Prioriteringer i tilsynsarbeidet i 2024

Finanstilsynets tilsynsvirksomhet er risikobasert

Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet kan håndtere forstyrrelser og uventede sjokk og samtidig utføre sine funksjoner slik at det ikke oppstår store, negative konsekvenser for resten av økonomien. Velfungerende markeder bidrar til effektiv allokering og prising av kapital og risiko.

Finanstilsynet har tilsyn med foretak og personer som har tillatelse til å yte tjenester i finansmarkedene. Tilsynet er risikobasert. Vi vurderer løpende hvilke risikoer som krever tilsynsmessig oppmerksomhet. For eksempel er det naturlig at store foretak med problemer som kan true finansiell stabilitet eller påvirke hvordan markedet fungerer, følges tettere enn mindre foretak. Finanstilsynet kan likevel ikke la være å følge opp små foretak, både av hensyn til lovfestede tilsynsforpliktelser og fordi problemer i små foretak kan påvirke forbrukere, investorer og tilliten til det finansielle systemet.

Finanstilsynet mottar en rekke signaler knyttet til regelverksbrudd. Signalene kan være innrapporteringer eller oppslag i mediene, i tillegg til forhold som avdekkes i tilsynet med enkeltforetak. Finanstilsynet foretar en risikobasert vurdering av hvordan signalene skal følges opp. 

Alle tilsynsområder og risikoer kan dekkes av tilsynsarbeidet. Prioriteringene som omtales nedenfor, vil ha spesiell oppmerksomhet i 2024. Prioriteringene vil kunne bli endret dersom Finanstilsynet pålegges andre oppgaver eller situasjonen i foretak eller finansmarkeder endres vesentlig.

1. Gode risikovurderinger og solide finansinstitusjoner

Finanstilsynet skal være åpen om analyser og risikoer

Analyser av utviklingstrekk og risikoer i foretak og markeder er et viktig grunnlag for prioriteringer i tilsynsvirksomheten. Finanstilsynet skal også dele analyser med andre, slik at allmennheten og aktører i finansmarkedene har et bedre grunnlag for å vurdere relevante utviklingstrekk og risikoer.

Finanstilsynet vil gjennom 2024 løpende publisere sine vurderinger.

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt. Ved inngangen til 2024 er dette en vesentlig sårbarhet som kan true finansiell stabilitet. At en enkelt husholdning ikke kan betjene sin gjeld, er først og fremst utfordrende for dem det gjelder. Dersom mange husholdninger får problemer, vil det kunne forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi og medføre betydelig økte tap for bankene.  

Utlånsforskriften skal bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak. Utlånsforskriften gjelder til 31. desember 2024, og Finanstilsynet skal i august 2024 gi råd til Finansdepartementet om videre innretting av forskriften.

Høy risiko knyttet til næringseiendom

En annen vesentlig risiko ved inngangen til 2024 er bankers og forsikringsselskapers eksponering mot næringseiendom. Økt rentenivå har ført til verdifall på næringseiendommer og redusert inntjening i næringseiendomsselskaper. Mange av foretakene har høy gjeld og gjeld med kort løpetid. Dersom rentenivået holder seg oppe eller etterspørselen etter kontor- og næringslokaler avtar, kan risikoutsatt gjeld øke ytterligere og medføre økt risiko for tap i bankene.

Finanstilsynet vil i 2024 følge utviklingen i risiko knyttet til næringseiendom og hvordan det kan påvirke markedet og enkeltbanker. Vi vil også følge opp fondsforvalteres investeringer i næringseiendom og hvordan foretakene gir råd om investeringer i fond og unoterte aksjer.

Bankene skal være solide og kunne håndtere tilbakeslag i økonomien

Tilbakeslag og kriser i det finansielle systemet kan komme brått og uventet og spre seg hurtig mellom aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Bankenes egenkapital er avgjørende for deres evne til å bære risiko og yte nye lån til kredittverdige kunder i en slik situasjon.

Finanstilsynet vil i 2024 vurdere risiko og kapitalbehov i 32 banker. Vi vil også gjennomføre stresstester av norsk økonomi og norske banker. De bankene som viser seg å være spesielt utsatt, vil få tilsynsmessig oppfølging.

2. God styring og kontroll i foretakene

Flere foretak må styrke egen styring og kontroll med virksomheten

Foretak og personer som har tillatelse til å tilby tjenester i finansmarkedene, skal ha god styring og kontroll med sin virksomhet.

Finanstilsynet har gjennom tilsynsarbeidet identifisert ulike utfordringer i foretak under tilsyn. På enkelte områder har regelverket endret seg og blitt mer komplisert, og styret og ledelsen har ikke tilegnet seg den nødvendige kompetansen. På andre områder har vi sett svak utøvelse av rollen til styret eller ledelsen når det gjelder vurdering og håndtering av risikoer.

Styremedlemmer og ledere i foretak i finansmarkedet har et stort ansvar. Forbrukere og investorer skal kunne forvente at foretakene ivaretar deres interesser på en betryggende måte. Samtidig skal foretakene drive forsvarlig virksomhet i samsvar med regelverk.

Finanstilsynet vil gjennom tilsynsarbeidet følge opp enkeltforetak. Svak styring og kontroll vil bli påpekt i tilsynsrapporter, og i alvorlig tilfeller vil Finanstilsynet fatte vedtak om retting.

Bruk av ny teknologi krever innsikt og god styring

Stadig flere foretak bruker avansert analyse, maskinlæring og kunstig intelligens i virksomheten. Systemer og løsninger basert på kunstig intelligens skal respektere kundens selvbestemmelse og kontroll og ta hensyn til personvern, inkludering, mangfold og likebehandling.

På et strategisk nivå er det viktig at styret og ledelsen i foretak har god kjennskap til utfordringer og risiko når de tar i bruk kunstig intelligens i virksomhetsutøvelsen. Foretakene må ha systemer som sikrer god styring og kontroll med datainnhenting, modellutvikling og forvaltning av løsningene.

Finanstilsynet vil gjennom tilsynsvirksomheten følge opp foretakenes styring og kontroll med bruk av ny teknologi.

3. Ivareta hensynet til forbrukerne

Som forbruker eller ikke-profesjonell investor skal du få relevant rådgivning. Foretakene skal tilby og formidle produkter på en forsvarlig måte, og de skal ivareta kundenes interesser. Foretakene skal informere om risiko ved produkter og være åpen om prising. Dette gjelder alle typer produkter, som for eksempel innskudd, fondsinvesteringer og lån. 

Mange forbrukere har fått svekket økonomi etter høy inflasjon og økte renteutgifter. Den økonomiske situasjonen understreker hvor viktig det er at foretakene følger god markedsføringsskikk, gir god rådgivning og gjennomfører grundige kredittvurderinger. Bankene har et ansvar for at forbrukerne ikke får innvilget lån som fører dem inn i økonomiske problemer.

På forbrukervernområdet vil Finanstilsynet i 2024 prioritere tilsyn med distribusjon av utlån, pensjons- og fondsprodukter og andre finansielle instrumenter i tillegg til forvaltning av tjenestepensjonsordninger. På fondsområdet vil Finanstilsynet følge opp nye prismodeller og formidling av prisinformasjon til forbrukere.

4. Omstilling til grønn finans

Overgang til et bærekraftig samfunn og bruk av fornybare ressurser innebærer en stor omstilling av økonomien. Finanstilsynet vil følge opp at bærekraftsrapporteringen fra børsnoterte foretak er pålitelig og tilstrekkelig, noe som er et viktig fundament for kreditt- og investeringsbeslutninger.  

Det er stor interesse for grønne investeringsprodukter, og det er en risiko for at fond og andre verdipapirer blir markedsført som bærekraftige uten at de er det. Slik grønnvasking undergraver arbeidet med bærekraft. Felleseuropeiske regler om miljømål, klassifisering og krav til opplysninger fra foretakene gjelder også i Norge. Disse reglene vil være grunnlaget når Finanstilsynet følger opp risikoen for grønnvasking.  

5. Forhindre ulovlig virksomhet

Ulovlig virksomhet bidrar til å svekke tilliten til finansmarkedene og utgjør urimelig konkurranse for foretak som driver i tråd med regelverket. De som driver ulovlig, kan være aktører som opererer utenfor eller i randsonen av regulering og tilsyn, og som gir et feilaktig inntrykk av å ha tillatelse til å drive finansielle tjenester. Eksempler på dette er foretak eller grupper på Facebook som markedsfører aksjer eller tilbyr lån, eller foretak som påtar seg å føre regnskap.

Finanstilsynets virksomhetsregister gir investorer og andre forbrukere mulighet til selv å undersøke om et foretak har tillatelse til å tilby finansielle tjenester. Registeret er løpende oppdatert med hvilke foretak som har hvilke typer tillatelser. På vårt nettsted ligger også markedsadvarsler om foretak som driver ulovlig.

Økonomisk kriminalitet og hvitvasking er et alvorlig samfunnsproblem. Informasjonsdeling og samarbeid mellom myndighetsaktører og næringen er nødvendig for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking, og Finanstilsynet ønsker å videreutvikle dette samarbeidet framover.

I utøvelsen av tilsyn vil vi prioritere foretak som har tillatelse fra Finanstilsynet til å yte tjenester. Vi har begrenset med virkemidler og ressurser til å følge opp ulovlig virksomhet, men vi kan kreve at en virksomhet blir stanset. Alvorlige saker vil bli meldt til politiet.

6. Å forebygge og håndtere kriser

Beredskap til å kunne håndtere kritiske situasjoner er viktig for tilliten til det finansielle systemet. Erfaringer fra enkelte amerikanske banker og Credit Suisse våren 2023 er at underliggende problemer raskt kan eskalere til en likviditetskrise i en eller flere banker.

Tilsyn med at banker og verdipapirforetak utarbeider gjenopprettingsplaner og Finanstilsynets fastsettelse av krisehåndteringsplaner bidrar til at kritiske forhold kan håndteres tilfredsstillende.

Det digitale trusselbildet er forverret som følge av geopolitisk uro og økt digital kriminalitet. Digital robusthet og motstandsdyktighet i finanssektoren er viktig. Finanstilsynet vil i 2024 føre tilsyn med foretakenes etterlevelse av kravene til trygge og robuste IKT-løsninger.