Finanstilsynet foreslår forskriftsregulering av forbrukslån

De siste årene har vi sett en kraftig vekst i forbrukslån basert på til dels aggressiv markedsføring. Forbrukslån er usikrede lån som banker og andre finansforetak yter til forbrukere. Dette omfatter kredittkortgjeld og gjeld fra bruk av betalingskort med utsatt betaling.

- Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Finanstilsynet foreslår derfor nå, som varslet, at retningslinjene fastsettes som forskrift. Forskriftsregulering av utlånspraksis vil bidra til et bedre forbrukervern gjennom redusert risiko for at folk tar opp lån de senere ikke vil være i stand til å betjene. Redusert risiko for utlånstap vil også bidra til solide finansforetak. Hensynet til å verne forbrukerne tilsier at foretakene ikke gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene som stilles til utlånspraksis, og forskriften bør omfatte alle foretak som yter forbrukslån i det norske markedet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Finanstilsynets forslag til forskrift stiller blant annet følgende krav til utlånspraksis:

• Lånsøkerne skal vurderes på grunnlag av utfyllende informasjon om lånesøkers inntekter og utgifter og gjelds- og formuesforhold. Inntekts- og formuesforhold skal sjekkes mot likningsdata og gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister.
• Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på 5 prosentpoeng på den samlede gjelden, eller samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten, skal lån ikke innvilges.
• Låneavtalen skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid, og det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.

Disse kravene gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med lav kredittramme, forutsatt at søker ikke har andre kredittkort. Refinansiering av eksisterende lån er på gitte vilkår unntatt fra kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad.