Finanstilsynet foreslår ny utlånsforskrift

Den samlede gjelden i norske husholdninger er på et høyt nivå målt som andel av disponibel inntekt, både historisk og sammenlignet med andre land. En stor del av den samlede husholdningsgjelden er i husholdninger med svært høy gjeldsgrad.

Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet. Konsentrasjon av opplåning i sårbare husholdninger bidrar særlig til denne risikoen.

Det er fare for at gjeldsgraden vil øke i årene framover og at mange husholdninger tar opp store lån, blant annet fordi rentenivået er svært lavt og høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet for å ta opp ytterligere lån med pant i bolig.

Lån til husholdninger med pant i annet enn bolig er ikke omfattet av gjeldende boliglånsforskrift eller forbrukslånsforskrift. Det er imidlertid den samlede gjelden til husholdningene og fordelingen av denne mellom husholdninger som først og fremst har betydning for finansiell stabilitet. Husholdningers lån med pant i biler og fritidsbåter mv. utgjør, på linje med usikret kreditt, en liten del av den samlede husholdningsgjelden. Slike lån, som låntakeren ofte har sammen med annen gjeld, kan likevel bidra til en betydelig risiko hos sårbare husholdninger og har dermed også betydning for finansiell stabilitet.

Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig. Finanstilsynet tilrår videre at kravene i gjeldende boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger. Dette kan mest hensiktsmessig oppnås ved å stramme inn på kravet til låntakerens maksimale gjeldsgrad og bankenes adgang til å fravike forskriftens krav i enkeltsaker.

Finanstilsynet foreslår blant annet følgende endringer:

• Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
• Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
• Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).
• Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.
• Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.

Regulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak. Forskriftens omfang og varighet bør baseres på forholdsmessighet og tilpasses den underliggende risiko reguleringen skal bidra til å redusere. Etter Finanstilsynets vurdering vil de foreslåtte kravene i forskriften innebære en moderat innstramming i bankenes utlånspraksis, som er godt tilpasset hensynet til finansiell stabilitet under de rådende økonomiske forhold. Finanstilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i husholdningenes gjeld og hensynet til finansiell stabilitet skulle tilsi det.

Bakgrunn
Finansdepartementet ba Finanstilsynet i brev av 24. april 2020 om å vurdere bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene og husholdningenes bolig- og forbruksgjeld, og hvordan forskriftene har påvirket utviklingen. Finansdepartementet ba Finanstilsynet vurdere om hensynet til finansiell stabilitet tilsier at dagens forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis bør videreføres etter 31. desember 2020. Finanstilsynet ble spesielt bedt om å vurdere om reglene bør utvides til å omfatte lån som i dag ikke er omfattet av reglene, hvor lenge en eventuell ny midlertidig regulering skal vare, og om kravene til finansforetakenes utlånspraksis bør samles i én forskrift.