Utvalgte temaer av særlig praktisk betydning for regnskapsførere og regnskapsforetak ved ikrafttredelse av ny regnskapsførerlov

Personer som har godkjenning som regnskapsfører når loven trer i kraft

1. Autoriserte regnskapsførere får tittelen «statsautorisert regnskapsfører»

Alle som er autoriserte regnskapsførere per 31. desember 2022 får tittelen "statsautorisert regnskapsfører". Endring av tittel skjer automatisk i Regnskapsførerregisteret.

2. Nytt etterutdanningskrav

Minstekravet til etterutdanning øker fra 77 til 80 timer. Etterutdanningen må omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor fagemnene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring. Foretaksrett motsvarer fagemnet "rettslære" etter gjeldende rett, og "regnskapsføring" motsvarer fagemnet "regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk" etter gjeldende rett. Kravet til et konkret antall timer innenfor bestemte fagemner er ikke videreført.

Den nye regnskapsførerloven innfører begrepet "strukturert opplæring" som betegnelse på opplæring arrangert av profesjonelle aktører og eksamener avlagt på universitet/høyskole. Minst 60 av 80 etterutdanningstimer må være strukturert opplæring.  

Det nye etterutdanningskravet skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning. Regnskapsførere som fikk sin godkjenning i 2020 eller tidligere, må oppfylle det nye kravet per 31. desember 2023.

Prinsippene som kommer til uttrykk i Finanstilsynets rundskriv om etterutdanning etter 1993-loven vil gjelde etter den nye loven så langt det passer.

• Rundskriv 11/2012 – Krav til etterutdanning for regnskapsførere 

3. Deponeringsordning

Etter ny regnskapsførerlov kan en regnskapsfører som frivillig sier fra seg godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører senere få ny godkjenning på grunnlag av den tidligere godkjenningen («deponering»). Tittelen «statsautorisert regnskapsfører» kan ikke benyttes etter deponering har skjedd.

Fra 1. januar 2023 kan godkjenningen deponeres ved bruk av Altinn-skjema KRT-1030.

• Sletting av godkjenning som regnskapsfører (KRT-1030)

Deponering innebærer at godkjenningen ikke er aktiv og ikke vises i Finanstilsynets virksomhetsregister

Deponeringsordningen gjelder bare i situasjoner der regnskapsfører frivillig har sagt fra seg godkjenningen. Det anses ikke som frivillig dersom Finanstilsynet har varslet vedtak om tilbakekall av godkjenningen.

Regnskapsfører som ønsker å få ny godkjenning etter deponeringen, må benytte Altinn-skjema KRT-1019.

• Søknad om personlig konsesjon for regnskapsfører-, revisor-, eiendomsmegling- og inkassoområdet (KRT-1019)

Slettemeldinger som mottas før 31. desember 2022 behandles etter tidligere lov og omfattes ikke av deponeringsordningen. For denne gruppen vil kravene for godkjenning i ny regnskapsførerlov gjelde fullt ut ved senere søknad.

Personer som ikke har godkjenning som regnskapsfører når loven trer i kraft

4. Søknad om godkjenning etter regnskapsførerloven av 1993 

Søknader mottatt til og med 31. desember 2022 behandles etter regnskapsførerloven av 1993. Det gjelder selv om søknadsbehandlingen først skjer etter 31. desember 2022. 

5. Skikkethetskrav 

Skikkethetskravet i ny regnskapsførerlov innebærer at godkjenning som statsautorisert regnskapsfører ikke gis til personer som (a) ikke er myndige, (b) ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, (c) er dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte og (d) har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Ved vurderingen av en person har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte skal det særlig tas hensyn til om atferden har (a) medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner, (b) bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse eller (c) gitt grunnlag for at vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud. Dette er i stor grad videreføring av gjeldende rett, se Finanstilsynets egnethetsrundskriv. 

6. Utdanning- og praksiskrav for søknad om godkjenning etter ny lov

Anbefalt plan for regnskapsførerutdanning fastsatt av Universitets- og høyskolerådet – økonomi og administrasjon videreføres som utdanningskrav. Gjeldende plan, vedtatt 11.09.2019, er dekkende for kravet. Revisorutdanning etter någjeldende og tidligere utdanningsplaner er likestilt med regnskapsførerutdanning.

Den nye loven oppstiller to ulike kombinasjoner av utdanning og praksis for å bli statsautorisert regnskapsfører. Søkere med bachelorgrad skal ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst to år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak.

Søkere med mastergrad skal ha minst to år variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak.

Det innføres en ny regel om at minst ett år av praksisen skal gjennomføres etter at utdanningskravet er oppfylt.

Revisjonspraksis likestilles med praksis fra regnskapsforetak, men bare hvis søker er statsautorisert revisor med revisorregisternummer på søknadstidspunktet.

7. Overgangsregel

Kravet til tre års praksis for søkere med bachelorgrad som nevnt over gjelder ikke personer som søker om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører senest 1. januar 2025. Disse søkerne må oppfylle praksiskravet som gjelder for søkere med mastergrad.

Regnskapsforetak

8. Krav til selskapets ledelse og eiere

Etter den nye regnskapsførerloven gjelder det ikke lenger krav til at regnskapsselskapet skal ha daglig leder som er statsautorisert regnskapsfører.

Skikkethetskravet som nevnt over (punkt 5) gjelder også for styremedlemmer, eiere og de som står for den daglige ledelsen i regnskapsselskapet. Kravet til eiere gjelder personer som direkte eller indirekte eier 10 % eller mer av selskapet.

Finanstilsynet kan kreve at det fremlegges ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for slike personer. Det vil også etableres rutiner for å kontrollere skikketheten til eiere og ledelsen i regnskapsselskap.

9. Organisering og kvalitetsstyring

Den nye regnskapsførerloven innfører overordnende krav til organisering og kvalitetsstyring i regnskapsforetak. I den forbindelse kreves det at regnskapsforetak skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsføreroppdrag kan utføres i samsvar med regnskapsførerlovens krav til oppdragsutførelse.

Den nye loven oppstiller også krav til at regnskapsforetak skal ha forsvarlig kvalitetsstyring som er tilpasset virksomhetens omfang og kompleksitet. En statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen.

Kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med regnskapsførerlovens krav om regnskapsoppdrag. Regnskapsforetak skal kunne vise at kvalitetsstyringssystemet er egnet til å oppfylle regnskapsoppdragspliktene i regnskapsførerloven. 

10. Enkeltpersonforetak

Ifølge den nye loven kan autorisasjonspliktig regnskapsføring kun utføres av regnskapsforetak som er registrert i Foretaksregisteret.

Regnskapsvirksomhet kan ikke starte opp før enkeltpersonforetaket er registrert i Foretaksregisteret og opplysninger om virksomheten er registrert i Regnskapsførerregisteret. Benytt Altinn-skjema KRT-1060. Organisasjonsnummer må fremgå.

• KRT-1060

For å oppfylle lovens krav må enkeltpersonforetak som driver autorisasjonspliktig virksomhet ved lovens ikrafttredelse, sende melding til Finanstilsynet senest 1. mars 2023.