Finansielt utsyn – juni 2024
Nyheter
Publisert: 6. juni 2024
Norske banker er samlet sett lønnsomme, solide og har lave utlånstap. Samtidig er det sårbarheter og risiko i norsk og internasjonal økonomi. Selv om gjeldsbelastningen er noe redusert, har norske husholdninger høy gjeld i forhold til inntekt. Bolig- og næringseiendomspriser er høye, og resultatene for ikke-finansielle foretak er svekket i flere hovednæringer. Geopolitisk uro og spenninger skaper usikkerhet, også om den økonomiske utviklingen. Norske banker og det øvrige finansielle systemet må være forberedt på å kunne håndtere urolige tider og et framtidig tilbakeslag i norsk og internasjonal økonomi.
Veksten i norsk økonomi har avtatt, men aktiviteten er fortsatt forholdsvis høy og arbeidsledigheten lav. Framover ventes moderat vekst, nedgang i inflasjonen og noe økt arbeidsledighet. Rentenivået har steget, og styringsrenten ventes å holde seg på dagens nivå en stund framover.
– De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet er fremdeles høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.
En eskalering av geopolitiske spenninger kan føre til forstyrrelser i internasjonal handel, brå utslag i råvarepriser, økt inflasjon og rente og uro i finansmarkeder internasjonalt.
– Erfaringer viser at kriser kan komme brått, spre seg raskt og forsterkes gjennom det finansielle systemet. Bankene må ha tilstrekkelig egenkapital til å kunne bære risiko og yte lån, også i nedgangstider, sier Kongsrud.
Husholdningene
Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, både historisk sett og sammenlignet med andre OECD-land. Lavere kredittvekst og økt nominell inntektsvekst har bidratt til en viss reduksjon i husholdningenes gjeldsbelastning de to siste årene. Det kan tilsi at den finansielle sårbarheten ikke bygger seg videre opp.
Det er stor variasjon i husholdningenes finansielle tåleevne. Så langt er det få tegn til alvorlige gjeldsbetjeningsproblemer i husholdningene sett under ett. Lav arbeidsledighet og finansielle buffere har bidratt til å dempe virkningene av høy inflasjon og økte renter. Husholdningenes etterspørsel og gjeldsbetjeningsevne kan svekkes dersom utviklingen i økonomien skulle bli svakere eller rentenivået høyere enn ventet.
Boligpriser
Boligprisene har økt hittil i 2024 etter en flat utvikling i 2023 og er på et historisk høyt nivå målt som andel av husholdningenes inntekt. Veksten i gjeld og boligpriser kan ta seg opp dersom inflasjon og rentenivå avtar i årene framover. Lav boligbygging, høy sysselsetting, økte husholdningsinntekter og befolkningsvekst i sentrale områder kan presse boligprisene opp. Økte panteverdier kan bidra til ytterligere gjeldsvekst og økt sårbarhet i husholdningene.
Næringseiendom
Økt rentenivå har ført til verdifall på næringseiendommer og redusert inntjening i næringseiendomsselskaper. Mange næringseiendomsselskaper har høy gjeld, og en betydelig del av gjelden forfaller og må refinansieres de kommende årene. Andelen gjeld i selskaper med svak rentebetjeningsevne har økt. Direkteavkastningen på næringseiendom er fortsatt lav sammenlignet med renten på risikofrie plasseringer. Dersom risikopremien normaliseres og rentenivået holder seg oppe, kan andelen risikoutsatt gjeld øke ytterligere og medføre økt kredittrisiko i bankene.
Norske banker
Relativt høy aktivitet og lav arbeidsledighet har bidratt til lave utlånstap i norske banker. Sammen med økte netto renteinntekter har dette gitt svært høye resultater i næringen. Bankenes netto renteinntekter må forventes å gå noe ned igjen, og utlånstapene kan øke.
De siste årene har andelen av de norske bankenes utlån med vesentlig økt kredittrisiko steget, særlig i de mindre bankene. Samlet mislighold har vært stabilt det siste året, men det har vært en økning i andelen utlån som ikke blir betalt innen 31 dager etter forfall.
Stresstest av norske banker
Finanstilsynets årlige stresstest av norske banker viser at bankene i gjennomsnitt er solide, men at kapitaldekningen vil kunne bli vesentlig svekket i et kraftig tilbakeslag. I stresscenarioet fører en forverring av geopolitiske konflikter til høyere inflasjon og renter nasjonalt og internasjonalt, nedgang i BNP, økt arbeidsledighet og fall i bolig- og næringseiendomspriser. Bankenes tap på utlån øker, særlig på utlån til bedrifter, men også på utlån til personer. Tapene er høye, men vesentlig lavere enn bankenes tap under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.
– De samfunnsøkonomiske kostnadene ved finansielle kriser kan bli svært høye. Bankenes evne til å bære risiko og yte nye lån til kredittverdige kunder i nedgangstider forutsetter at bankene har tilstrekkelig egenkapital. De siste par årene har bedringen i bankenes soliditet flatet ut. Norske banker bør oppfylle regulatoriske krav med god margin, sier Kongsrud.
Norske livsforsikringsforetak og pensjonskasser
Norske livsforsikringsforetak og pensjonskasser har god lønnsomhet og soliditet. Det økte rentenivået har bedret soliditeten i livsforsikringsforetakene. Finanstilsynet forventer at pensjonsinnretningene i sin kapitalplanlegging tar høyde for risikoen i eiendomsmarkedene. For skadeforsikringsforetakene har flere og større vær- og naturskader, i tillegg til økt egenregning på reassuranse, ført til svekket inntjening og økt risiko.