Hvitvaskingslovens krav til kunde-ID

2. september 2022 publiserte Finanstilsynet et vedtak om å ilegge DNB tvangsmulkt. Grunnlaget for vedtaket var at banken ikke har oppfylt Finanstilsynets pålegg om å rette mangelfull innhenting og lagring av legitimasjon for et betydelig antall kunder. Samme dag publiserer DN en lederartikkel som omtaler vedtaket som "for firkantet", og det stilles spørsmål ved om Finanstilsynet mener at banken skal reise hjem til kundene for å identifisere dem.

DN synes å mene at Finanstilsynet bør gi banken unntak fra å innhente ID på kunder over 80 år. Til dette skal det bemerkes at loven ikke gir Finanstilsynet hjemmel til å innvilge et slikt unntak. Videre er ikke legitimasjonskravet så rigid som framstillingen i DN gir inntrykk av. Verken regelverket eller Finanstilsynet krever pass, førerkort eller ID-kort for å oppfylle legitimasjonskrav. Finanstilsynet har i veiledning gitt detaljerte beskrivelser om hvordan foretak underlagt hvitvaskingsloven kan oppfylle legitimasjonskravet, også for sårbare grupper uten konvensjonell legitimasjon, herunder for syke og eldre personer. Vår erfaring er at foretakene finner veiledningen nyttig, og at saker ofte finner sin løsning i dialog med kunden.

Videre viser DN til innskjerping av hvitvaskingsloven i fjor som følge av nytt EU-regelverk. Kravet om at banker og andre underlagt hvitvaskingsloven løpende må følge opp kundene sine, ble imidlertid innarbeidet i hvitvaskingsloven i 2009, og er som de fleste andre forpliktelser i regelverket en gjennomføring av EU/EØS-direktiver. Kravet er sentralt for å sikre at alle oppdaterer informasjon og dokumentasjon om kundene sine med jevne mellomrom, særlig i tilfeller der det mangler dokumentasjon som skulle vært innhentet tidligere. Å vite, og kunne dokumentere, korrekt kundeidentitet er sentralt i arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking.

Finanstilsynet sendte derfor i 2010 brev til alle banker med beskjed om at de måtte lage handlingsplaner for hvordan kravene skulle oppfylles. Mye hadde vært enklere, både for bankenes og deres kunder, dersom dette brevet hadde blitt fulgt opp relativt raskt. Finanstilsynets erfaring er dessverre at mange banker gjorde lite for å oppfylle kravet før Finanstilsynet fra 2019 fikk utvidede hjemler til å følge opp manglende etterlevelse.

Det er forståelig at det kan være krevende for bankenes kunder når en bank ber om legitimasjon med kort frist fordi banken ikke har oppfylt et lovkrav som skulle ha vært oppfylt for lenge siden. Da har bankene et særlig ansvar for å følge opp kundene på en god måte og bruke de muligheter regelverket gir til å ta hensyn til kundenes livssituasjon og forutsetninger. Myndigheter som har til oppgave å føre tilsyn med at loven etterleves, kan veilede om, men ikke sette til side, lovkrav.