Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022

Finanstilsynet har følgende hovedmål for virksomheten:

Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder

Med utgangspunkt i hovedmålet har Finanstilsynet fastsatt seks delmål:

• Solide og likvide finansforetak
• Robust infrastruktur
• Investorbeskyttelse
• Forbrukervern
• Effektiv krisehåndtering
• Kriminalitetsbekjempelse

Målrettet prioritering og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser er viktig for at Finanstilsynet skal kunne bidra til å oppfylle målene for virksomheten. Måloppnåelsen avhenger imidlertid av flere faktorer enn finanstilsyn. Det omfatter både myndighetsutøvelse på andre politikkområder og andre forhold av betydning for norsk økonomi.

Så vel den norske bankkrisen som den internasjonale finanskrisen viste at forebygging av finanskriser ikke kan begrenses til å føre tilsyn med enkeltforetak. Et godt tilsyn må ta hensyn til den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og finansmarkedene.

Et viktig hensyn for Finanstilsynet i årene framover er å gi tilstrekkelig ressursmessig rom for kjernevirksomheten, som er å føre tilsyn med konsesjonspliktig virksomhet.

Finanstilsynet skal søke å holde en forsvarlig aktivitet på alle tilsynsområder. For å bidra til høyest mulig måloppnåelse er enkelte tilsynsområder særlig prioritert:

• Makrotilsyn
• Soliditetstilsyn med finansforetak
• Tilsyn med distribusjon av utlån, pensjons- og fondsprodukter samt andre finansielle instrumenter
• Tilsyn med aktørene i betalings-, handels- og oppgjørssystemene og annen finansiell infrastruktur
• Tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket

Finansmarkedene kan endre seg vesentlig i løpet av strategiperioden, slik at det kan bli nødvendig å endre prioriteringene.

I strategidokumentet gjennomgås sentrale utviklingstrekk og utfordringer for Finanstilsynet. Temaer som omtales, er bl.a. utviklingen i økonomi og markeder, digitalisering, hvitvasking, klimarisiko og ulovlig virksomhet.