Finansielt utsyn - juni 2020

Utbruddet av covid-19 og tiltak for å begrense spredning av viruset utløste i løpet av kort tid omfattende finansuro og kraftig fall i den økonomiske aktiviteten i flere land. Oljeprisen falt markert, og arbeidsledigheten økte svært raskt til historisk høye nivåer. De siste ukene har myndighetene, både i Norge og i flere andre land, gradvis redusert de inngripende smittevernstiltakene. Virksomheter har kunnet gjenåpne, og mange har kommet tilbake i arbeid. Det er likevel stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover.

- Selv om krisens dybde og varighet er usikker, må det tas høyde for at bankene kan få betydelige utlånstap i tiden framover når husholdninger og bedrifter ikke har tilstrekkelige inntekter til å betjene lånene og panteverdier faller, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Koronakrisen har allerede påført mange enkeltpersoner og bedrifter store inntektstap. Det gjelder også i Norge, selv om staten i stor grad har båret inntektstapet ved å kompensere berørte personer og bedrifter. Norge har stort handlingsrom i finanspolitikken som kan brukes til å dempe tilbakeslaget i økonomien. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at staten skal holde oppe aktivitet og kompensere inntektstap i sektorer som møter varige produksjons- og inntektstap som følge av strukturelle endringer. Fortsatt rekordlav rente vil gjøre det lettere å betjene lån, men det kan ikke forhindre at mange låntakere som opplever varig inntektssvikt, vil misligholde sine betalingsforpliktelser.

Norske banker har et godt utgangspunkt for å bære økte utlånstap. Inntjeningen før tap, som er førstelinjeforsvaret, er god, og bankene er solide etter å ha bygd opp egenkapital i årene etter den internasjonale finanskrisen.

- For å unngå at det økonomiske tilbakeslaget skal bli forsterket av manglende finansieringsmuligheter, er det viktig at bankene har nok egenkapital til å bære store utlånstap og samtidig yte nye lån til kredittverdige bedrifter og husholdninger, sier Baltzersen.

Bankenes kapital avgjør deres evne til å bære risiko. Lavere kapitalkrav kan bidra til å øke bankenes risikoappetitt og dermed utlånsvilje, men dersom lavere kapitalkrav bidrar til utbytter og annen utdeling av egenkapital, svekkes bankenes evne til å yte nye lån.

- I lys av den store usikkerheten og de betydelige utlånstapene som kan komme, er det avgjørende at bankene i tiden framover beholder egenkapitalen og ikke deler denne ut i form av utbytter mv., sier Baltzersen.

Høy gjeldsvekst gjennom mange år har gjort at husholdningenes gjeldsbelastning ved inngangen til krisen var svært høy og sårbarheten for inntektsbortfall tilsvarende stor. I tillegg har boligprisene steget mye og økt fallhøyden dersom krisen etter hvert fører til et omslag i boligmarkedet. Selv om myndighetenes omfattende tiltak og et generelt godt utbygget økonomisk sikkerhetsnett vil dempe konsekvensene av krisen, kan mange husholdninger bli hardt rammet.

Ved utgangen av første kvartal 2020 var omfanget av forbrukslån til norske kunder i de foretakene som inngår i Finanstilsynets kartlegging, nesten 10 prosent lavere enn ett år tidligere. Omfanget av misligholdte forbrukslån har samtidig økt markert. Inntektsbortfall som følge av koronakrisen øker faren for at sårbare husholdninger har eller tar opp forbrukslån som de ikke vil være i stand til å betjene.

Finanstilsynets stresstest for 2020 tar utgangspunkt i de utfordringene pandemien og oljeprisfallet skaper for norsk økonomi. To mulige scenarioer er utarbeidet med ulike forutsetninger om pandemiens forløp og innretningen av tiltak. I det ene scenarioet forutsettes det at nedstengningen av norsk næringsliv i stor grad er opphevet ved inngangen til tredje kvartal. I det andre scenarioet er konsekvensene for norsk økonomi større og varer lenger. Begge scenariene viser vesentlige tap i bankene. I det mest alvorlige scenarioet faller kjernekapitaldekningen i bankene sterkt, og en rekke banker vil ikke tilfredsstille de regulatoriske kravene til kapitaldekning ved utgangen av stressperioden. Forbrukslånsbanker blir særlig hardt truffet.

Livsforsikringsforetak og pensjonskasser har store verdipapirbeholdninger og ble umiddelbart truffet av markedsuroen. Verdien av aksjebeholdningen falt mye og raskt i første kvartal, samtidig som økte kredittpåslag ga et umiddelbart fall i verdien på foretaksobligasjonene. De svake vekstutsiktene har bidratt til svært lave lange renter, som øker nåverdien av framtidige forpliktelser og på lengre sikt vil gjøre det vanskeligere å oppnå meravkastning for pensjonskasser og livsforsikringsforetak med stor andel garanterte produkter solgt til privat sektor.

Markedsuroen påførte også skadeforsikringsforetakene betydelige investeringstap i årets første kvartal. Skadeforsikringsvirksomhet vil også bli berørt av koronakrisen gjennom økte erstatninger, blant annet knyttet til reiseforsikringer. I tillegg kan det økonomiske tilbakeslaget bidra til lavere premieinntekter.

De lave rentene øker faren for at privatpersoner i større grad tilbys sparing i mer komplekse produkter med underliggende høy risiko. Finanstilsynet vil ha særskilt oppmerksomhet mot markedsføring av alternative spareprodukter i tiden som kommer.