Finanstilsynet foreslår ny boliglånsforskrift fra 1. juli 2018

Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet. Siden våren 2017 har boligprisene falt noe. Prisfallet har så langt vært en moderat korreksjon etter en periode med svært høy prisvekst, og boligomsetningen har holdt seg oppe. Den videre utviklingen i boligmarkedet er usikker. Et betydelig prisfall kan ikke utelukkes. Det er likevel en fare for at prisene igjen kan øke, drevet av blant annet økonomisk oppgang, fortsatt lav rente og stor tilgang på kreditt. En ny vesentlig økning i boligprisene vil øke risikoen for et senere kraftig prisfall og finansiell ustabilitet.

Finansdepartementets boliglånsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2017. Dette har bidratt til strammere utlånspraksis. Det er først og fremst innføringen av krav om maksimal gjeldsbelastning på fem ganger bruttoinntekten som har bidratt til dette. Til tross for strammere utlånspraksis og omslaget i boligmarkedet, har veksten i husholdningenes gjeld holdt seg oppe. Gjelden vokser fortsatt mer enn husholdningenes inntekter, slik at gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå.

Finanstilsynet mener at forskriftsregulering av utlånspraksis bør videreføres, og foreslår i tråd med dette en ny forskrift med enkelte endringer sammenlignet med den gjeldende forskriften. Det foreslås at fleksibilitetskvoten settes til 8 prosent for alle lån med pant i bolig uavhengig av pantobjektets lokalisering, og at den særskilte maksimale belåningsgraden for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, oppheves.

Finanstilsynet foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift, men understreker at forskriftsregulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak, der forskriftens omfang og varighet bør baseres på forholdsmessighet. Tilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i låne- og boligmarkedet gir grunnlag for det.