Finanstilsynets vurderinger av kapitalbehov i bankene

I en kronikk i DN 23. juni kritiserer Gøril Bjerkan Finanstilsynet for å være gjenstridig og mener dagens praksis for å fastsette bankspesifikke kapitalkrav (såkalte pilar 2-krav) er tvilsom ut fra et rettssikkerhetshensyn.

Finanstilsynet har en plikt etter loven å foreta vurderinger av risiko og kapitalbehov i den enkelte bank. Finanstilsynet foretar slike vurderinger regelmessig, hyppigere for store banker enn for små.

Vurderingene av risiko og kapitalbehov beskrives nærmere i en tilbakemelding til banken som munner ut i et vedtak om kapitalkrav. Det ligger i sakens natur at begrunnelsen for vedtaket vil inneholde elementer av skjønn og at banken kan være uenig i hvordan skjønnet utøves. Før et vedtak treffes, får banken tilsvarsmulighet. Et vedtak kan også klages inn for Finansdepartementet og prøves for domstolene.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, har gitt nærmere retningslinjer for tilsynsmyndighetenes vurderinger, som Finanstilsynet har meddelt at det vil følge. Finanstilsynet har publisert et rundskriv som også redegjør nærmere for metodikk som brukes som støtte i vurderingene. 

Finanstilsynet oppfatter Bjerkan dithen at hun mener det ikke bør fastsettes pilar 2-krav før rammene i større grad er nedfelt i lov og forskrift. I kronikken vises det til Finansdepartementets oppdrag til Finanstilsynet om å foreslå lov og forskriftsendringer innen utgangen av oktober 2022. I 2020 og første halvdel av 2021 ble fastsettelsen av pilar 2-krav stilt i bero som følge av pandemien, og prosessen for mange banker ble derfor utsatt. Finanstilsynets planer for fastsettelse av pilar 2-krav i 2022 er i tråd med tildelingsbrev og resultatmål som Finansdepartementet fastsetter for Finanstilsynet.