Økonomisk usikkerhet forsterkes av høy husholdningsgjeld og høye boligpriser

Boligprisene er nå på et historisk høyt nivå etter å ha økt betydelig i årets tre første kvartaler. Den sterke veksten i boligprisene har økt husholdningenes formue og gitt grunnlag for økt forbruk. Et omslag i boligmarkedet vil virke motsatt.

- Utviklingen framover er usikker. Det er flere typer sjokk som kan ramme norsk økonomi og norske finansinstitusjoner, og den høye husholdningsgjelden og de høye boligprisene gjør oss sårbare, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

I Norge er de fleste boliglån gitt med flytende rente, som innebærer at en renteøkning raskt reduserer husholdningenes disponible inntekt. Mange husholdninger har vesentlig mer gjeld enn to ganger inntekten, og de samme husholdningene har begrensede finansielle buffere. Mange boliglån er i tillegg gitt med avdragsfrie perioder, som begrenser husholdningenes oppbygging av egenkapital. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at det siste året har vært en økning i andelen lån med høy belåningsgrad, som kan indikere at kredittpraksis er lempet i flere banker. Dette bidrar til å øke bankenes og husholdningenes sårbarhet.

Norsk økonomi har siden begynnelsen av 2000-tallet nytt godt av en markant bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Prisveksten på olje har hatt spesielt stor betydning, og den høye oljeprisen har ført til svært god lønnsomhet for petroleumsrelatert virksomhet. Petroleumsvirksomheten har stor innvirkning på norsk økonomi. Et høyt og stigende kostnadsnivå har smittet over på øvrig næringsliv, og øker sårbarheten i en nedgangskonjunktur.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. I deler av Europa er arbeidsledigheten stor, og euroområdet har hatt en svakere utvikling enn tidligere antatt. Veksten i flere av de framvoksende økonomiene har bremset opp de siste tre årene. Det er knyttet særlig usikkerhet til utviklingen i kinesisk økonomi, som har vært preget av høy kredittvekst og overinvesteringer.

Oljeprisen har falt markant etter sommeren. Et sterkt og varig oljeprisfall kan få store negative virkninger for norsk økonomi. Produksjon og inntjening i oljerelatert virksomhet vil bli rammet. Ytterligere fall i oljeprisen vil forsterke nedgangen i oljeinvesteringene. Det øvrige næringslivet og husholdningene kan bli sterkt påvirket av redusert aktivitetsnivå i oljesektoren.

Bankene - inntjening, soliditet og finansiering

Bankene har god inntjening, og kapitaldekningen er bedret i årene etter den internasjonale finanskrisen. Minstekravet til ren kjernekapitaldekning, inkludert bufferkrav, økte til 10 prosent fra og med 1. juli 2014. Samtlige norske banker tilfredsstilte kravene ved utgangen av første halvår. Forvaltningskapitalen i norske banker har imidlertid vokst vesentlig mer enn det risikovektede beregningsgrunnlaget, som har endret seg lite i perioden fra 2007 og fram til i dag. Den uvektede egenkapitalandelen er om lag 6,3 prosent, som er høyere enn i 2007, men fortsatt ikke større enn den var på midten av 1990-tallet.

Solide og lønnsomme banker er svært viktig. De norske bufferkravene trappes gradvis opp fram mot 1. juli 2016, og bankene må tilpasse seg minstekrav og bufferkrav med god margin. Med fortsatt god inntjening i næringen og nøkterne utbytter vil kravene kunne oppfylles med tilbakeholdte overskudd.

- Dersom ubalansene i publikums gjeld og boligmarkedet bygger seg videre opp, må bankene være forberedt på å møte ytterligere bufferkrav, og bankene bør benytte de gode tidene i næringen til å øke egenkapitalen ved å holde tilbake størstedelen av overskuddene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

Aksjekursoppgang og kursgevinster på obligasjoner har bidratt til gode resultater for pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) så langt i år. Selskapene står imidlertid overfor store utfordringer de nærmeste årene. Det lave rentenivået gjør det vanskelig for selskapene å oppnå avkastning over den garanterte minsteavkastningen. Selv om omfanget av innskuddspensjon med investeringsvalg er sterkt økende, består fremdeles hoveddelen av livsforsikringsselskapenes forpliktelser av kontrakter med en garantert årlig avkastning.

Det nye soliditetsregelverket, Solvens II, er vedtatt innført i EU fra 1. januar 2016. Solvens II reflekterer risikoen i selskapene bedre enn eksisterende solvensregelverk, og innebærer betydelig høyere kapitalkrav for flere livsforsikringsselskaper. Disse må enten redusere risikoen eller øke solvenskapitalen for å tilfredsstille de nye kravene. Forsikringsforpliktelsene verdsettes til markedsverdi, og den til enhver tid gjeldende renten påvirker verdien av forpliktelsene. Som følge av utfordringer for mange europeiske selskaper, er det i endringsdirektivet til Solvens II, Omnibus II, åpnet for enkelte lettelser i, eller mer gradvis innføring av kravene. Finanstilsynet har foreslått at noen av disse lettelsene skal gjøres gjeldende for norske livsforsikringsselskaper, slik at selskapene gis noe tid til å tilpasse seg de nye kapitalkravene.

Økende levealder i befolkningen medfører at pensjonsinnretningene må øke avsetningene for å møte framtidige pensjonsforpliktelser. Fra 1. januar 2014 ble det tatt i bruk et nytt dødelighetsgrunnlag som tar høyde for den økende levealderen. Dette grunnlaget innebærer økte premier for forsikringskundene og behov for betydelig styrking av pensjonsinnretningenes forsikringsmessige avsetninger. En stor andel av dette behovet ble dekket allerede i perioden 2011-2013, men det er nødvendig å øke avsetningene vesentlig i årene som kommer.