God inntjening i norske banker i 2018, svakere avkastning i pensjonsinnretningene
Nyheter
Publisert: 11. mars 2019
Sist endret: 13. mars 2019
Norske banker oppnådde et noe bedre samlet resultat i 2018 enn i 2017, særlig som følge av lave tap på utlån og økte netto renteinntekter. Utlånsveksten til personkunder avtok svakt gjennom 2018, men er fremdeles høy, særlig for forbrukslån. Nedgang i aksjemarkedene svekket den verdijusterte avkastningen i pensjonsinnretningene i 2018, og reduserte resultatene også i skadeforsikringsforetakene.
Bankenes samlede resultat før skatt tilsvarte 1,3 prosent av forvaltningskapitalen i 2018, mot 1,2 prosent året før. Egenkapitalavkastningen økte fra 11,4 til 11,5 prosent. Resultatforbedringen forklares i stor grad av svært lave tap på utlån, i hovedsak som følge av betydelige tilbakeføringer av tap på engasjementer mot olje- og offshorenæringen i flere av de største bankene. Til tross for økte tap på forbrukslån i 2018, gikk det samlede tapsnivået for norske banker ned fra 0,2 til 0,1 prosent av utlånene. Bankenes netto renteinntekter økte betydelig, samtidig som driftskostnadene økte svakt. Forholdet mellom bankens driftskostnader og driftsinntekter falt dermed fra 48 til 46 prosent.
Utlånsveksten fra norske banker til personkunder sank gjennom 2018, til en vekstrate på 6,0 prosent ved utgangen av året. Veksten i utlån til bedrifter økte derimot noe de siste kvartalene, til 8,1 prosent. Filialer av utenlandske banker hadde betydelig lavere utlånsvekst til kunder i bedriftsmarkedet enn norske banker.
Veksten i forbrukslån er fremdeles svært høy, til tross for en viss reduksjon i veksttakten de siste kvartalene. Ved utgangen av 2018 var veksten til norske kunder 10,0 prosent. Enkelte norske banker hadde betydelig høyere vekst i forbrukslån til kunder i øvrige nordiske land. 30 prosent av bankenes forbrukslån var til kunder utenfor Norge. Volumet av misligholdte forbrukslån økte i 2018, fra 6,2 prosent til 7,3 prosent av utlånsmassen. Veksten i utlån, og nivået på misligholdte lån i bankenes balanser, påvirkes av bankenes salg av låneporteføljer til finansieringsforetak.
Lavere avkastning på aksjer bidro til at den verdijusterte avkastningen for livsforsikringsforetakene, som også inkluderer urealiserte verdiendringer, ble redusert fra 6,2 prosent til 2,0 prosent i 2018. Bokført avkastning i kollektivporteføljen, som hovedsakelig består av kontrakter med årlig garantert avkastning, var 3,6 prosent, ett prosentpoeng lavere enn i 2017.
Nedgangen i aksjemarkedene bidro også til svakere verdijustert resultat for pensjonskassene. Den verdijusterte avkastningen var -0,1 prosent, en nedgang på nærmere åtte prosentpoeng fra 2017. Aksjeandelen i pensjonskassene er høyere enn i livsforsikringsforetakene, noe som bidrar til høyere verdijustert avkastning i perioder med positiv utvikling i aksjemarkedene og lavere avkasting når aksjemarkedene utvikler seg svakt, slik tilfellet var i 2018.
Reduserte finansinntekter og betydelige værrelaterte erstatningskostnader bidro til et svakere resultat i skadeforsikringsforetakene i 2018. Summen av skade- og kostnadsprosenten (combined ratio), var 90,9 prosent for skadeforsikringsforetakene samlet i 2018, en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2017.
Resultatrapport
Fagkontakt
Abonner på nyheter
Registrer deg for å få nyhetsvarsling når Finanstilsynet publiserer saker du er interessert i.