Finanstilsynets råd om innretting av utlånsforskriften

Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at høy gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnader for den enkelte og samfunnet som helhet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er noe redusert den siste tiden, men er fortsatt høy, både historisk og sammenlignet med andre land. Mange låntakere har svært høy gjeld. Det er fare for at gjeldsveksten tiltar i styrke dersom inflasjon og rentenivå avtar i årene framover. Lav boligbygging den siste tiden, høy sysselsetting, økte husholdningsinntekter og befolkningsvekst i sentrale områder kan presse boligprisene opp, som så kan bidra til ytterligere gjeldsvekst og økt sårbarhet i husholdningene.

Utlånsforskriften har etter Finanstilsynets vurdering bidratt til finansiell stabilitet ved å stille krav til betjeningsevne og dempe andelen husholdninger med svært høy gjeld.

–  Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. Den høye gjelden tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet, sier Kongsrud.

Finanstilsynet tilrår at gjeldende krav til betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad) og avdragsbetaling videreføres. Også kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig foreslås videreført.

Bestemmelsene om fleksibilitetskvoter gir rom for at finansforetak basert på egne kredittvurderinger kan innvilge en andel lån som ikke tilfredsstiller ett eller flere av kravene i forskriften. Fleksibilitetskvotene er betydelige sett i forhold til for eksempel andelen nye lån til førstegangskjøpere. Finanstilsynet foreslår å videreføre gjeldende fleksibilitetskvoter.

I høringsnotatet har Finanstilsynet drøftet innføring av lettelser i regelverket for førstegangskjøpere, kjøp av ny bolig og kjøp av bolig i distriktene, samt behovet for lettelser i avdragskravet. Finanstilsynet mener at regulering av bankenes utlånspraksis ikke er egnet for å finstyre utviklingen i kredittgivningen, og at slike lettelser over tid vil kunne undergrave forskriftens formål. Eventuelle lettelser i utlånsreguleringen vil bidra til økt gjeld i husholdningene og økt sårbarhet i norsk økonomi.

Finanstilsynet foreslår enkelte justeringer i unntakene fra forskriften og at tilleggssikkerhet for lån med pant i bolig skal være begrenset til sidesikkerhet i annen fast eiendom eid av låntaker eller tredjemann (realkausjon).

Etter Finanstilsynets vurdering bør utlånsforskriften tre i kraft 1. januar 2025 og fastsettes uten opphørsdato. Det vil bidra til at kravene i forskriften får virke over tid og gi forutsigbarhet for markedsaktørene. Forskriften bør evalueres jevnlig, for eksempel hvert tredje år og første gang høsten 2027, eller tidligere dersom utviklingen i kreditt- og boligmarkedet gir grunnlag for det.