Store prisforskjeller på verdipapirfond som tilbys forbrukere

Betaling av returprovisjon fra forvaltningsselskapene til distributører er betydelig redusert de siste årene, og fondstilbyderne tar seg i all hovedsak direkte betalt fra kundene[1]. Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer imidlertid betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen.

Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på 200 000 kroner. I undersøkelsen inngår 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond.

– Nye prismodeller har gjort det mer komplisert å orientere seg i fondsmarkedet og å sammenligne pris, men til gjengjeld kan årvåkne forbrukere redusere prisen for fondssparingen, da prisvariasjonene er betydelige, sier direktør for markedstilsyn Anne Merethe Bellamy.

Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt som hos den billigste. Største observerte prisforskjell for et fond viser en pris som er fire ganger høyere hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Kunnskap om prisforskjellene er viktig for at kunden skal kunne ta informerte investeringsvalg.

– Mange forbrukere sparer langsiktig i verdipapirfond og til pensjon. Over tid har prisen stor betydning for størrelsen på den fremtidige pensjonsformuen. Som illustrasjon på effekten vil en 35-åring med 200 000 kroner investert i et aktivt forvaltet globalt aksjefond fra den dyreste tilbyderen, som 65-åring forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om tilsvarende fond ble kjøpt gjennom den billigste tilbyderen, sier Anne Merethe Bellamy.

– Finanstilsynet tviler på om kunder flest er klar over at fondsmarkedet er endret, slik at ett og samme verdipapirfond i mange tilfeller kan skaffes billigere hos en annen tilbyder. Det er få tegn til at personkundenes fondskapital er i bevegelse bort fra høy pris til lav pris, sier Anne Merethe Bellamy.

[1] Mer om overgangen til nye prismodeller i rapport om utviklingen i prisene for verdipapirfond

Hovedfunn

• Det er store prisforskjeller på ett og samme verdipapirfond. Samme verdipapirfond kan koste mer enn det dobbelte hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Ved langsiktig sparing kan effekten av forskjellen i pris for ett og samme fond gjøre at kunder som tegner seg hos dyreste fondstilbyder vil kunne forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om fondet ble kjøpt gjennom den billigste tilbyder.
• For en tenkt kunde som tegner seg for 200 000 kroner i fond, har Sparebanken Vest de høyeste prisene i undersøkelsen. Deretter følger Sparebanken Sør, Danske Bank, Nordea og Eika-bankene.
• KLP har laveste priser av samtlige tilbydere, men selger ikke andre fond enn sine egne.
• Blant tilbydere med bredt fondsutvalg har Skagen, Storebrand og Sbanken i gjennomsnitt de laveste prisene, tett fulgt av Kron og Nordnet.
• Verdipapirfond forvaltet av Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning har høyere priser i egne eller tilknyttede salgskanaler, enn det prisen er hos flere konkurrerende tilbydere av de samme fondene.
• Nordea og Danske Bank er de eneste fondstilbyderne i undersøkelsen som ikke har erstattet tidligere prismodell med returprovisjon fra forvaltningsselskapet med direktebetaling fra kundene. Prisene for egen-forvaltede fond er noe høyere hos disse tilbyderne, enn hos flere av konkurrentene. Prisene inkluderer her definerte "verdiøkende tjenester", men som kundene ikke kan velge bort (eksempelvis rådgivning, analyser av markedsutsikter og webinarer). Det er viktig at kundene vurderer behovet og prisen for disse tjenestene.

Illustrasjon av effekten av prisforskjeller for samme fond (i kroner)

Tabellen viser effekten av prisforskjellen i Verdipapirfondet Odin Global, målt i kroner ved et engangsinnskudd på 200 000 kroner. 

Forutsetninger: Antar 6 prosent årlig avkastning i fondet før fratrekk for pris. Plattformgebyr er trukket fra investert kapital. Pris er beregnet på grunnlag av kundens fondskapital første dag i måneden og belastet siste dag i måneden.

Noe av årsaken til at priseffekten etter 20 år hos dyreste fondstilbyder utgjør mer enn opprinnelig innskudd, er at fondsbeholdningen vokser som følge av den årlige forventede avkastningen.