Boliglånsundersøkelsen 2023

–  En mindre andel av nye boliglån innvilges i årets undersøkelse til låntakere med høy samlet gjeld i forhold til inntekt. Samtidig har rentenivået økt kraftig de siste par årene, og lånekostnadene for nye boliglån har økt vesentlig i prosent av brutto inntekt. Mange låntakere er sårbare for gjeldsproblemer ved bortfall av inntekt eller økte utgifter, sier konstituert direktør for digitalisering og analyse Knut Haugan. 

Etter flere år med økning i samlet gjeldsgrad for låntakere som tar opp nye boliglån, viser årets undersøkelse en klar nedgang. Gjeldsgraden går ned både for låntakere som tar opp nye nedbetalingslån, og for låntakere som tar opp nye rammekreditter.

Innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad i 2017 medførte et betydelig fall i andelen nye boliglån gitt til låntakere med samlet gjeld over 5 ganger inntekt. I årets undersøkelse går andelen ned til 2 prosent, etter å ha ligget mellom 4 og 6 prosent fra 2017 til 2022. Sammenliknet med før kravet ble innført, er det fremdeles en tydelig forskyvning av lånevolumet opp mot grensen for maksimal gjeldsgrad. I årets undersøkelse har imidlertid lånevolumet forskjøvet seg noe tilbake mot lavere gjeldsgrader sammenliknet med de seneste årene. Fremdeles gis 40 prosent av lånebeløpet for nye nedbetalingslån til låntakere med gjeldsgrad over 4, se figur nedenfor. For rammekreditter er andelen 31 prosent.

Gjennomsnittlig belåningsgrad (lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet) har vært på et stabilt nivå over flere år. Selv om gjelden har økt over tid for låntakere som tar opp nye boliglån, har boligverdiene økt samtidig, og belåningsgraden har derfor endret seg lite. I årets undersøkelse er gjennomsnittlig belåningsgrad 64 prosent for nye nedbetalingslån, omtrent på nivå med i fjor. For nye rammekreditter faller belåningsgraden svakt, til 45 prosent.

Kravet til betjeningsevne i utlånsforskriften ble endret fra 1. januar 2023. Tidligere måtte låntaker tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nå er kravet redusert til 3 prosentpoeng, men det skal minst legges til grunn en rente på 7 prosent. Økningen i boliglånsrentene de siste årene medfører at det er rentestresset på 3 prosentpoeng som nå er det effektive kravet. I årets undersøkelse innvilges 2 prosent av lånebeløpet for både nye nedbetalingslån og nye rammekreditter til låntakere med negativ likviditet etter rentestresstesten, om lag på nivå med året før. En høyere andel innvilges imidlertid til låntakere med lavt likviditetsoverskudd etter rentestresset.

Førstegangskjøpere har høyere gjeldsgrad, høyere belåningsgrad og svakere betjeningsevne enn andre låntakere. I årets undersøkelse er gjennomsnittlig gjeldsgrad blant førstegangskjøpere 368 prosent, klart lavere enn i 2022. Andelen av nye lån til førstegangskjøpere som innvilges til låntakere med gjeldsgrad over 5 går også ned, til 5 prosent. Av nye nedbetalingslån innvilges 10 prosent til førstegangskjøpere i årets undersøkelse, opp fra 8 prosent i fjor.

Økte utlånsrenter har medført en betydelig økning i lånekostnadene. De siste to årene har rentekostnader i prosent av brutto årsinntekt økt klart for låntakere som tar opp nye boliglån. Avdragsbetalingen har samtidig sunket noe. Av nye nedbetalingslån innvilges 6 prosent av lånebeløpet med avdragsfrihet, omtrent på nivå med 2022. 

Andel nye lån til låntakere med gjeldsgrad over 4