Finanstilsynets vurdering av relevante modus for terrorfinansiering etter PSTs trusselvurdering 2025

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den primære myndigheten for trusselinformasjon om terror og terrorfinansiering i Norge. Finanstilsynet vil i dette dokumentet fremheve noen områder med økt risiko for terrorfinansiering som kan utledes fra PSTs trusselvurdering fra 2025,¹⁾ og som Finanstilsynet mener rapporteringspliktige må være særlig oppmerksomme på. Flere av temaene er i PSTs trusselvurdering omhandlet i forbindelse med terror, men Finanstilsynet mener temaene omtalt nedenfor også er relevante modus når det gjelder terrorfinansiering. Finanstilsynet har også hensyntatt risikoinformasjon fra andre nasjonale og internasjonale kilder i tolkningen av PSTs trusselvurdering.

Kompleksitet – sammenblanding av sabotasje og terror og transaksjoner forbundet med dette

PST forventer at Norge vil utsettes for sammensatt virkemiddelbruk fra statlige aktører. Dette inkluderer etterretning, påvirkning, og potensiell sabotasje.²⁾

I sin trusselvurdering beskriver PST blant annet at truslene fra statlige aktører er mer uforutsigbare og omfattende enn tidligere, og at flere stater kan benytte proxy-aktører³⁾ for å nå sine målsetninger.

Finanstilsynet ser at det kan være utfordrende å skille mellom handlinger som legger til rette for sabotasje uten terrorhensikt, og handlinger som legger til rette for terror, spesielt i tilfeller der statlige aktører står bak planleggingen. Finanstilsynet mener det også kan være utfordrende å skille mellom handlinger som skjer som forberedelse til terror og handlinger knyttet til annen kriminell aktivitet, fordi aktørene som benyttes av statlige aktører til å gjennomføre terrorhandlinger også kan være aktive innenfor annen type kriminalitet, eksempelvis med en primær vinningsmotivasjon.

Finanstilsynet mener rapporteringspliktige må ha en forståelse av bredden av terrorhandlinger som terrorfinansieringsdefinisjonen i hvitvaskingsloven omfatter, og vurdere hvordan disse kan føre til økt risiko innen egen virksomhet. Rapporteringspliktige trenger ikke avdekke om motivasjonen bak en handling er finansiering av sabotasje uten terrorhensikt, finansiering av terror eller profittmotivert kriminalitet. Dersom det utgjør mistanke etter terrorfinansieringsdefinisjonen, skal forholdet rapporteres til Økokrim FIU.

Digitale plattformer som arena for både rekruttering og innsamling

Ifølge PST foregår store deler av den høyreekstreme aktiviteten i dag på digitale arenaer. PST forventer at digitale plattformer vil fortsette å være hovedarenaer for radikalisering og rekruttering til høyreekstremisme i Norge. Et typisk radikaliseringsløp i det digitale rom går fra åpne sosiale medier, som TikTok og Instagram, til digitale plattformer med mulighet for kryptert kommunikasjon.⁴⁾

Fra andre kilder er det kjent at ulike digitale plattformer benyttes til innsamling av midler til terrorformål. Det er kjent at terrororganisasjoner som for eksempel Den islamske stat (IS) aktivt har anvendt nettbaserte sosiale plattformer for å nå ut til et bredt publikum i arbeidet med pengeinnsamling.⁵⁾ Ifølge Økokrim FIU er donasjonskampanjer i sosiale medier også en kjent innsamlingsmetode for høyreekstreme miljøer.

Økokrim FIU har de siste årene observert en økning i MT-rapporter hvor privatpersoner overfører midler til ulike sosiale plattformer.⁶⁾ I 2023 så FIU en vesentlig økning i MT-rapporter der kunder har foretatt varekjøp og donasjoner via slike sosiale plattformer.⁷⁾ Dette gjelder særlig plattformer som åpner for at brukere kan arrangere direktesendt strømming og arrangementer, som Tiktok, Likee, Twitch, Bigo Live m.fl. Det følger av FIUs Årsrapport 2023 at:

"Ofte fremstår kjøpene som utgiftsposter til distribusjonsplattformer som Google Play relatert til kjøp av såkalte coins, gifts, diamonds eller andre virtuelle verdier. Disse kan så doneres eller brukes som digitale betalingsmiddel til andre brukere av den sosiale plattformen. Mottakerne av de virtuelle gavene kan omgjøre disse til gangbar mynt, som kryptoverdier, upersonlige gavekort / prepaid cards mv."

Rapporteringspliktige bør derfor være oppmerksomme på den økte risikoen for terrorfinansiering knyttet til transaksjoner, herunder varekjøp og donasjoner, som går til eller kommer fra sosiale plattformer.

Det er Finanstilsynets vurdering at også transaksjoner til ulike spilltjenester, blant annet for kjøp av virtuelle eiendeler i spill, som fra før er en kjent hvitvaskingsmodus⁸⁾, også bør vurderes i forbindelse med risiko for terrorfinansiering.

Bruk av mindreårige

PST påpeker at det er en økning i radikalisering av mindreårige og bruk av mindreårige terroraksjoner. PST skriver blant annet:

"I Vesten ble det i fjor utført og avverget langt flere ekstreme islamistiske terrorangrep der mindreårige gjerningspersoner var involvert enn tidligere. Også innen høyreekstremisme blir gjerningspersonene yngre, men det er i hovedsak personer over 18 år som gjennomfører og planlegger høyreekstreme terrorangrep i Vesten. For mindreårige generelt ser vi et vedvarende fokus på skoler som mål. For disse er skoler et kjent og lett tilgjengelig mål, der det oppholder seg personer som inngår i deres fiendebilde. Flere av de mindreårige som radikaliseres, har ulike utfordringer som gjør dem sårbare og dermed lett mottakelige for et ekstremistisk budskap, blant annet utenforskap og psykisk uhelse. Samhandling med andre samfunnsaktører er derfor særlig viktig i PSTs forebyggende arbeid med mindreårige."

Trusselen nevnes både i forbindelse med terrortrusselen fra ekstreme islamister og høyreekstreme. Dette kan også ha konsekvenser for risiko for terrorfinansiering, eksempelvis at mindreårige benyttes som muldyr for terrorfinansieringstransaksjoner.  

Ettersom mindreårige ofte anses å inneha lavere risiko for både hvitvasking og terrorfinansiering, er det en fare for at disse kundeforholdene ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet, og at foretakenes overvåkingssystemer ikke fanger opp endringer i kundeforholdet. Foretakene må i sine systemer hensynta risikoen for at også mindreårige kan benyttes i kriminell virksomhet, og gjennomføre tiltak når risikoen tilsier det, eksempelvis bør foretakene vurdere egne innskudds- og uttaksgrenser, og være oppmerksom ved bruk av pengeoverføringstjenester, veksling av kontanter hos valutavekslere, ved endring av verger mv. Modusen bør også sees i sammenheng med ovennevnte modus om transaksjoner i sosiale medier og til spilltjenester.

Det har over tid også vært en økning i bruk av mindreårige til gjennomføring av profittmotivert kriminalitet, som ofte vil lede til forsøk på hvitvasking. Finanstilsynet mener derfor det er synergier i rapporteringspliktige foretaks oppfølging av moduser knyttet til mindreårige.

Fornyet relevans for eldre terrorfinansieringsmoduser

Krigen i Syria fra 2011 og rekrutteringen til Den islamske staten (IS) og andre terrororganisasjoner førte til utreise av såkalte fremmedkrigere og at midler ble sendt ut av landet for støtte av ulike formål. I den forbindelse var det en rekke modus for terrorfinansiering som rapporteringspliktige fanget opp gjennom sine systemer og kontroller. Etter Finanstilsynets vurdering viser PSTs trusselvurdering fra 2025 at flere av disse modusene til en viss grad er gjort relevante igjen. Finanstilsynet viser blant annet til at

"IS har i sin propaganda særlig oppfordret sympatisører til å reise til de afrikanske filialene. Det er mulig at enkelte norske ekstremister kan forsøke å reise ut som fremmedkrigere i 2025.

Det forventes imidlertid ingen større strøm av fremmedkrigere slik vi så for et drøyt tiår siden. Al-Qaida fortsetter å prioritere lokal vekst. Det er særlig i afrikanske områder at al-Qaida har lyktes med å vokse. Al-Qaida har det siste året økt sin propagandaproduksjon betydelig. De vektlegger at krigshandlingene i Gaza må hevnes, og det er særlig israelske og amerikanske interesser som fremheves som angrepsmål.

Vi er kjent med at det er forbindelser mellom personer i Norge og ulike ekstremistiske nettverk i Europa som er i kontakt med IS-filialer i Afrika og Asia. Gitt at IS har en økt intensjon om å ramme Vesten, øker slik kontakt vår bekymring. Norske kontakter kan bli bedt om å tilrettelegge for eller i verste fall utføre terrorhandlinger."

Finanstilsynet mener relevante moduser er transaksjoner både til konfliktområder direkte, men også til omkringliggende land. Finanstilsynet anbefaler at rapporteringspliktige ser hen til Etterretningstjenestens rapport Fokus 2025⁹⁾, når de vurderer risikoen for at foretaket blir utnyttet til terrorfinansiering. Dette bør også sees i sammenheng med land som FATF eller EU har identifisert som land med svakere systemer for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. 

PST understreker også at de mener det gjennomføres pengetransaksjoner fra Norge som har til formål å støtte terrorvirksomhet i andre land, og at en økende andel av disse transaksjonene gjennomføres ved bruk av tjenestetilbydere eller finansinstitusjoner som ikke er rapporteringspliktige til norske myndigheter. Finanstilsynet forstår det som at PST viser til finansinstitusjoner og kryptotjenestetilbydere som er registrert i et annet EØS-land, og som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge uten etablering. Tilsvarende blir også trukket fram i Økokrim FIU årsrapport 2024. Finanstilsynet minner rapporteringspliktige om å ha økt oppmerksomhet når kunder overfører midler til, eller mottar midler fra, slike tjenestetilbydere.  

Når det gjelder utreise av fremmedkrigere, vil eksempelvis opptak av større forbrukslån og andre lån kunne være modus på terrorfinansiering.

Finanstilsynet leser ikke PSTs trusselvurdering slik at det er en økt terrorfinansieringsrisiko for transaksjoner inn til Norge. Finanstilsynet vurderer derfor at denne risikoen bør følges opp ut fra hva som antas som normal atferd for den enkelte kunde. Finanstilsynet utelukker imidlertid ikke at norske rapporteringspliktige foretak kan benyttes som transittland for finansiering av terror, ettersom Norge som tilsløringsdestinasjon kan få transaksjonene til å fremstå som lavere risiko enn det reelle opphavet. I den forbindelse er det også viktig å forstå om det er et naturlig rasjonale for at kunden ønsker å bruke det norske foretaket som tjenestetilbyder og om midlenes opprinnelse og destinasjon gir mening.

_______ 

Noter

1) PST, Nasjonal trusselvurdering 2025
2) PST, Nasjonal Trusselvurdering 2025, s. 11
3) PST definerer begrepet slik: ”Proxy-aktører er personer eller organisasjoner uten formell tilknytning til etterretnings- og sikkerhetstjenester eller andre myndighetsorganer, som vitende eller uvitende utfører aktivitet på oppdrag fra, eller til støtte for, myndigheter. Aktiviteten kan være politisk, ideologisk eller økonomisk motivert."
4) PST, Nasjonal trusselvurdering 2025, s. 38
5) EFE – Årsrapport 2023, s. 25
6) FIU – årsrapport 2024 s. 24, EFE – Årsrapport 2023, s. 25
7) EFE – Årsrapport 2023, s. 25
8) FIU – årsrapport 2024 s. 24
9) Etterretningstjenesten - Fokus 2025