Finansielt utsyn - juni 2021

Realøkonomien og finansmarkedene

Siden mars 2020 har utviklingen i norsk og internasjonal økonomi vært preget av koronapandemien og tiltak for å begrense smitte. Næringer berørt av nedstengninger opplevde kraftig fall i produksjon og sysselsetting. Nedgangen i BNP var historisk stor, men mer moderat i Norge enn i mange andre land. Omfattende myndighetstiltak har dempet nedgangen.

– Vaksinasjon av befolkningen bidrar til at smitteverntiltak etter hvert kan trappes ned og dermed til økt aktivitet i næringer som er omfattet av myndighetenes restriksjoner. Det er likevel betydelig usikkerhet om den videre utviklingen i pandemien og dens effekt på realøkonomien, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

– Høy gjeldsbelastning i husholdningene og høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi. Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger har tiltatt. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt de siste årene. Mange husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon, sier Morten Baltzersen.

Prisene på næringseiendom har økt mye over mange år. Høye næringseiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Endringer i forbruksmønstre og andre langtidseffekter av pandemien kan gi redusert etterspørsel og verdifall i ulike deler av markedet. Norske finansforetak har stor eksponering mot næringseiendom.

Norske banker har historisk tapt vesentlig mer på utlån til norske ikke-finansielle foretak enn på utlån til husholdninger. En analyse gjort av Finanstilsynet basert på regnskapsdata for norske foretak tyder på at en økende andel av utestående gjeld er i foretak med svak betjeningsevne. Antall konkurser avtok i 2020, men vil kunne øke etter hvert som myndighetenes støttetiltak avvikles.

Prisene på aksjer og obligasjoner i norske og internasjonale finansmarkeder steg raskt etter markedsuroen og det kraftige prisfallet i mars 2020. Aksjeprisene har i 2021 nådd nye toppnoteringer i mange land. Risikopremiene på bank- og foretaksobligasjoner er nå i mange tilfeller lavere enn før pandemien, og verdsettingen er høy i flere markeder. Utviklingen må ses i lys av omfattende finans- og pengepolitiske stimulanser i mange land, herunder sentralbankers obligasjonskjøp.

– Den siste tiden har prisene på viktige råvarer økt kraftig. Det rapporteres om økende mangel på innsatsfaktorer, og fraktkostnader har steget. Kapasitetsskranker i viktige markeder og økt inflasjon kan gjøre det nødvendig å stramme inn den økonomiske politikken raskere enn ventet. Risikopremier kan også øke fra dagens svært lave nivå og føre til kraftig prisfall på aksjer, obligasjoner og fast eiendom, sier Baltzersen.

Bankene

Bankenes resultat og egenkapitalavkastning gikk ned i 2020, men lønnsomheten var fortsatt god. For 2020 under ett var de bokførte utlånstapene de høyeste siden bankkrisen på 1990-tallet, men likevel lavere enn fryktet tidlig i pandemiforløpet. Tapene var særlig høye på utlån til bedrifter i olje- og offshoresektoren, som på grunn av stor overkapasitet og svak lønnsomhet var tapsutsatt også før pandemien. Tall for første kvartal 2021 viser økt inntjening som følge av lavere bokførte utlånstap.

Norske bankers kapitaldekning økte i 2020 som følge av tilbakeholdte overskudd. Finansdepartementet har på bakgrunn av en anbefaling fra Det europeiske systemrisikorådet bedt norske banker om å være tilbakeholdne med å dele ut utbytte som følge av fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Departementet uttrykte en forventning om at bankene ut september 2021 holder samlede utdelinger for resultatårene 2019 og 2020 innenfor 30 prosent av kumulert årsresultat i disse to årene. Bankene har i første halvår 2021 holdt utbyttebetalingene innenfor denne rammen. I mange banker har styret samtidig fått fullmakt til å foreta ytterligere utdelinger i fjerde kvartal 2021.

Finanstilsynets stresstest for 2021 viser at mange banker kan bli hardt rammet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. I stresscenarioet forutsettes at globale kapasitetsproblemer på tilbudssiden og oppdemmet etterspørsel som følge av nedstengningstiltakene, fører til økt inflasjon og høyere styringsrenter internasjonalt. Dette medfører økt inflasjon og rente også i Norge. Pengemarkedsrenter og risikopremier stiger, og verdipapir- og eiendomspriser faller kraftig. Prisstigningen forblir høy, og rentenivået avtar først mot slutten av framskrivingsperioden. Dette fører til kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten og betydelige utlånstap.

– Finanstilsynets stresstest viser viktigheten av at bankene oppretteholder soliditeten som er bygget opp de siste årene, sier Baltzersen.

Etter flere år med sterk vekst har omfanget av forbrukslån falt de siste par årene. Myndighetstiltak, blant annet forskriftsregulering av utlånspraksis og etablering av gjeldsregistre, har bidratt til nedgangen. Kvaliteten på bankenes forbrukslånsporteføljer er imidlertid kraftig forverret, og andelen misligholdte forbrukslån var høy ved utgangen av første kvartal 2021. Andelen har økt markert de siste årene til tross for at bankene har solgt misligholdte lån til inkassoselskaper. Det er fare for økte tap på forbrukslån i årene fremover.

Husholdningers eksponering i aksjemarkedene

Både i Norge og internasjonalt er det et stigende antall husholdninger som investerer direkte i aksjemarkedene. Økningen er særlig sterk blant de yngre. Som et resultat av økte aksjeinvesteringer, pensjonssparing og tegning i aksjefond er norske husholdningers aksjeeksponering doblet siden 2015.

– Det siste året har en vesentlig andel av noteringene i det norske markedet vært gjennomført av relativt nyetablerte foretak. Slike noteringer kan bidra til å øke disse foretakenes tilgang på risikokapital, men det er betydelig risiko forbundet med investeringer i nystartede selskaper. Tilretteleggere, handelsplass og andre profesjonelle aktører bærer derfor et stort ansvar for å sikre at relevant risiko er formidlet til mulige investorer. Investorbeskyttelsen er særlig viktig for forbrukere, som ikke har de samme forutsetninger for å vurdere investeringsrisikoen som profesjonelle investorer, sier Baltzersen.

Forsikringsforetak og pensjonskasser

Livsforsikringsforetak og pensjonskasser har store verdipapirporteføljer, og det var betydelige variasjon i avkastningen gjennom 2020. Samlet sett er foretakenes solvenskapitaldekning, etter fullt innfaset Solvens II, noe svekket sammenlignet med før pandemien.

Skadeforsikringsforetakene er også påvirket av koronapandemien. Finansinntektene falt i 2020, men resultatet av forsikringsdriften økte. Dette har til dels sammenheng med nedgang i biltrafikk, hurtig avverging av vann- og brannskader grunnet økt tilstedeværelse i hjem og fritidsbolig, og redusert reisevirksomhet.

Klimarisiko

– Klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer en betydelig omstilling av økonomien, med økonomiske tap i næringer og virksomheter som påvirkes negativt av endringene. Det kan også påføre finansforetakene tap. Finanstilsynet forventer at finansforetakene i sine risikostyringssystemer dekker alle vesentlige risikoer, herunder klimarisiko, sier Baltzersen.

En viktig funksjon for finansforetakene og verdipapirmarkedene er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Manglende enhetlig informasjon om klimaeffektene ved ulike investeringsprosjekter og om foretaks eksponering mot klimarisiko svekker finansmarkedenes muligheter til å prise klimarisiko riktig, og kan føre til redusert effektivitet i kapitalallokeringen. Finanstilsynet har det siste året gjennomført kartlegginger av hvordan foretak arbeider med klimarisiko og bærekraft. Selv om mange foretak har styrket dette arbeidet vesentlig, er det et hovedinntrykk at arbeidet må intensiveres for å etterleve nye EU-krav som forventes å bli gjennomført i norsk rett innen kort tid.