beregningen er krav per 31. desember 2021, samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2023. Endringer i kombinert bufferkrav (CBR) som inntreffer etter fastsettelsen av MREL vil automatisk reflekteres i og påvirke effektiv MREL og samlet krav til etterstillelse.
Særskilt om MREL for DNB, SCB, Sbanken og Bank Norwegian
MREL for DNB Bank ASA vil bli fastsatt i samråd med kriseutvalget for konsernet i løpet av 2022 og for Santander Consumer Bank i samråd med kriseutvalget for konsernet i løpet av første halvår 2023. MREL for Sbanken ble sist oppdatert med virkning fra 1. januar 2022 og gjelder i utgangspunktet inntil fusjonen med DNB er gjennomført. Det er ikke fastsatt MREL for Bank Norwegian grunnet den gjennomførte fusjonen med Nordax Bank AB som innebærer at den norske virksomheten nå er en filial av en svensk bank.