Finansielt utsyn - juni 2019

Husholdningene

Mange husholdninger har høy gjeldsbelastning og små finansielle buffere.

- En stor andel av husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkning. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at selv en moderat renteoppgang vil føre til betydelig høyere rentebelastning, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Boliglånsforskriften har bidratt til strammere utlånspraksis. Veksten i husholdningenes samlede gjeld har likevel holdt seg høy.

Veksten i husholdningenes forbrukslån har avtatt noe, men årsveksten er fortsatt høy. Både mislighold og tap øker. De nye gjeldsinformasjonsforetakene vil gi bedre informasjon om kundens samlede forbruksgjeld og styrke grunnlaget for bankenes kredittvurderinger.

- Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til utlånstap og tap av omdømme for bankene og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, sier Baltzersen.

Eiendomsmarkedene

Boligprisene i Norge har vokst mye over lang tid og er nå på om lag samme høye nivå som før prisfallet i 2017. Veksten i boligprisene har vært moderat den siste tiden, og de regionale forskjellene i prisutviklingen har avtatt. Prisstigningen på næringseiendommer har også vært høy i mange år, særlig i Oslo-regionen.

Høy prisvekst over lang tid har bidratt til å øke fallhøyden i eiendomsmarkedene. Når panteverdiene øker, gir det rom for å ta opp mer lån, som igjen vil presse prisene oppover. Høy pris- og gjeldsvekst over tid kan føre til at ubalanser bygger seg opp og øke risikoen for tap i banker og livsforsikringsforetak, sier Baltzersen.

Bankene

Norske banker har som følge av lave tap og god lønnsomhet kunnet oppfylle økte kapitalkrav i stor grad ved å holde tilbake overskudd. Bankenes kjernekapital som andel av forvaltningskapitalen har økt de siste ti årene, og bankene oppfyller nye likviditetskrav. Andelen langsiktig markedsfinansiering har økt. Norske banker er dermed bedre rustet enn før til å yte kreditt ved et økonomisk tilbakeslag og økte tap.

Mange norske banker, særlig de største, er i betydelig grad finansiert i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Dette gjør bankene sårbare for markedsuro. De siste årene har bankenes utlån med pant i bolig økt betydelig både absolutt og som andel av samlede utlån. En stor del av denne veksten er finansiert ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I tillegg har bankene investert betydelige midler i OMF utstedt av andre banker. Utviklingen i boligprisene har dermed stor betydning både for bankenes kreditt- og likviditetsrisiko.

Finanstilsynets stresstest for 2019 viser at mange banker kan bli hardt rammet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Sannsynligheten for at scenarioet skal inntreffe er lav, men det er ikke urealistisk.

- Finanstilsynets stresstest viser at flere banker ikke vil tilfredsstille de regulatoriske kravene til kapitaldekning ved utgangen av perioden. Beregningene understreker behovet for å opprettholde kapitaldekningen i bankene, sier Baltzersen.

Klimarisiko

Finansmarkeder og finansforetak påvirkes av både fysiske klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Risikoen for finansiell ustabilitet avhenger av hvor brått klimaendringer inntreffer og hvor raskt en omstilling til en lavutslippsøkonomi skjer. Integrasjon av klimarisiko i tilsynsvirksomheten står høyt på agendaen hos finanstilsynsmyndigheter internasjonalt, og det arbeides med å utvikle tilsynsverktøy for å følge opp klimarisiko. Finanstilsynet deltar i dette arbeidet, blant annet gjennom det europeiske tilsynssamarbeidet og i Network for Greening the Financial System (NGFS).

Livsforsikringsforetakene

Livsforsikringsforetakenes soliditet er styrket de siste årene, og foretakene oppfyller Solvens II-kravene som trådte i kraft i 2016. Det har vært utfordrende for foretakene å oppnå garantert avkastning på investeringene som følge av det lave rentenivået. Resultatene av EIOPAs stresstest i 2018 viser at den europeiske forsikringssektoren er sårbar for negativ markedsutvikling.

Pensjonskasser

Nye solvenskrav for pensjonskasser trådte i kraft 1. januar 2019. De nye kravene er en forenklet versjon av Solvens II og skal fange opp risiko i hele virksomheten. Dette vil gi et bedre grunnlag for pensjonskassenes risikostyring og vurdering av kapitalbehov. Samlet sett oppfyller pensjonskassene de nye solvenskravene, men det er store forskjeller mellom foretakene.