Finansielt utsyn – desember 2020

Nyheter

Publisert: 2. desember 2020

I Finansielt utsyn understreker Finanstilsynet at banker og forsikringsforetak må ta høyde for at det fortsatt er stor usikkerhet om koronapandemiens videre forløp og økonomiske virkninger. Bankenes utlånstap har økt som følge av krisen, men økningen er så langt moderat og i stor grad knyttet til oljerelaterte engasjementer. Ettersom store deler av næringslivet er påført vesentlige inntektstap, er det en risiko for at latente tap kan være undervurdert i bankenes tapsavsetninger. Høye boligpriser og høy gjeldsbelastning i husholdningssektoren utgjør en betydelig systemrisiko. Til tross for krisen, har boligprisene økt mye de siste månedene, og veksten i husholdningenes gjeld har tiltatt, blant annet drevet av rekordlav rente.

Norge opplevde i likhet med resten av verden en brå og kraftig økonomisk nedgang da koronapandemien i vår utløste strenge smitteverntiltak med omfattende nedstengninger. Lavere smitte ga grunnlag for en gradvis gjenåpning av samfunnet gjennom sommeren. Utover høsten har flere land igjen opplevd en sterk økning i antall smittede personer.

- Den videre utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi er usikker og vil i stor grad avhenge av utviklingen i smitten. Tilgang til vaksiner vil etter hvert gi grunnlag for å avvikle inngripende smitteverntiltak. Det vil likevel kunne ta lang tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på samme nivå som før pandemiutbruddet. Enkelte næringer kan også stå overfor varige endringer i etterspørselen. Banker og forsikringsforetak må derfor ta høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er på et svært høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land, og utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi. Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt noe de siste årene, men har økt igjen siden i sommer. Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende andel av nye boliglån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld i forhold til inntekten. Flere har også høye boliglån relativt til boligens markedsverdi.

Boligprisene falt noe i både mars og april 2020, men årsveksten har etter det tatt seg opp. I oktober var tolvmånedersveksten 7,1 prosent. Det er klart høyere enn de siste årene. Lavt rentenivå, økte boligpriser og svakere inntektsutvikling i husholdningene kan føre til at husholdningenes samlede gjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere i tiden framover.

- Høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Omfanget av forbrukslån, som i mange år hadde en kraftig vekst, er nå sterkt fallende. Dette kan ha flere årsaker. Ved siden av det økonomiske tilbakeslaget har trolig innføringen av gjeldsregistre bidratt. Flere lånesøknader fra kunder med svak betjeningsevne blir nå avslått, ettersom foretakene har bedre oversikt over kundens økonomi. Samtidig har andelen misligholdte forbrukslån fortsatt å stige.

Norsk næringsliv er i ulik grad rammet av koronapandemien, smittevernstiltakene og fallet i oljeprisen. Omfattende myndighetstiltak har bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe og begrenset inntektstapet for de deler av næringslivet som har vært særlig rammet. Utsatte skatte- og avgiftsbetalinger og avdragsutsettelser i banker har gitt mange bedrifter bedre likviditet.

Bankenes regulatoriske kapitaldekning er høy og har økt det siste året. En vesentlig del av denne økningen skyldes imidlertid regelverksendringer som ikke medfører en reell bedring i bankenes soliditet. Erfaring fra tidligere kriser har også vist at det kan ta tid før utlånstapene fullt ut blir bokført i bankenes regnskap. Bankene må derfor ta høyde for at utlånstapene kan øke betydelig framover.

- Den store usikkerheten tilsier at bankene bevarer egenkapitalen ved å holde tilbake overskudd, slik at de er i god stand til å yte lån til kredittverdige kunder også i en situasjon med store utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Pensjonsinnretningenes resultater ble sterkt påvirket av fallet i aksjekurser våren 2020. Etterfølgende sterk kursoppgang bedret foretakenes resultater noe, men avkastningen på kollektivporteføljene etter tredje kvartal er fortsatt svakere enn i samme periode i 2019. Rentefallet gjør det krevende å oppnå meravkastning på produkter med rentegaranti. Pensjonsinnretningene har store investeringer i næringseiendom. Redusert etterspørsel etter kontorer, hotellovernattinger og til dels butikklokaler svekker løpende inntjening i næringseiendomsselskapene og kan føre til lavere eiendomsverdier.

Fra 2021 vil 1,5 millioner nordmenn som har innskuddspensjon, få egen pensjonskonto. Målet er å gi den enkelte bedre oversikt over egen pensjon og lavere totale kostnader. Ordningen kan føre til skjerpet konkurranse med lavere priser i innskuddspensjonsmarkedet. Innføringen kan medføre flytting av aktiva i et betydelig omfang mellom ulike forvaltere av pensjonsprodukter, og det er viktig at foretakene har god infrastruktur på plass til å håndtere denne flyttingen uten forsinkelser og med minimal operasjonell risiko.

I skadeforsikringsforetakene er lønnsomheten samlet sett god, til tross for at enkelte foretak i år har hatt økte utbetalinger til reiseforsikring. En gunstig vinter samt koronarelatert reduksjon i bilreiser og rushtrafikk har bidratt til bedre lønnsomhet innen bilforsikring.

Parisavtalens mål om å begrense klimaendringene krever en fundamental omlegging av energibruken globalt. For finansforetak og investorer er det viktig med god innsikt i bedriftenes eksponering mot overgangsrisiko. Finanstilsynets kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering viser at norske foretak i liten grad informerer om risikoen for endringer i framtidige resultater som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn. Finanstilsynet vil følge opp foretakenes bærekraftsrapportering framover.

Internasjonalt pågår det en rekke prosesser for å etablere klassifiseringssystem for grønne investeringsprodukter og sikre nødvendig informasjon til investorer og långivere.

- Finanstilsynet vil bidra til at relevant EU-regelverk gjennomføres i norsk rett og vil følge opp aktørenes tilpasninger til nytt regelverk på området, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.