Finansielt utsyn desember 2022

Krisen i energimarkedene og forstyrrelser i forsyningskjedene har sammen med høy etterspørsel etter varer og tjenester bidratt til kraftig økning i konsumprisveksten globalt. Sentralbanker i flere land har satt styringsrentene markert opp og varslet ytterligere renteøkninger. I tillegg strammes pengepolitikken inn ved at sentralbankene bygger ned sine obligasjonsbeholdninger.

Det er økt fare for at økonomien skal stagnere samtidig som inflasjonen holder seg høy, såkalt stagflasjon. Ved stagflasjon vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester.

Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid og betydelig mer enn disponibel inntekt per innbygger. De siste månedene har det vært det vært et markert omslag i boligmarkedet. Renteoppgang og økonomisk usikkerhet innebærer økt risiko for et kraftig boligprisfall.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene. Kun en liten andel av husholdningenes gjeld har fast rente. Økt rentenivå vil dermed slå raskt ut i økte renteutgifter.

– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Prisene på næringseiendom har økt markant gjennom det siste tiåret som følge av vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Bankene har store utlån til næringseiendomsselskaper. Historisk har banker både i Norge og internasjonalt tapt mye på utlån med pant i næringseiendom i perioder med dype nedgangskonjunkturer.

– Kraftig renteoppgang og økte risikopremier kan føre til et betydelig prisfall på næringseiendom og økt kredittrisiko for bankene. Det er også mye gjeld i næringseiendomselskapene som forfaller de neste årene, og som innebærer en betydelig refinansieringsrisiko, sier Baltzersen.

Norske banker tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene. Lønnsomheten er god og har steget siden 2020, blant annet som følge av lave utlånstap. Høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden framover.

Stresstesten av norske banker som Finanstilsynet la fram i juni, og den oppdaterte stresstesten som legges fram nå, viser at tapene kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.

– God soliditet er avgjørende for bankenes robusthet mot økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider. Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene, sier Baltzersen.

Krigen i Ukraina og flere angrep på infrastruktur i Europa, samt generell geopolitisk usikkerhet, stiller økte krav til kriseberedskap også i finanssektoren. Risikoen for større cyberhendelser med alvorlige konsekvenser har økt. Slike hendelser kan ha store konsekvenser for finansiell infrastruktur, særlig om de rammer kritiske funksjoner i det finansielle systemet.