Oppsummering etter stedlige tilsyn i banker med forbrukslån som hovedprodukt

Tilsynene avdekket blant annet mangler ved bankenes kredittvurdering. Ved vurderingen av kundenes betjeningsevne, tok ikke bankene hensyn til alle relevante utgifter eller de undervurderte utgiftene til livsopphold. I mange tilfeller ble heller ikke retningslinjenes forutsetning om 5 års avdragstid for nedbetalingslån fulgt.

- Kunder som i henhold til Finanstilsynets retningslinjer ikke burde fått forbrukslån, fikk likevel inn­vilget lån, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. 

Tilsynene avdekket også at flere av bankene underveis i en søknadsprosess aktivt tilbyr kunder høyere lån enn det de opprinnelig søkte om, noe som etter Finanstilsynets vurdering ikke er i tråd med god forretningsskikk.

I merknadene til bankene, peker Finanstilsynet på bankenes ansvar for å følge opp at agenter opptrer i tråd med regelverket som bankene er underlagt.  Det forventes at bankene på en systematisk måte kon­trollerer agentenes virksomhet, herunder markeds­føring.

Tilbudet av usikret kreditt gir forbrukerne mulighet til å jevne ut forbruket over tid, men slike lån kan også skape betydelige problemer for forbrukere som får lån som de senere ikke kan betjene. Det er viktig at bankene ivaretar forbrukernes interesser ved å foreta gode kredittvurderinger og ikke gir lån utover det kunden faktisk har søkt om. Finanstilsynet er bekymret for utviklingen i mislighold i bankenes utlånsporteføljer.

- Utviklingen viser at en betydelig andel av bankenes kunder selv i gode tider får problemer med å betjene lånene bankene innvilger, sier Baltzersen. 

Ved et tilbakeslag i norsk økonomi vil ­bankene være ekstra utsatte. Selv om omfanget av forbrukslån fortsatt utgjør en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, mener Finans­tilsynet at den sterke veksten i forbrukslån bidrar til å øke hus­holdningenes sårbarhet og til å forsterke effekten av et eventuelt tilbakeslag i økonomien. 

Etter Finanstilsynets vurdering, er det betydelig tapsrisiko knyttet til bankenes virksomhet. Flere av bankene har omfattende virksomhet i utlandet og planlegger å ekspandere ytterligere. Høy utlånsvekst og satsing i markeder utenfor Norge bidrar, i tillegg til økt risiko for utlånstap, til operasjonell risiko.

Finanstilsynet vil gjennom tilsynsvirksomheten fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot banker som opererer innen forbrukslånssegmentet, og vil gjennom risiko- og kapitalvurderingsprosessene (SREP) fastsette kapitalkrav som gjenspeiler risikoen i virksomheten.