Finansielt utsyn - juni 2018

Eiendomsmarkedene

Boligprisene har økt sterkt i en årrekke. Uavhengig av hvordan boligprisveksten måles, er den norske boligprisveksten høy sammenlignet med andre nordiske land og OECD-land.

– Temperaturen i boligmarkedet avtok i 2017. Boligprisfallet var sterkest i Oslo, der prisoppgangen hadde vært størst. I år har imidlertid prisveksten igjen tatt seg opp. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Fortsatt sterk prisvekst vil bidra til økt gjeldsvekst i husholdningene og øke fallhøyden i norsk økonomi og risikoen for finansiell ustabilitet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Norske banker og forsikringsforetak har betydelig eksponering mot næringseiendomsselskaper. Selv om bankene har gjennomført risikoreduserende tiltak, som krav til forhåndsutleie og egenkapital ved finansiering av utbyggingsprosjekter, vil et kraftig prisfall svekke inntjeningen i næringseiendomsselskapene og føre til reduserte panteverdier for bankene.

Husholdningene

Gjeldsbelastningen til norske husholdninger er i gjennomsnitt høy, og en stor andel av husholdningene har meget høy gjeldsbelastning. Siden nesten hele husholdningsgjelden har flytende rente, er husholdningene svært sårbare for renteøkninger.

– En sterk renteøkning kan utløse et betydelig og brått fall i husholdningenes kjøp av varer og tjenester, som vil ramme norsk økonomi bredt og føre til svekket inntjening og soliditet i norske bedrifter og finansforetak, sier Baltzersen.

Finanstilsynet foreslo i februar en videreføring av boliglånsforskriften med enkelte tilpasninger. Utviklingen etter dette styrker grunnlaget for å videreføre boliglånsreguleringen som foreslått av Finanstilsynet.

Veksten i forbrukslån har avtatt noe, men er fortsatt svært høy. Slike lån markedsføres aktivt av banker og finansieringsforetak. Det er risiko for at økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke er i stand til å betjene. Dette kan medføre store personlige belastninger for den enkelte, og utlånstap og svekket omdømme for bankene.

Det har i løpet av det siste året blitt vedtatt flere tiltak for å regulere forbrukslån. Finanstilsynet fastsatte i juni 2017 retningslinjer for utlånspraksis for forbrukslån. En kartlegging av foretakenes gjennomføring per fjerde kvartal 2017, viser at det fortsatt var mange banker som ikke har innrettet utlånsvirksomheten i tråd med retningslinjene.

– Dette er ikke tilfredsstillende, og Finanstilsynet vil følge opp bankenes etterlevelse i tiden framover. Tilsynet har økt tilsynsaktiviteten mot forbrukslånsbanker og har skjerpet kapitalkravene for disse bankene, sier Baltzersen.

Bankene

Den norske banknæringen har hatt gode resultater i årene etter den internasjonale finanskrisen, og det har bidratt til bedret kapitaldekning i bankene. Norske banker er dermed rustet til å yte kreditt også om det skulle komme nedgangstider med økte tap.

Full gjennomføring av EUs direktiv og forordning om kapitalkrav (CRR / CRD IV) i norsk regulering vil isolert sett bidra til at norske banker kan rapportere høyere kapitaldekningsprosenter uten at dette reflekterer bedring i soliditeten.

– Det er viktig at tilpasningen av norske kapitaldekningsregler til reglene i EU ikke bidrar til en generell svekkelse av norske bankers reelle soliditet, sier Baltzersen.

Bankene har de senere årene hatt god tilgang til finansiering, også fra utenlandske kilder. Bankene tilfredsstiller kravene til likviditetsbuffer og har også økt andelen av langsiktig finansiering.                                                                                              

– Bankene finansierer fortsatt en betydelig del av virksomheten i penge- og kapitalmarkedene både i Norge og utlandet. Det gjør bankene sårbare for økt usikkerhet internasjonalt, sier Baltzersen.

Finanstilsynets stresstest for 2018 viser at mange banker får en betydelig reduksjon i ren kjernekapitaldekning ved et kraftig negativt sjokk i norsk økonomi. I stressbanen faller verdenshandelen dramatisk, oljeprisen reduseres, risikopremiene i finansmarkedene øker samtidig som aksje- og eiendomspriser faller. Sannsynligheten for at scenarioet skal inntreffe er lav, men det er ikke urealistisk. Flere banker vil ved utgangen av stressperioden ikke tilfredsstille de regulatoriske kravene til kapitaldekning.

Livsforsikringsforetakene

Etter at Solvens II trådte i kraft i 2016, er soliditeten i livsforsikringsforetakene styrket, og livsforsikringsforetakene oppfyller Solvens II-kravene med god margin. Til tross for en viss renteoppgang i begynnelsen av 2018, er rentene fortsatt lave. Pensjonsinnretninger med høy andel fripoliser er særlig utsatt ved lavt rentenivå ettersom økt verdi på forpliktelsene ikke kan kompenseres med økt rentegarantipremie. Andelen av samlede forpliktelser som er knyttet til fripoliser, har økt markert de siste årene, både i livsforsikringsforetakene og i private pensjonskasser. Livsforsikringsforetak er underlagt Solvens II, som innebærer et betydelig kapitalkrav for avkastningsrisikoen knyttet til fripoliser. Finanstilsynet har foreslått at også pensjonskassene underlegges mer risikosensitive kapitalkrav tilsvarende Solvens II for å bidra til økt sikkerhet for framtidige pensjonsutbetalinger.