Finansielt utsyn - november 2017

Eiendomsmarkedene

Boligprisene økte sterkt i 2016, men har falt noe det siste halve året. Prisfallet er ikke dramatisk, og prisnivået er fortsatt høyt.

- Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Etter en lang periode med kraftig boligprisvekst kan det ikke utelukkes at vi går inn i en lengre periode med fallende boligpriser. Bedrede vekstutsikter og fortsatt lav rente kan imidlertid på nytt stimulere boligprisene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Finansdepartementet strammet inn boliglånsforskriften fra siste årsskifte, og etter dette har bankene strammet inn på sin utlånspraksis. Boliglånsundersøkelsen viser at både kravene om maksimal belåningsgrad og maksimal gjeldsgrad (lån skal ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt) er bindende for en del låntakere. Finanstilsynet vil gi råd til Finansdepartementet om eventuelle endringer i boliglånsforskriften innen 1. mars 2018.

Husholdningene

Omslaget i boligmarkedet har til nå ikke vist seg i lavere kredittvekst. Husholdningenes gjeldsbelastning har således økt ytterligere i 2017. Rentebelastningen til husholdningene er likevel lav på grunn av lav rente. Norske låntakere har lenge foretrukket flytende renter på sine boliglån. Årets boliglånsundersøkelse viser at andelen nye lån med fast rente har falt ytterligere, og nå er så lav som 4 prosent. Det innebærer at norske husholdninger rammes raskt ved en renteoppgang, og dette kan få store negative virkninger i norsk økonomi.

De siste årene har veksten i forbrukslån vært svært høy. Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, men den sterke veksten gir grunn til uro. Banker og finansieringsforetak markedsfører slike lån svært aktivt. Finanstilsynet har innført retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, som det forventes at finansforetakene etterlever senest fra og med fjerde kvartal i år. Tilsynet har den siste tiden også skjerpet kapitalkravene for forbrukslånsbanker.

Bankene

- Norske banker har økt egenkapitalen betydelig etter finanskrisen, i hovedsak ved at en vesentlig andel av overskuddene er holdt tilbake i virksomheten. Dette gjør bankene bedre rustet til å møte en negativ utvikling i norsk økonomi, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Mer enn halvparten av bankenes utlån er til husholdninger, og det meste er lån med sikkerhet i boliger. Boligprisfall reduserer bankenes pantesikkerhet, og risikoen for tap på boliglån øker. Tap på boliglån vurderes imidlertid ikke å være den største risikoen for bankene. De store tapene har historisk sett kommet på utlån til bedrifter. Når gjeldsbelastningen er høy, slik som nå, vil renteøkninger eller inntektsbortfall føre til vesentlig sterkere finansiell konsolidering i husholdningene enn når gjeldsbelastningen er lav. Redusert etterspørsel etter varer og tjenester vil føre til lavere inntjening i norsk næringsliv, økt mislighold av bedriftenes bankgjeld og økte utlånstap i bankene.

Bankene har hatt god inntjening og god tilgang på finansiering i 2017. En betydelig andel av bankenes finansiering er fra utenlandske kilder. Uro i internasjonale finansmarkeder kan dermed raskt få konsekvenser for norske banker.  

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utgjør en viktig finansieringskilde. OMF er samtidig en viktig del av likviditetsreserven for mange banker. Det er usikkert hvordan markedet for OMF vil fungere ved et boligprisfall. De tette koblingene som oppstår mellom aktørene ved at de sitter med hverandres OMF, øker risikoen for smittevirkninger. Det at alle bankene sitter med en stor beholdning av OMF som del av sin likviditetsreserve, vil kunne skape vanskeligheter i en situasjon der mange har behov for likviditet og ønsker å selge OMF.

Livsforsikringsforetakene

Innføring av Solvens II i 2016 medførte utfordringer for livsforsikringsforetakene, hovedsakelig som følge av at reglene krever markedsverdivurdering av forpliktelsene og i større grad enn tidligere stiller kapitalkrav som gjenspeiler risikoen i porteføljen. Foretakene har likevel, med ett unntak, så langt håndtert overgangen til Solvens II gjennom blant annet kostnadsreduksjoner, tilpasninger i sammensetningen av porteføljen og endringer i kapitalstrukturen. Pensjonskassene er fortsatt underlagt Solvens I-regler, men rapporterer stresstester basert på virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser. Pensjonskassene har styrket bufferkapitalen i første halvår, men flere pensjonskasser har en svært høy bufferkapitalutnyttelse. Den finansielle stillingen til pensjonskasser med høy andel fripoliser er særlig følsom for lavt rentenivå.

- Forsikringsforetakenes nysalg domineres av produkter uten avkastningsgaranti og uten livsvarige ytelser, noe som motsvares av at kunder med pensjonssparebehov må bære mer av risikoen selv, herunder ta konsekvensen av egne investeringsvalg. Dette stiller store krav til kundenes kunnskap om og forståelse av risikoen i produktene, og det stiller krav til at markedsaktørene informerer og gir gode råd til kundene om deres investeringsvalg, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Både i Norge og innenfor EU legges det i regelverket økende vekt på forbrukervern og foretakenes plikt til å informere og veilede kunden. Finanstilsynet følger gjennom tematilsyn og utvalgte tilsyn hos enkeltforetak opp om krav til informasjon og rådgivning er ivaretatt.